Jaggu fikk han ikke «lurt» meg gitt. Jeg er selverklært motstander av smakstilsatte oster. Altså slikt som for eksempel karve eller hva man måtte finne på å putte inn i osten av mer eller mindre døde smakselementer. Når jeg sier det så er det i kontrast til blåmugg som også tilsettes og definitivt setter sitt preg på osten, men det er levende greier. Så har vi oster som er vasket i diverse, enten det er øl, brennevin, vin eller saltvann og det er også OK for det skal i utgangspunktet hindre en type vekst og fremme en annen.
Fredagstur
Men på tur innom Gutta i dag fikk nå Joachim meg til å smake Erborinato Gialloblu, marmorert gul og blå betyr det. En italiensk blåmuggost som er smaksatt med safran. Safran er jo flott og dyrt. Ikke at det nødvendigvis skal blandes i ost for det. Jeg er mer på Paella. Men det viser seg å være en vellykket kombinasjon dette her. Osten har en fin smak med hint av safran naturlig nok; starter ut ganske mild og så gir den beskjed bakover i ganen. Veldig kremet i konsistensen, men også markant finkornet.
Skinnet bedrar
Mitt eksemplar ser støgg ut, som du kan se på bildet. Ikke noe i nærheten av det glansbildet Gutta har på sin Facebook-side. Men det er nå smaken som er viktigst. Skorpen kan du trygt skjære bort, til og med produsenten sier du ikke skal spise den.
Fakta
Den er laget av pasteurisert kumelk med innblanding av ca. 30% geitemelk. Deretter blir den lagret i utendørs kjellere. Kommer fra et lite familiedrevet meieri, La Casara, i en liten landsby som heter Brenton nord-øst for Verona. Fint område det. En reise verd. De yster flere oster, også upasteuriserte, samt at de har avdeling som lager salami!!
Flott med noen dråper akasiehonning til, på godt landbrød.
Å drikke til
Til blåmuggoster drikker vi som oftest søte hvite viner og da er det naturlig å anbefale en lokal og særdeles god en; nemlig Recioto di Soave. Skal du på død og liv drikke noe rødt og søtt til denne osten så har du alltids Recioto della Valpolicella. Men Recioto di Soave er best.