upasteurisert ost

Jeg skal ikke filosofere for mye rundt temaet jul, men for de fleste av oss er det forbundet med glede. Gaver og god mat. Og ikke minst at når julefreden senker seg så har solen akkurat snudd. Jeg er ikke så glad i denne mørke kalde tiden, må jeg innrømme og derfor synes jeg alle lysene før jul er stas. Og at etter jul blir dagene bitte litt lenger for hver dag. Nå hørtes dette depressivt ut og slik er det ikke, trivselen er bare bedre i det lyse halvåret. Derfor var det også fantastisk å ha knappe to uker i Sør-Afrika i november. Neste tur blir jo i mars 2026, så akkurat tidpunktet på året har ikke samme effekt, men en fin tid uansett. Har vært i Sør-Afrika i mars så det vet jeg. Men nok om det. I nyhetsbrevet for desember har jeg skrevet litt om juleoster og hva som blir å finne på bordet her i huset. Imidlertid er det flere som er innom her enn som abonnerer på nyhetsbrevet fra OSTEPERLER. Bare å melde seg på, det kommer ca ett per måned så ikke noe jamming av mailboksen din.

Hvilke oster til jul?

Det er vel to typer som er veldig tradisjonelle, nemlig blåmuggost og Edamer. For å ta den siste først så er det blant flere, meg inkludert, blitt et slags rituale å handle inn Tines edamerost før jul og legge den til modning et år eller to – og for noen enda lenger. Personlig synes jeg to år holder. Normalt har jeg brukt å vente til over jul med å handle inn ost, for da er den ofte nedsatt. Det straffet seg i fjor for den var utsolgt etter nyttår. I år er den på tilbud hos i hvert fall Kiwi og Rema 1000, 59 eller 69 kroner per ost. Det er rundt halv pris. Ingen grunn til å vente altså. Hvis det fremdeles er noe igjen da. Etter et år eller to får osten en helt annen smak, den blir mer som en godt moden, tradisjonell Gouda, med mye sødme og en langt fyldigere smak enn det den ferske kan fremvise. Veldig flott på frokostbordet både før jul og i julen. Vil du ha alternativ så anbefaler jeg Fjelldronning fra Avdem på Lesja, en veldig god ost som det ikke er så mye styr rundt. Vil du ha håndlaget ost i goudastil så har du Fanaosten fra Ostegården utenfor Bergen. Den kommer i både Ung og Vellagret.

På den blå siden er jo Stilton veldig tradisjonell. I Norge har det utvikle seg en slags tradisjon med at osten må være fra Colston Basset og en variant ystet med animalsk løype som om de er de eneste som gjør det. Men yster med tradisjonell løype, i dette tilfellet animalsk, gjør andre stiltonysterier også. Nok om det, kanskje du skal velge norsk i år? Av en eller annen grunn har vi utviklet en slags kompetanse på blåmuggost, siden vi har flere gode. Nå er OSTEPERLER opptatt av oster av rå melk og ikke alle norske blåmuggoster er ystet av det. Eller på som er blitt et moteord. Koke suppe på en spiker er korrekt siden ingenting av spikeren gir preg eller er med i suppen. Men 10 % av melken blir tross alt til ost, så jeg foretrekker å si at en ost er ystet av melk. Råblå fra Grindal ysteri i Rennebu, Trøndelag det, en mangeårig favoritt, er nok det sikreste i forhold til hva som blir å finne på vårt frokostbord. Så har du fine Fønix fra Stavanger ysteri, Norges første urbane ysteri. Siden vi allerede har nevnt opptil flere pasteuriserte oster er det selvsagt på sin plass å ta med Kraftkar også, manges favoritt og den mest premierte osten vi har her til lands. Skiller seg ut i forhold til de andre to ved at ystemelken tilsettes fløte og osten får dermed en fetere konsistens.

Skal jeg ha en utenlandsk blåmuggost til jul så blir det nok Bleu d’Auvergne. Den vi normalt bruker er garantert av rå melk og er er en såkalt “staple food” her i huset.

Skal vi først slå et slag for norske oster så må vi ha med både Gamalost og Pultost. Gardsprodusert gamalost er vanskeligere å få tak i enn tilsvarende pultost. Men et stykke Gamaost frå Vik er fint å ha på frokostbordet i julen. Det samme er pultost enten den er fra Avdem, Valmsnes, Braskerudsætra eller Helen Davey på Braskereidfoss. Det er de jeg kjenner best, det er heldigvis etter hvert et bra mangfold av pultost.

Så har du kanskje dine egne favoritter og julen er kanskje ikke tiden for å være vill og gær’n i matveien. Heller tiden for de faste tradisjonene. Og da holder du deg til det.

Drikke til disse ostene, og litt til

Nå driver jeg og snakker om oster på frokostbordet, så da er det kaffe eller te som gjelder her i huset i hvert fall. Men senere på dagen kan det jo være at det smaker med noe sterkere drikke til. Julaften hos oss er så spekket med annen mat at noe ost blir det nok ikke, dessuten er julaften alkoholfri i vår familie. Om så hadde det nok blitt Sprudlande Margaret som er blitt en alkoholfri favoritt her.

Søt drikke går jo godt til blåmuggoster, for så vidt til alle oster. Siden vi nettopp har vært i Sør-Afrika hadde vi med hjem et par flasker Fine Cape som er en vin i portvinsstil fra Creation. Så vidt jeg vet ikke tilgjengelig i Norge. Det finnes imidlertid mange andre alternativer både fra Portugal og andre land og som er tilgjengelig på Vinmonopolet. Det jeg skal ha løpet av julen er Domaine Tricoire Rivesaltes 1954. Det er min årgang – en 70 år gammel vin som jeg gleder meg til å smake. Den passer nok flott til noen blåmuggoster. Ellers har jeg litt portvin. Første juledag er det tradisjon med piggvar og en god burgunder. I år kan det hende at det blir en Chenin blanc fra Sør-Afrika, nærmere bestemt The Revenge of the Crayfish fra en liten produsent som heter Sakkie Mouton. Vi får handle inn noen kreps som garnityr for å gjøre stas på navnet. Hvis du leter litt så har Sør-Afrika mange fantastisk gode viner.

Kan for øvrig bare gjenta meg selv med hensyn til at generelt sett passer hvitvin bedre til ost enn rødvin, selv om årstiden roper på røde viner. Så hos oss blir det litt av hvert, inkludert oransjevin som vi er veldig glad i. Både til kos og til mat. Oransjevin til mat, det skal sies.

Så får jeg litt kritikk for ikke å nevne norsk sider. Jeg er vinmann og synes de fleste sidere blir for mye eplesyre etter min smak. Så har jeg stor respekt for at andre mener det er perfekte matcher til det meste.

God jul🎄

Juletreet kom i hus i dag. Min datter, jeg og lille Pax vandret over Storo og hjem til Nydalen bærende på et tre i mellom oss. En slags førjulstradisjon det. Så med det vil jeg få lov å ønske deg en riktig God Jul.