Mulig jeg har skrevet dette før, men mitt inntrykk av britiske oster har vært heller labert opp gjennom årene, like til det siste; det vil si de tre-fire siste årene. Jeg har studert der, i Manchester. Bodde i West-Didsbury og ble helt lyrisk her om dagen da jeg tilfeldigvis satt og så på et house hunting-program på BBC der en familie var på husjakt i nettopp West Didsbury; i Burton road. Den har jeg kjørt mange ganger. Der lå det en slakter, en liten Spar som jeg sjelden handlet hos, samt en off-license. Ja, flere andre butikker også. Nok om det, jeg har vel aldri spist så mye ostetoast som i løpet av mine studiedager. Komfyren min hadde eget opplegg for å tilberede ostetoast. Da var det tre oster det gikk i: Cheddar selvfølgelig, Lancashire – jeg studerte jo i Manchester, og så Red Leicester. Det var jo fint med litt farge. Reflekterte nok ikke over det den gang, men den er altså tilsatt annatto og derav den fine oransje fargen.
Britiske oster de siste 30 årene
Det er når jeg leser slikt at jeg innser at det er en god stund siden jeg gikk ut av universitetet. Det forklarer også at jeg ikke har hengt helt med i den mangfoldsutviklingen som har vært der. Jeg har dessverre ikke vært en flittig gjest etter at jeg flyttet hjem. Synd, for jeg synes veldig godt om det britiske. Men altså, og uten sammenligning for øvrig; det er en slags parallell mellom Storbritannia og Norge når det gjelder utviklingen av håndverksysterier. Bortsett fra at mangfoldet nok er enda større i Storbritannia. Tilbudet er blitt så enormt mye mer enn Stilton, Cheddar og Cheshire, samt nevnte Lancashire og Red Leicester.
London i juni
Derfor gleder jeg meg stort til et par dager i London i juni. Virkelig få et dypdykk i britiske oster. Neal’s Yard og Borough market. Fromagerie har jeg hørt litt ymse om, dessuten er jeg mest på jakt etter britiske oster, og da er det kanskje andre som er bedre. Paxton & Whitfield i Jermyn Street for eksempel og Buchanan’s beliggende på Porchester Place. Har ikke vært hos noen av dem tidligere, så jeg vet mer om akkurat det når jeg har vært der.
Få britiske oster i Norge
Hvis vi ser bort fra de store; Cheddar og Stilton, så er utvalget av britiske oster i Norge som nevnt heller magert. Joda, Stichelton til jul og Shropshire Blue. Isle of Mull er rimelig bra tilgjengelig og en særdeles god ost for oss som synes litt fjøs er OK. Tross alt en gårdsost. Men det er så mange andre, og selv om det kommer slengere innimellom, så er det litt for spinkelt, synes jeg.
Gleder meg til Alex James sine oster, til Doddington, Caerphilly, walisiske Hafod Cheddar med en og annen blåmuggåre, sauemelksdiskosen Berkswell, Innes log og en god del andre geitoster. Og dette er bare noe av utvalget hos Neal’s Yard. Det er med andre ord mye ost jeg kan glede meg til. Er du London og litt opptatt av ost, så er det verd å ta et lite dykk inn i det ukjente.