Endelig fredag

Endelig skulle jeg komme dithen at jeg kan få testet klosterost og klosterøl sammen. Det har jeg tenkt å gjøre i dag. Kom over en ikke spesielt spenstig Port Salut, men den er i hvert fall halvmyk, faktisk ganske myk bare den får oppholde seg i romtempetatur en stund, og fransk. Den minner litt om smelteost både i smak og konsistens. Det må jeg jo innrømme at jeg ikke anser å være et kompliment. Men det var det jeg fikk tak i. Produsert av Bel, de med Babybel og slikt. Pasteurisert er den, men altså overraskende myk i forhold til den norske varianten for eksempel.

Historien har vi vært innom før, også at det er en veldig mild ost, og det er den så det holder, mitt anskaffede eksemplar av arten intet unntak. Så får vi se senere hvordan den greier seg opp mot ølet, det skal bli spennende.

Jeg kunne ikke ta helgen med bare en forholdsvis kommers Port Salut. Siden min kone ikke var helt klar til å bli hentet så stakk jeg likegodt innom Gutta på Haugen for å se først og fremst om de hadde Munkeby – en annen klosterost. Vel, en virkelig klosterost. Min Port Salut har ikke vært i nærheten av et kloster engang, så der er det bare navnet og historien igjen. Men Munkeby er, og den gleder jeg meg til å spise med litt godt klosterøl.

Da jeg først var der holder det ikke med bare et stykke Munkeby. Det kunne det for så vidt godt ha gjort, det er ingen grunn til å nedgradere Munkeby, men jeg ble også fristet med et stykke pyrineisk geitost, Bethmale. Fra Ariège i Midi-Pyrenees for å være mer eksakt. Kommer også i en kumelksvariant, men denne var altså fra geit.

Så hadde jeg lest om denne norsk-italienske salamien da. Salametto Norvegiese. Slikt er jeg svak for. Både jeg og min åtte-årige datter er skjønt enige om at dette var fantastisk spise. Kommer tilbake til den, hvis det er mer igjen.

Så dette var dagens handel, men først litt fredags-shushi.

Vel bekomme.