Påskeoster trenger du uansett om du drar på tur eller ei. De fleste blir hjemme. Men det er lov å kose seg der også. Her hvor jeg sitter er det endelig blitt vår i luften. Det surkler og renner, solen varmer innimellom og snøen er usigelig skitten. Det hører med, det er slik våren er, i hvert fall når vi har hatt så mye snø som i år. Vi hadde noen flotte dager på fjellet i vinterferien, så det blir det ikke i påsken. Men ost må vi ha. Ostene jeg vil anbefale synes jeg passer fint til våren, tre som du opplagt forventer å finne her inne, samt ein du aldri skulle tru jeg ville anbefale.
Påskeoster er vårlige oster
Vi begynner med en klosterost, rett nok ikke det vi forbinder med klosteroster, de lett stinkende rødkittostene. Nei, her er vi over på en lett og flott sauemelksost med behagelig smak av timian. Lingot St Nicolas de la Monastère, tror jeg den heter med sitt fulle navn. Som oftest brukes bare Lingot St Nicolas. Kommer fra et gresk-ortodoks kloster i Hérault. De franskkunnige vil vite at lingot betyr barre, altså som i gullbarre. Det henviser altså til formen. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke vet hvor store gullbarrer er, men Lingot St. Nicolas er ganske liten, bare 80 gram, så ta med det i beregningen, du kan trenge mer enn én. Ystes for øvrig av broder Gabriel og i tilfelle du lurer på det så er den greskortodokse påsken en uke etter vår. Der fikk du et aldeles gratis spørsmål til påskequizzen også. Med sauemelk tilgjengelig skulle en jo tro de ystet en feta-type, men det gjør de altså ikke. Sett deg i solveggen og nyt den med et glass hvitvin, gjerne Sauvignon blanc, eller dersom du ønsker å være lokal så kan du prøve en Ormarine Picpoul de Pinet 2017.Bos Fjelltopp
Det ligger selvsagt litt symbolikk i dette valget da. «Alle» skal jo på fjellet. Nå er det ikke mye ved denne osten som minner om en fjelltopp, det er vel heller de slake, flate viddene. Men uansett, god er den. Frisk og flott og ystet med kanskje noe av Norges beste geitemelk. Osten kommer fra Høg-Jæren og det er nå noe kulturelt over det. Jæren er ganske flatt, så når du får løftet deg opp fra flatene langs med jærstrendene så blir det naturlig nok Høg-Jæren, uten at høydene er svimlende av den grunn. Langt fra. Gjennom Undheim og litt forbi Garborgs Knudaheio så er du ved ysteriet med sine skarve 14 kvadratmeter hvor det trylles fram så mange flott oster. Flott og skrukkete på utsiden, kremete, men ganske kompakt på innsiden. Litt rennende under skorpen, bare den får litt tid på seg. Ikke mye lokal drikke å anbefale til denne, men det fungerer fint med samme viner som nevnt over.
Et litt rimeligere alpealternativ?
Skal du på tur så trenger du en litt fastere ost også. Mye å velge mellom. Nå vil jeg si at skal du til Hallingdal eller over Lesja så er det å anbefale et stopp på Hol ysteri eller Avdemsbue for å handle med litt lokal ost. Når det er sagt, så vil jeg en tur til alpene, de franske. Det er Savoie. Der ystes en av mine avbsolutte favoritter; Beaufort. Ta gjerne med den et godt stykke Beaufort d’Alpage Chalet på tur, du kommer ikke til å angre. Men den begynner å bli så dyr at det popper opp andre alternativer. Abondance er et slikt alternativ. Flatt hjul med konkave sider. Også fra Savoie og en ost som begynner å komme fram i lyset etter å ha levd i beaufortskyggen lenge. Søtlig i smaken med fine nøttetoner. Har den bra alder, så får du også noe knusp mellom tennene, det er alltid stas.
Til denne går det meste av vin. Kanskje litt spesielt å be deg ta med vin fra Savoie også på fjellet. Her passer rødvin fint og gjerne hvitvin på chardonnaydruen. Men savoaiske Nicolas Gonin har både en rød og en hvit variant som funker flott til osten. Men det er kun to pol i Oslo som har den røde Isère Persan og ingen den hvite Altesse Isère, dessverre. Og nå er det litt sent å bestille. Så slik er det. Neste gang. Kanskje.
Dette var tredje vers, så kommer …
Dette er ikke noe jeg skal bruke mye tid på, men min kilde som skriver om ost og bor i Napa, California (sukk!) har beskrevet en så inderlig vårlig oppskrift i all sin enkelhet. Asparges og Ricotta. Nå er vi inne i primørenes tid og den eurpeiske aspargesen har kommet. Om du bruker hvit eller grønn er vel hipps om happ, jeg anbefaler grønn, rett og slett på grunn av fargene. Jeg har det ikke med å stjele oppskrifter eller noe annet heller, så jeg sender deg direkte til Janet Fletcher og hennes Planet Cheese, så kan du lese oppskriften der. Bare nevne at, som hun også bruker litt tid på, det er mye dårlig industriricotta der ute, som har mer tilsetningsstoffer enn godt er. Aspargesen er jo så flott, da fortjener den ekte Ricotta ved sin side. Hun sier ikke noe om drikkefølge. Jeg tenker at har du først tatt med deg Sancerre eller annen Sauvignon blanc til fjelles, så bruk den. Det er vel førstevalget til asparges uansett.
God tur om du skal på tur. God påske i hvert fall.