Det måtte jo skje en dag. Stort sett når jeg kommer over oster jeg ikke har hørt om før, så tenker jeg at den er nok pasteurisert. Og ofte stemmer det. Når det er sagt, det er mange oster jeg ennå ikke kjenner og/eller har smakt. Gruyère France er en av dem. At det attpåtil var noen amerikanere som opplyste meg, gjør vel bare nederlaget komplett. Men slik er det altså. Nå har jeg ikke noen illusjon, og har heller aldri hatt, om at jeg har, eller kommer til å få, komplett kunnskap om alle oster, enten de er franske eller norske for den saks skyld. Til mer man kan, til mer forstår man at man ikke kan, er det noe som heter. Det er en god erkjennelse. Nå når jeg vet om den, så har jeg selvsagt funnet en nettside for kun denne osten. Kun på fransk, men det går.
Nederlaget Gruyère France
Men jeg må innrømme at det gjorde meg sår å oppdage at jeg ikke kjente til Gruyère France. Det er sikkert andre alpeoster jeg ikke kjenner til også, men denne har litt historie, de som yster den, har kjempet en kamp og tapt, selv om de fikk et plaster på såret. Det har vært politikk på høyt internasjonalt nivå, selvsagt. Når alt dette er sagt, så har jeg finlest min ostebøker og kan ikke finne noen referanse til osten, bortsett fra at når jeg vet om den, så finner jeg et lite hint i En Gourmets Guide til Ost. Gruyère de Savoie og Gruyère de Bauges. Bare nevnt i en bisetning. Har ikke sett den i norske butikker, og den var heller ikke i noen ostebutikker i Jura da jeg var der. Litt pussig synes jeg. Nå er det ikke snakk om noen store volumer, rundt 3 000 tonn i året. Men det er en ost med IGP (eller PGI om du holder deg til den engelske varianten).
Historien
Det er litt delte meninger om opphavet til navnet. Gruyère er jo en by i Sveits og det er vel en gjengs oppfatning av at osten, den sveitsiske i hvert fall, henter sitt navn derifra. Men Gruyère er et navn om i mange, mange år har vært brukt på begge sider av grensen. Det kan være fordi en skatteoppkrever fra eldre tider ble kalt gruyer. Skatteoppkrevere har jo satt sitt preg på historien; nok å nevne Reblochon fra delvis samme området.
Etter som landegrensene ble litt tydeligere, konkurransen skjerpet og både politikere og bønder ble opptatt av nasjonalfølelse og identitet uttrykt gjennom sine oster, da ble det en liten ostekrig. Le Gruyère Switzerland har fått sin AOP, men franskemennene ville også ha sin AOP. Lang historie kort; det fikk de ikke. Siden sveitserne hadde sin AOP allerede, så var det visse krav som måtte tilfredsstilles; at Gruyère ikke har hull, mens den franske varianten har. Dernest at den modnes i samme området som den ystes. Gruyère France modnes utenfor området. Da var to viktige kriterier ikke tilfredsstilt, og franskmennene ga opp kampen. Men de fikk sin IGP i 2012. IGP er for øvrig en svakere beskyttelse enn AOP.
Hvor får jeg tak i den?
Neste målet er å få tak i den. Med mindre noen forbarmer seg over meg, må jeg nok vente til oktober da jeg skal til Alsace. Det er en god ostebutikk i Colmar, så jeg får gjøre et dypdykk der.
Å drikke til
Hovedsakelig hvitt tenker jeg. Chardonnay; fortrinnsvis fra Jura, men også moden Chablis og/eller Burgunder. På den røde siden; Burgunder fra Côte de Beaune eller en Cru Beaujolais.