Mor Åse

Jeg handlet ikke så mange oster på Matstreif, snakket heller med hyggelige ostefolk. Lite nye oster var det også. Men jeg «fikk» med meg et hjul av Mor Åse fra Avdem gardsysteri på Lesja. Hyggelig prat også, med Sigurd Avdem.

Mor Åse fra Avdem

Må innrømme at jeg har litt sansen for Avdem med ostene Fjelldronning og Mor Åse. Dessuten blir vi tatt så hyggelig imot når vi en og annen gang kjører over Lesja og stikker innom ysteriet. Har nok spist mest Fjelldronning. Mor Åse er en yngre ost. Derfor var det veldig hyggelig å få tilbud om å handle med meg et helt hjul av den osten. Ca 1,2 kilo. Mor Åse er en ost som er ferskere enn Fjelldronning i den forstand at den har kortere modningstid. Mitt eksemplar ble ystet 8. juli så den er bare to og en halv måned gammel og er slik sett på høyden nå.

Mor Åse
Mor Åse
Mild ost

Hvis du vil ha en mild ost, halvfast, med utpreget melkeduft, litt urter og svake kryddertoner og som ellers bare er behagelig så er dette osten for deg. Upasteurisert kumelk fra egen gård. Rødkittost; altså er den vasket i saltvann og får en fin tynn og tørr skorpe, som du godt kan spise, men de fleste vil nok skjære den bort.

Daddelhonning
Daddelhonning
Koseost, men gjør seg også på litt godt landbrød. Flott, kompakt og blekgul ostemasse.

Serverte den i går kveld på Progressive dinner og den fikk veldig mye skryt. Litt nøttebrød og en dash daddelhonning. Får du tak i daddelhonning så kjøp med et glass eller to. Imidlertid ikke lett tilgjengelig. Burde være en typisk vare for Gutta på Haugen dette.

Å ha et helt ostehjul er stas. Litt høytid å dele det opp. Hadde også med et godt stykke til Vinforeningens møte.

Å drikke til

Har drukket både tørt og søtt til denne osten, og det fungerer. På Vinforeningens møte hadde vi hvite Rhône-viner; Hermitage, St Joseph og Condrieu. Godt i seg selv og godt til ost. Fantastiske viner. I går serverte jeg Moulin Touchais 1988 og den satt som et skudd den også.

Vel bekomme!

Gubb og Fromage fort

Ting vi tenker er lokale, er ofte ganske så universelle. I min ungdom var jeg overbevisst om at spekemat var noe vi drev med her i landet. Tvert i mot.

Sammenlignet med andre land og kulturer vil nok noen hevde at vi ikke driver med spekemat her til lands i det hele tatt.

Hva med Avdems Gubb og franske fromage fort? Fromage fort betyr sterk ost og henspeiler på både aroma og smak.

Det kan sies mye om Avdem sin Gubb, men ikke at den er spesielt stram ut over det som kommer av innkokingen.

Her ligger både likheten og forskjellen. Hos Avdem har de fortalt meg at utgangspunktet for Gubb var at budeiene før de dro fra setra om høsten samlet sammen det som var av rester fra ystingen av både hvit og brun ost og kokte det sammen. Resutatet ble Gubb. En brun, søt litt gummiaktig masse som blir brukt til kaffemat i hvert fall i Lesjatraktene.

Fromage fort er noe av det samme. Rester av mange forskjellige oster blir blandet sammen. Her slutter imidlertid likheten.

Mens Gubb blir kokt og på den måten blandet, og som sagt kommer ut brun og søt, blir Fromage fort bare presset i en krukke og satt til gjæring. Gjerne godt hjulpet av for eksempel myse eller melk. Så blir den lagret. Fargen er blekgul.

Poenget mitt er at begge baserer seg på rester av ost som blir tatt vare på og så dukker opp som et nytt produkt.

Mens Gubb passer som kaffemat skal sterkere saker akkompagnere Fromage fort. Marc anbefales.

Vel bekomme!

Osteomelett med vri!

Når det gjelder lunch til hverdags er jeg ganske forutsigbar. Omelett. Helst osteomelett. Så av og til spør mine kolleger meg: På en skal fra en til ti, hvor ligger omelett? Jo, takk jeg har det bra med mine osteomeletter. Av og til er det vanlig kjedelig ost i omelettene, andre ganger mye mer spennende oster.

Som i dag. Det var dårlig med ost i kjøleskapet etter helgen(!). Så det ble en slags spansk omelett med vri. Jeg drysset over et fint dryss med Avdem Pultost. Det ga en veldig fin og spennende smak til omeletten. Både pultosten i seg selv og karven kom fint frem sammen med noen gode tørn på pepperkverna.

Veldig uvant, men veldig godt og spennende. Så herved er utfordringen gitt: Bruk pultost i din neste osteomelett.

Vel bekomme.

Avdem gardsysteri!

Siden vi tilbrakte påskeferien på fjellet for en gangs skyld, og det var på snøsikre Bjorli, sendte jeg en e-post til Avdem for å spørre om de tilfeldigvis var i ysteriet og hadde åpent på onsdag sen ettermiddag. Etter en biltur fra Oslo var klokken halv seks da vi kom forbi på Lesja.

På den tid før påske er det meste stengt, men Sigurd Avdem drev og ystet, så det var bare å komme innom. Vi så gjorde. Hele familien på ysteribesøk.Lett vinterlige Lesja på smal og bratt gårdvei inn på tunet. Der sto Sigurd Avdem i døra og ønsket velkommen.

Litt orientering først og så tur rundt om i ysteriet. Moderne og glinsende rent. Og det må det være når hovedproduksjonen er upasteurtisert ost. Jeg er vant med fabrikkbesøk og hadde forestilt meg det større, men når jeg tenker meg om så tar det ikke så mye plass som trengs. Dagen hadde gått med til å yste Mor Åse. Rundt 200 oster lå klar på bordet. Alle skjønnsomt laget for hånd i løpet av dagen, lagt i former og sto i press for å få rette formen før den legges til modning i to måneder. Da blir den seende slik ut som til høyre her:

Det ble også laget Huldreost denne dagen. Fra denne bloggens perskeptiv er ikke det så interessant bortsett fra at den smaker veldig godt da. Konfekt. Men det var interessant å se hvordan det gikk for seg. Mens vi kaller det brunost kaller de det rødost, eller «rauost» lokalt. Interessant er det også at denne osten har stått på menyen til restaurant Noma i København. Nå har Noma skiftet meny, så Huldreost er historie der i gården.

Avdem har lang tradisjon med ysting, så et som gjøres i dag er kunnskap nedarvet fra fordums budeier som ytet, kanskje mest på setra. Den ligger der ennå men seterdriften er nedlagt. Det kan uansett ikke kombineres med moderne ysteridrift. Gubb er imidlertid et produkt som lages og som er en direkte tradisjon fra seterdriften. Det var det siste budeiene gjorde før de tengte setra om høsten. Blandet det som var igjen av brun og hvit ost og kokte det sammen. Ganske fascinerende spesielt.

Fra ysteriet og inn i det aller helligste; modningslageret med sine 99,9% luftfuktighet. Der var det ganske fullt av ost som lå til modning.

Sigurd Avdem med Fjelldronning
Grunnet veldig godt salg til jul hadde de gått nesten tomme, så det tar vel en måned til før de første Fjelldronningene er på vei ut. Hørte jeg ikke feil var det ca 1200 oster som lå til modning der i forskjellige faser.

Jeg synes Fjelldronning er beste osten til Avdem. Den har karakter og fylde, er passe salt og med fin farge og konsistens. En veldig god kittmodnet ost synes jeg. Mor Åse fremstår smaksmessig som en litt mildere og blekere variant av Fjelldronning. Men Mor Åse er en ny ost så den skal kanskje ha litt tid for å sette seg.

Fikk høre at Avdem har planer om også å modne Fjelldronning et par måneder lengre slik at det blir både en variant som er modnet fire måneder og en som er modnet seks måneder. Det gleder jeg meg til. Men det tar nok litt tid.

Det er også planer om å utvide modningslageret for det kan synes som kapasiteten butter litt der. Spesielt om det skal utvides med en seks måneders variant. All den dag Avdem også leverer melk til Tine har de råstoff til å produsere mer. Og markedet er der. Så dette ser veldig bra ut.

Avdem sysselsetter i dag fem og et halvt årsverk. Dette synes jeg er god distriktspolitikk. Dersom de hadde fortsatt som før med å være melkebonde hadde denne gården representert ett årsverk pluss en kvart stilling eller så for en avløser. Nå er det en liten industri med fem og et halvt årsverk, og med utvidelse blir det kanskje flere, hvem vet. Lokal foredling er nøkkelen til levekraftige lokale samfunn. Så dersom det er det vi vil ha, er det en vei å gå.

Det er mange som kjører over Lesja hver dag. Flere burde stoppe opp hos Avdem for å kjøpe med seg god ost og gode meieriprodukter ellers. Dette er produkter laget med kjærlighet og det er opplevelse deretter.

Det ble ingen ost :-(

God Påske!

Har en følelse av at jeg har brukt den overskriften før. Nå er det ikke slik at det må være ost for at et måltid skal være vellykket. Slett ikke.

Det var på ingen måte noe å si på måltidet i går. Det var helt fantastisk. Men alle ble nok både gode og mette og litt signe etter gårsdagens ski»strabaser». Nystekte sveler. Samt påskerebus og derpåfølgende mengder av mer eller mindre sunt smågodt. Blandet med påskekrim og US Masters på TV så var det for mye som distraherte.

Det er imidlertid blitt spist mye god ost i påsken. Siden vi har vært der vi har vært så var det naturlig med et ekstra innslag av Avdem-oster. De er jo bare fantastiske.

I dag er det pakkedag, kanskje en liten tur i bakkene før den lange og kanskje litt kjedelige turen hjem. Kanskje vi skulle tatt toget. Det blir i hvert fall god ost på nistematen, det er jeg trygg på.

Mont d’Or med godt brød

Det ble vel ikke den helt store suksessen blant gjengen. Men et par av oss tok den til oss, dyppet godt olivenbrød i osten og koste oss med en 1997 Mercury til. Premier Cru Clos des Barraults fra Domaine Michel Juillot.15 års gammel Chardonnay dette her, som en nobel gammel dame men fremdeles frisk og rask.

Mont d'Or

Da var det vesentlig mer begeistring litt tidligere på kvelden med diverse oster og Salametto Norvegiese og noen snøkalde øl.

Siden vi da var innom Avdem på vei opp hit så har vi spist både yoghurt, prim; den absolutt beste prim min datter noen gang har smakt, og smør. Rømmen har vi ennå til gode. Oster også; Mor Åse, Fjelldronning, Huldreost og Gubb. Sistnevnte er vi litt usikre på, om det er noe med konsistensen eller hva. Når det er sagt; litt sære produkter liker vi. Og så Pultost da, som jeg nå er i ferd med å begynne å like. Ære være Avdem for det. Men noe daglig pålegg blir det ikke.

I dag er det Påskeaften, lammelåret ligger allerede i ovnen på langtidssteking og venter på påskemåltidet, vi skal en tur i bakken, og det er veldig dyp snø her. Og hva slags oster som blir servert i dag får vi komme tilbake til. Har nok vært innom de fleste så det blir mer å finne et tema. Kanskje, eller bare nyte de ostene som vi har igjen.