Endelig fredag

Endelig skulle jeg komme dithen at jeg kan få testet klosterost og klosterøl sammen. Det har jeg tenkt å gjøre i dag. Kom over en ikke spesielt spenstig Port Salut, men den er i hvert fall halvmyk, faktisk ganske myk bare den får oppholde seg i romtempetatur en stund, og fransk. Den minner litt om smelteost både i smak og konsistens. Det må jeg jo innrømme at jeg ikke anser å være et kompliment. Men det var det jeg fikk tak i. Produsert av Bel, de med Babybel og slikt. Pasteurisert er den, men altså overraskende myk i forhold til den norske varianten for eksempel.

Historien har vi vært innom før, også at det er en veldig mild ost, og det er den så det holder, mitt anskaffede eksemplar av arten intet unntak. Så får vi se senere hvordan den greier seg opp mot ølet, det skal bli spennende.

Jeg kunne ikke ta helgen med bare en forholdsvis kommers Port Salut. Siden min kone ikke var helt klar til å bli hentet så stakk jeg likegodt innom Gutta på Haugen for å se først og fremst om de hadde Munkeby – en annen klosterost. Vel, en virkelig klosterost. Min Port Salut har ikke vært i nærheten av et kloster engang, så der er det bare navnet og historien igjen. Men Munkeby er, og den gleder jeg meg til å spise med litt godt klosterøl.

Da jeg først var der holder det ikke med bare et stykke Munkeby. Det kunne det for så vidt godt ha gjort, det er ingen grunn til å nedgradere Munkeby, men jeg ble også fristet med et stykke pyrineisk geitost, Bethmale. Fra Ariège i Midi-Pyrenees for å være mer eksakt. Kommer også i en kumelksvariant, men denne var altså fra geit.

Så hadde jeg lest om denne norsk-italienske salamien da. Salametto Norvegiese. Slikt er jeg svak for. Både jeg og min åtte-årige datter er skjønt enige om at dette var fantastisk spise. Kommer tilbake til den, hvis det er mer igjen.

Så dette var dagens handel, men først litt fredags-shushi.

Vel bekomme.

Port-Salut og Saint-Paulin; hvem er hvem og hva er hva?

Port-du-Salut er det riktige navnet, eller det opprinnelige navnet, og Saint-Paulin er en avlegger. Slik det ofte er.

Port-du-Salut er en trappistost, altså laget i et trappistkloster, og også den eldste. Fra klosteret Notre-Dame de Port-du-Salut. (Vår Frue fra Frelsens Havn eller noe slikt??) Dette klosteret ligger i Loire-dalen i Frankrikes have rett og slett. Ca på den tid vi fikk vår grunnlov lagde de ost i et eget ostekjøkken i klosteret. Godt 50 år senere reiste munkene til Paris for å selge osten sin, som med sin milde og runde smak snart ble ganske så populær. 75 år senere, rett før siste krig, fikk klosteret eneretten til fremstilling av Port-du-Salut. Imidlertid bare vokste etterspørselen og munkene greide ikke å forsyne markedet. Shame!

Hva gjør man da? Jo man selger lisenser. Til et samvirkemeieri i nærheten. De lager fremdeles Port-Salut. Noe mange andre også gjør. Men kun klosteret lager Port-du-Salut.

En kopi er altså Saint-Paulin. Fremstilles over hele Frankrike, men etter den opprinnelige Port-du-Salut- resepten og opprinnelig fra Normandie. For begge disse to, Saint-Paulin og Port-Salut, gjelder det i dag at de er laget av pasteurisert melk. Saint-Pulin er blitt en slags fellesbetegnelse for trappistoster, selv om det altså er Port-du-Salut som startet det hele. Det finnes upasteuriserte varianter selv de er vanskelig å finne. da må du nok kanskje en tur til Loire eller Normandie. De to industrielt fremstilte er jo i enhver butikkhylle.

Vår hjemlige Ridder er en ost etter denne malen. Kittmodnete, halvfaste og milde i smaken, selv om Ridder er vesentlig mer markant både i duft og smak enn Port-Salut og Saint-Paulin.

Å drikke til? Fruktig tørr hvitvin eller tilsvarende røde, for eksempel fra Loire. Men fremfor alt trappistøl. Dette er trappistost og da kan man godt drikke trappistøl, det er nok det munkene gjør.

Vel bekomme.

Trappist – både øl og ost!

Jeg handlet trappistøl i går. For den uinnvidde så må du på Polet for å få tak i det. Trappistøl er øl brygget av trappistmunker i Belgia og Nederland. Trappistøl er ikke en egen kategori av øl, men betyr bare at de er brygget i et kloster av munker som tilhører trappistordenen. Av totalt 171 trappistklostere i verden er det bare 7 (6 i Belgia og 1 i Nederland), som brygger øl. (Wikipedia)

Nå er ikke jeg en dreven trappistøldrikker, til det synes jeg det er for sterkt. Dessuten drikker jeg ikke mye øl i det hele tatt, kanskje med unntak av på denne tiden fordi jeg synes juleøl er godt.

Men jeg tenkte å kjøpe inn litt trappistost. Det må vel passe sammen med trappistøl. Så hva er trappistost? Det er det kanskje mange meninger om. Vi kan være snevre og si at det er ost som er ystet på trappistkloster, og det er flere trappistklostre som yster. Vi kan utvide litt og inkludere all ost som er laget på kloster, da får vi utvidet sortimentet med en del interessante oster. Til sist kan vi jo si at vi også tar med trappisttype oster eller klostertype oster og da får vi enda flere. Innenfor disse skal vi greie å finne ost som passer til trappistøl i Norge. Et fellestrekk ved trappistost og kopiene er at de er laget av kumelk. Noen er pasteuriserte, andre ikke. Ølbryggingen er nok gjennomgående i større skala en ystingen.

Port Salut og Saint Paulin hører til de originale trappistosttypene. Disse to kjennetegnes ved at de er både milde og nøytrale. Nå er det slik at disse finnes både i original form og i kopier. Det er nok lettest å finne kopier.

Inkluderer vi klosterost så er det nærliggende å ta med Munkeby fra Levanger. Ekte klosterost, og særs god. Jeg har lyst å prøve den sammen med trappistøl.

Tar vi trappisttype oster med, så trenger vi ikke reise så langt. Ved meieriet i Tresfjord lages det Ridderost. Da har jeg funnet meg et foreløpig sortiment så kan vi ta det derifra.

Følg med!