Det er vel ikke akkurat geitost vi forbinder med Burgund. Når det gjelder ost, mener jeg. Da er det helst Epoisse og den nyere Epoisse-lignenede Ami de Chambertin, begge kumelksoster. Men det lages altså hvit geitost, Chèvre-type i Burgund. Charolais heter en av dem og har til og med AOC status. Det kan være at enkelte kaller den Charollais, altså med en ekstra l. Charolais er kanskje mest kjent for å være en kvegtype, men altså også en geitost. Nå er det slik at denne AOC statusen er ganske ny. Den kom i 2010. Dette er en geitost, altså Chèvre. Tradisjonelt har man blandet inn litt kumelk når tilgangen på geitemelk har vært for liten, kanskje særlig mot slutten av året.
Dette har det vært en lang, veldig lang tradisjon for. Noen har sikkert også misbrukt det litt og blandet inn for mye kumelk. Med AOC’en fra 2010 ble det en brå slutt på det. Skal du ha AOC status for osten din må det være ren geitemelk. Punktum. Dette vet jeg ikke, men det nye regelverket har sikkert ført til at noen har valgt å stå utenfor AOC-systemet og følge tradisjonen.
Med eller uten kumelk innblandet, denne geitosten er litt forskjellig fra de andre som gjerne produseres litt lenger vest i Loiredalen. Tørrere og modnes litt lengre med sine 3-4 uker, men kan godt lagres opp mot fire måneder, faktisk. Skorpen er myk, men tørr og med gråaktige, hvite og blå muggflekker. Osten har en litt nøttete smak i tillegg til geit og så har den en fin saltsmak. Kankje litt saltere enn tilsvarende oster fra Loire.
The beauty er jo at denne osten passer perfekt til vinene i Burgund. Denne lille forskjellen i smak og konsistens gjør at det er regionens hvite viner som passer best, altså Chardonnay og ikke Sauvignon blanc. Slik er det. Den tackler også røde burgundere, som for eksemoel Santennay.
Det finnes også andre tilsvarende geitoster i Burgund. Clacbitou er en av dem. Montrachet og Mâconnais er to andre. Om ikke annet kjente vinnavn. Ostene er ikke så berømte. Men de har AOC status.
De er gårdsproduserte disse ostene. Au lait cru; upasteuriserte med andre ord. Men det finnes nok pasteuriserte varianter også, i hvert fall av Charolais, for den kan du få i USA. Makta rår.
Og som du kjører eller sykler langs vinrankene opp og ned mellom landsbyer så vær oppmerksom på små gårdsysterier. Har du en flaske vin i sekken så tror jeg både du og bonden kan få en riktig så munter smaking. Verd et forsøk.
Charolais er normalt tilgjengelig i Norge, men du må til en spesialbutikk. De andre nevnte vet jeg ikke. Jeg skal imidlertid til Burgund senere i år, og da er jeg nyskjerrig på hva annet som finnes ut over Epoisse & co.