Klosteroster og klosterøl.

Ølet hadde jeg, kjøpte det inn til jul. Er ikke en stor fan av øl generelt og trappistøl spesielt, jeg synes det blir for sterkt. Men noen ganger må man trå til i «vitenskapens» navn. (Blæh!).

Jeg hadde to klosteroster, Munkeby og en ultrakomersiell Port Salut som duger til lite annet enn i osteomeletten min på mandag. Denne siste er da endatil en trappistost. Men en dag må jeg vel få tak i originalen så jeg i hvert fall får smakt den.

Munkeby greide seg meget bra sammen med ølet. Da gikk det hele opp i en slags høyere enhet. Ja, det er både klosterost og klosterøl så det er en meget passende beskrivelse. Prøvde også med en Pærechutney fra Nøring i Hardanger som for første gang fungerte. Tidligere har jeg syntes at den fikk alt til å smake som smør.

Munkeby har jeg skrevet om før og det er en fantastisk ost. Mitt eksemplar denne gangen er særdeles moden, noe den unge damen hos Gutta på Haugen ga uttrykkelig beskjed om. Jeg visste med andre ord hva jeg fikk. Den smaker fantastisk men er litt vanskelig å håndtere. Det er nesten så den ikke er helt fornøyd med at det var jeg som skulle spise den, slik at den er på vei et annet sted. Normalt vil kjøleskapet virke som en tvangstrøye eller sedativ på slike oster slik at de roer seg ned, går litt i dvale på en måte. Men ikke denne her nei. Har ikke sett så nøye etter ennå så jeg vet ikke hvordan det ser ut der inne nå på morgenkvisten. Neida, den er innpakket så det har nok gått bra.

Og Port Salut. Den forbigår jeg i stillhet. Den ble kjøpt på Smart Club, var innom for å handle kaffe, Coop kaffe. Var vel litt ivrig og kjapp. Men nå har jeg lært; ikke så galt at det ikke er godt for noe.

I Oslo snør det kraftig. Jeg skal pakke, for neste helt flytter vi! Jippi!

Ha en flott lørdag.

PS! Trappistøl må du på Vinmonopolet for å få kjøpt.

Endelig fredag

Endelig skulle jeg komme dithen at jeg kan få testet klosterost og klosterøl sammen. Det har jeg tenkt å gjøre i dag. Kom over en ikke spesielt spenstig Port Salut, men den er i hvert fall halvmyk, faktisk ganske myk bare den får oppholde seg i romtempetatur en stund, og fransk. Den minner litt om smelteost både i smak og konsistens. Det må jeg jo innrømme at jeg ikke anser å være et kompliment. Men det var det jeg fikk tak i. Produsert av Bel, de med Babybel og slikt. Pasteurisert er den, men altså overraskende myk i forhold til den norske varianten for eksempel.

Historien har vi vært innom før, også at det er en veldig mild ost, og det er den så det holder, mitt anskaffede eksemplar av arten intet unntak. Så får vi se senere hvordan den greier seg opp mot ølet, det skal bli spennende.

Jeg kunne ikke ta helgen med bare en forholdsvis kommers Port Salut. Siden min kone ikke var helt klar til å bli hentet så stakk jeg likegodt innom Gutta på Haugen for å se først og fremst om de hadde Munkeby – en annen klosterost. Vel, en virkelig klosterost. Min Port Salut har ikke vært i nærheten av et kloster engang, så der er det bare navnet og historien igjen. Men Munkeby er, og den gleder jeg meg til å spise med litt godt klosterøl.

Da jeg først var der holder det ikke med bare et stykke Munkeby. Det kunne det for så vidt godt ha gjort, det er ingen grunn til å nedgradere Munkeby, men jeg ble også fristet med et stykke pyrineisk geitost, Bethmale. Fra Ariège i Midi-Pyrenees for å være mer eksakt. Kommer også i en kumelksvariant, men denne var altså fra geit.

Så hadde jeg lest om denne norsk-italienske salamien da. Salametto Norvegiese. Slikt er jeg svak for. Både jeg og min åtte-årige datter er skjønt enige om at dette var fantastisk spise. Kommer tilbake til den, hvis det er mer igjen.

Så dette var dagens handel, men først litt fredags-shushi.

Vel bekomme.

Port-Salut og Saint-Paulin; hvem er hvem og hva er hva?

Port-du-Salut er det riktige navnet, eller det opprinnelige navnet, og Saint-Paulin er en avlegger. Slik det ofte er.

Port-du-Salut er en trappistost, altså laget i et trappistkloster, og også den eldste. Fra klosteret Notre-Dame de Port-du-Salut. (Vår Frue fra Frelsens Havn eller noe slikt??) Dette klosteret ligger i Loire-dalen i Frankrikes have rett og slett. Ca på den tid vi fikk vår grunnlov lagde de ost i et eget ostekjøkken i klosteret. Godt 50 år senere reiste munkene til Paris for å selge osten sin, som med sin milde og runde smak snart ble ganske så populær. 75 år senere, rett før siste krig, fikk klosteret eneretten til fremstilling av Port-du-Salut. Imidlertid bare vokste etterspørselen og munkene greide ikke å forsyne markedet. Shame!

Hva gjør man da? Jo man selger lisenser. Til et samvirkemeieri i nærheten. De lager fremdeles Port-Salut. Noe mange andre også gjør. Men kun klosteret lager Port-du-Salut.

En kopi er altså Saint-Paulin. Fremstilles over hele Frankrike, men etter den opprinnelige Port-du-Salut- resepten og opprinnelig fra Normandie. For begge disse to, Saint-Paulin og Port-Salut, gjelder det i dag at de er laget av pasteurisert melk. Saint-Pulin er blitt en slags fellesbetegnelse for trappistoster, selv om det altså er Port-du-Salut som startet det hele. Det finnes upasteuriserte varianter selv de er vanskelig å finne. da må du nok kanskje en tur til Loire eller Normandie. De to industrielt fremstilte er jo i enhver butikkhylle.

Vår hjemlige Ridder er en ost etter denne malen. Kittmodnete, halvfaste og milde i smaken, selv om Ridder er vesentlig mer markant både i duft og smak enn Port-Salut og Saint-Paulin.

Å drikke til? Fruktig tørr hvitvin eller tilsvarende røde, for eksempel fra Loire. Men fremfor alt trappistøl. Dette er trappistost og da kan man godt drikke trappistøl, det er nok det munkene gjør.

Vel bekomme.