Ridder Classic og Trappistøl

Det er selvsagt fullt mulig å drikke øl til ost. Jeg er vinmann, det tør være kjent, men det betyr ikke at jeg ikke kan drikke øl, og at øl ikke passer til for eksempel ost, selv om nok vin er det mest vanlige.

En gjennomsnittlig norsk pils fra dagligvarebutikken synes jeg vel ikke er det helt store, verken i seg selv eller til ost, men det finnes mye annet mer typete. Det er jo ofte det vi er på jakt etter i dag. Typete oster, typete viner, typete salami, typete restauranter og butikker og ja selvsagt typete øl, og sikkert mye annet.

Jeg har mer enn en gang skrevet om munkeost og munkeøl. Mest fordi jeg har fått det anbefalt og ikke så mye fordi jeg er en stor tilhenger. Vin derimot?

Hadde en flaske trappistøl liggende, kjøpt inn til jul i kanskje et lønnlig håp om at jeg skulle venne meg til å like det. Men uansett hvor tradisjonsrikt og riktig det er, (i følge Oslo-biskop Kvarme er det det eneste riktige drikke til lutefisk, sammen med en dram), så synes jeg det rett og slett ikke er godt. Så min trappistølpause blir lang. På en måte er jeg litt lei meg for det. Jeg vil så gjerne like! Det kan selvsagt være at jeg har kjøpt feil merke og at andre er bedre. Tviler. På den annen side har jeg det godt med vin.

Men altså tilbake til Ridder Classic og trappistøl. Jeg kan være enig i at det kan godt passe sammen dersom du liker ølet da. Ridder classic er det ikke noe galt med. Ridder kommer altså i to varianter, vanlig og Classic. Burde være relativt lett tilgjengelige begge to. Ridder Classic er for øvrig originalen og er en fyldigere og bedre ost enn standardvarianten. De burde bare ystet Classic synes jeg.

Det ble ikke så vellykket altså, osten var god den, ølet sliter jeg litt med. Minus og minus kan som kjent bli pluss, men ikke minus og pluss. Slik er det. Imidlertid, dersom du er trappistøltilhenger så synes jeg du skal prøve kombinasjonen. Sammen med St. Paulin, Port Salut og Munkeby. Alle klosteroster. Ridder er tross alt bare klostertype.

Og for oss vinfolk? En Beaujolais eller rød Loire. Rødt, lett og fruktig.

Vel bekomme.

Klosteroster og klosterøl.

Ølet hadde jeg, kjøpte det inn til jul. Er ikke en stor fan av øl generelt og trappistøl spesielt, jeg synes det blir for sterkt. Men noen ganger må man trå til i «vitenskapens» navn. (Blæh!).

Jeg hadde to klosteroster, Munkeby og en ultrakomersiell Port Salut som duger til lite annet enn i osteomeletten min på mandag. Denne siste er da endatil en trappistost. Men en dag må jeg vel få tak i originalen så jeg i hvert fall får smakt den.

Munkeby greide seg meget bra sammen med ølet. Da gikk det hele opp i en slags høyere enhet. Ja, det er både klosterost og klosterøl så det er en meget passende beskrivelse. Prøvde også med en Pærechutney fra Nøring i Hardanger som for første gang fungerte. Tidligere har jeg syntes at den fikk alt til å smake som smør.

Munkeby har jeg skrevet om før og det er en fantastisk ost. Mitt eksemplar denne gangen er særdeles moden, noe den unge damen hos Gutta på Haugen ga uttrykkelig beskjed om. Jeg visste med andre ord hva jeg fikk. Den smaker fantastisk men er litt vanskelig å håndtere. Det er nesten så den ikke er helt fornøyd med at det var jeg som skulle spise den, slik at den er på vei et annet sted. Normalt vil kjøleskapet virke som en tvangstrøye eller sedativ på slike oster slik at de roer seg ned, går litt i dvale på en måte. Men ikke denne her nei. Har ikke sett så nøye etter ennå så jeg vet ikke hvordan det ser ut der inne nå på morgenkvisten. Neida, den er innpakket så det har nok gått bra.

Og Port Salut. Den forbigår jeg i stillhet. Den ble kjøpt på Smart Club, var innom for å handle kaffe, Coop kaffe. Var vel litt ivrig og kjapp. Men nå har jeg lært; ikke så galt at det ikke er godt for noe.

I Oslo snør det kraftig. Jeg skal pakke, for neste helt flytter vi! Jippi!

Ha en flott lørdag.

PS! Trappistøl må du på Vinmonopolet for å få kjøpt.

Endelig fredag

Endelig skulle jeg komme dithen at jeg kan få testet klosterost og klosterøl sammen. Det har jeg tenkt å gjøre i dag. Kom over en ikke spesielt spenstig Port Salut, men den er i hvert fall halvmyk, faktisk ganske myk bare den får oppholde seg i romtempetatur en stund, og fransk. Den minner litt om smelteost både i smak og konsistens. Det må jeg jo innrømme at jeg ikke anser å være et kompliment. Men det var det jeg fikk tak i. Produsert av Bel, de med Babybel og slikt. Pasteurisert er den, men altså overraskende myk i forhold til den norske varianten for eksempel.

Historien har vi vært innom før, også at det er en veldig mild ost, og det er den så det holder, mitt anskaffede eksemplar av arten intet unntak. Så får vi se senere hvordan den greier seg opp mot ølet, det skal bli spennende.

Jeg kunne ikke ta helgen med bare en forholdsvis kommers Port Salut. Siden min kone ikke var helt klar til å bli hentet så stakk jeg likegodt innom Gutta på Haugen for å se først og fremst om de hadde Munkeby – en annen klosterost. Vel, en virkelig klosterost. Min Port Salut har ikke vært i nærheten av et kloster engang, så der er det bare navnet og historien igjen. Men Munkeby er, og den gleder jeg meg til å spise med litt godt klosterøl.

Da jeg først var der holder det ikke med bare et stykke Munkeby. Det kunne det for så vidt godt ha gjort, det er ingen grunn til å nedgradere Munkeby, men jeg ble også fristet med et stykke pyrineisk geitost, Bethmale. Fra Ariège i Midi-Pyrenees for å være mer eksakt. Kommer også i en kumelksvariant, men denne var altså fra geit.

Så hadde jeg lest om denne norsk-italienske salamien da. Salametto Norvegiese. Slikt er jeg svak for. Både jeg og min åtte-årige datter er skjønt enige om at dette var fantastisk spise. Kommer tilbake til den, hvis det er mer igjen.

Så dette var dagens handel, men først litt fredags-shushi.

Vel bekomme.