Claousou fra Cévennes-fjellene

Det kommer mye godt fra Le Massif Central, disse fjellene du må over dersom du kjører fra Lyon og vestover mot Bordeaux via Gascogne. Cevennes-fjellene er en del av Le Massif Central, og derfra kommer den rå sauemelksosten Claousou. Oval i formen, og rammet inn med et bånd av granspon.

claousou
Sauemelksosten Claousou fra Cévennes-fjellene i Frankrike.

Sangles

Det er nå etterhvert en del oster som har disse båndene som kalles sangles. Og det er et eget fag å tilvirke dem. De tømrerne som gjør det kalles sangliers. (Sanglier betyr for øvrig også villsvin, uten sammenlikning for øvrig.) De har bra teknikk, noe du kan se her.

Håndverksosten Claousou

Kommer fra byen Hures-la-Parade, det samme gjør osten Lou Rocaillou, av sauemelk den også, men det er altså en helt annen ost. Men de driver definitivt med sauer i Hures-la-Parade. Nok om det, til forskjell fra Lou Rocaillou er Claousou, som (parantes bemerket) også kan hete Le Claousou eller Lou Claousou, en kittmodnet ost. Altså med vasket skorpe. Nå kan disse kittmodnete ostene være ganske forskjellige i både duft og smak. Claousou er mild. Sauemelksoster er for så vidt generelt ganske milde i hvert fall de som ikke er harde og vellagrede. Skorpen er ganske lys, hvilket nok betyr at det er et bra innslag av melkesopp som stagger utviklingen av kitt. Vi skal ikke gå spesielt inn på hvordan det skjer, men det har nok noe å gjøre med saltgehalten i oppløsningen de vasker osten med.

Lune den

Dette er en fin ost å lune i stekeovnen. 180 grader i en 15 til 20 minutter. Og det var slik jeg spiste min. Mild, litt blank og transparent. Den blir da også ofte omtalt som en saueostenes Mont d’Or. Passer derfor ekstra bra med magebånd, for den blir ganske utflytende i varmen. Det kan skje den beste. Skjær hull i skorpen og dyppe godt brød i osten for dere som tåler brød bedre enn jeg gjør. En litt traurig greie i livet mitt det der. Jeg spiste den med skje.

Å drikke til

Her tror jeg at jeg rett og slett vil anbefale en lett og fruktig rødvin. En Beaujolais; for eksempel Trénel Cuvée Rochebonne 2014 eller en rødvin fra Roanne-området, så som Desormière Côte Roannaise Tradition 2015. I underkant av 150 kroner flasken begge to.

Klosteroster og klosterøl.

Ølet hadde jeg, kjøpte det inn til jul. Er ikke en stor fan av øl generelt og trappistøl spesielt, jeg synes det blir for sterkt. Men noen ganger må man trå til i «vitenskapens» navn. (Blæh!).

Jeg hadde to klosteroster, Munkeby og en ultrakomersiell Port Salut som duger til lite annet enn i osteomeletten min på mandag. Denne siste er da endatil en trappistost. Men en dag må jeg vel få tak i originalen så jeg i hvert fall får smakt den.

Munkeby greide seg meget bra sammen med ølet. Da gikk det hele opp i en slags høyere enhet. Ja, det er både klosterost og klosterøl så det er en meget passende beskrivelse. Prøvde også med en Pærechutney fra Nøring i Hardanger som for første gang fungerte. Tidligere har jeg syntes at den fikk alt til å smake som smør.

Munkeby har jeg skrevet om før og det er en fantastisk ost. Mitt eksemplar denne gangen er særdeles moden, noe den unge damen hos Gutta på Haugen ga uttrykkelig beskjed om. Jeg visste med andre ord hva jeg fikk. Den smaker fantastisk men er litt vanskelig å håndtere. Det er nesten så den ikke er helt fornøyd med at det var jeg som skulle spise den, slik at den er på vei et annet sted. Normalt vil kjøleskapet virke som en tvangstrøye eller sedativ på slike oster slik at de roer seg ned, går litt i dvale på en måte. Men ikke denne her nei. Har ikke sett så nøye etter ennå så jeg vet ikke hvordan det ser ut der inne nå på morgenkvisten. Neida, den er innpakket så det har nok gått bra.

Og Port Salut. Den forbigår jeg i stillhet. Den ble kjøpt på Smart Club, var innom for å handle kaffe, Coop kaffe. Var vel litt ivrig og kjapp. Men nå har jeg lært; ikke så galt at det ikke er godt for noe.

I Oslo snør det kraftig. Jeg skal pakke, for neste helt flytter vi! Jippi!

Ha en flott lørdag.

PS! Trappistøl må du på Vinmonopolet for å få kjøpt.

Reblochon de Savoie

Reblochon er en relativt vanlig ost i ostedisken, som regel pasteurisert og fra mitt ståsted som sådan litt uinteressant. Men på et besøk hos Smart club i dag i et helt annet ærend sveivet jeg forbi ostedisken for å se om det fantes en vellagret Edamer der. Det gjorde det ikke; men jeg fant en upasteurisert Reblochon som jeg tenkte jeg kunne prøve.

Reblochon er fra Savoie, altså en alpeost fra det østlige Frankrike. En rødkittost av den myke typen. Laget av kumelk, i dette tilfellet upasteurisert eller «au lait cru» som franskmennene vil si. Den har en gul-oransje skorpe med litt muggdannelse. Selve ostepastaen er blekgul og varm i fargen. En veldig mild ost selv i upasteurisert form, men den lukter moderat av fjøs. Ost skal lukte litt så det synest jeg er bare positivt. Spiste den med fersk landbrød med litt smør og nykvernet salt på. Det ga en fantastisk smaksopplevelse. Saltet på brødet forsterket nok smaken, og det kan jeg like!

Om dette ikke var et fyrverkeri av en ost så synes jeg den gjorde et behagelig inntrykk, kanskje mest gjennom en behagelig animalsk duft.

Å drikke til: En vin fra området, fortrinnsvis hvitvin og de finnes på Vinmonopolet,men med unntak av et par varianter som synes godt utbredt, så må de nok bestilles. Alternativt kan du prøve en lett og fruktig rødvin så som Beaujolais siden vi er i Frankrike. Savoie har for øvrig også røde viner.

Velbekomme!