Lite visste jeg at jeg hadde med en ukjent perle i kofferten hjem fra Jura og Sveits. Men det hadde jeg altså. Det var veldig mye god ost i den kofferten, men noen ganger kjøper jeg litt på måfå og blir skuffet, eller som denne gangen; gledelig overrasket. Den overraaskelsen heter Fleurette, Tomme de Vache au lait Cru. Fra Michel Beroud i Rougemont, Sveits. Au lait cru betyr da at den er upasteurisert.
Tomme = liten og myk
I motsetning til Frankrike så er Tomme ofte en liten og myk ost i Sveits. Opprinnelig gjerne ystet i små mengder på rester av melken som ble til overs fordi det ikke ble nok til en av de tradisjonelle store faste ostene. Skal du lage en ost på en 100 kilo så trenger du rundt regnet ca 1000 liter melk, og da er det ikke usannsynlig at det blir noen rester, som sveitserne altså brukte til å yste små, myke oster som de kalte Tomme ett eller annet.
Nå skal det sies at disse Tomme’ene ofte er av sånn måtelig kvalitet. Et hederlig unntak er altså Michel Beroud. Det er et cooperativ, og etter hvert et ganske moderne som yster av rundt 650 000 liter melk.
Smak og utsjånad
Det er en mild og fin ost, litt syrlig melke/fløtesmak. Nå på enden av det som er definert som holdbarhetstiden har den et lite bitt bak i ganen. Sjarmerende det, viser at det er liv i osten. Såpass myk at den går over i det lett rennende om den får litt tid på kjøkkenbenken.
Det er en hvitmuggost, men skorpen er ganske jevnt off-white, så en kan bli ledet til å tro at her har det vært noe vasking med i bildet. Men det har det ikke.
Dra til Genève
Dette er ikke en ost som er tilgjengelig i Norge så vidt jeg vet. Det kunne den godt ha vært, for den passer mange ganer vil jeg tro. Mitt eksemplar er kjøpt hos Caviar House på flyplassen i Genève. Har for øvrig bra med ost der til en flyplassbutikk å være. Caviar også om du lurer, det er tross alt Genève.
Å drikke til
Her hjelper det godt med sveitsisk vin, hvitt fra Valais er mitt forslag. Det er gjerne av druen Fendant det. Står på etiketten.
God tur til Genève.
Inspirasjon og noen fakta til denne posten har jeg fra bloggen Sue Style on Food, Wine & Travel