Mugnetind fra Nørrestogo skigard

Valdres

Intet mindre. Heilnorsk dette. Så er vi jo i Valdres. På veien opp mot Beitostølen. Øystre Slidre. I hjartet av Noreg. Her ligger det altså et mikroysteri. Siden vi har mikrobryggeri så er det vel ingenting i veien for at vi har mikroysteri også. Olestølen mikroysteri.

Mugnetind kommer i en slik boks.
Mugnetind kommer i en slik boks.
Det er ikke lenger unna enn at det sikkert går an å ta seg en tur.
Fikk smake Mugneting fra Nørrestogo skigard på smakingen hos Duggurd. Det er altså en Chèvre jeg ikke visste fantes. Og det finnes kanskje flere jeg ikke vet om. Ca 120 gram og rund og forholdsvis flat, formen kan minne om en liten Selles-sur-Cher, men uten asken. Knudrete skorpe med fin muggvekst. Veldig kompakt men myk og kremete ostemasse som har en fin og veldig typisk geitete smak. Det kommer vel av at den er modnet litt mer enn vanlig for Chèvre-oster.

Den osten jeg har på mitt bord akkurat nå er ystet 2. mai, den er altså en måned gammel og smaker fortreffelig hvis du har sansen for at det smaker litt geit. Ikke alle har det. Geit altså. Ikke fjøs. Forskjell på det.

Mugnetind
Mugnetind

Mugnetind

Mugnetind er ystet av upasteurisert melk, geitemelk altså, men det har du vel oppfattet. For mange typer Chèvre er ellers en måned en anstendig alder.

Jeg fikk med meg denne fra Duggurd. Vi hadde en til som vi smakte og den var vi vel enige om at hadde stått litt lenge åpnet. Men mitt eksemplar har nå stått i kjøleskapet i originalemballasjen i en uke til. Mer moden er den nok, men den har ikke gått i det stikkende stadiet som overmoden Chèvre gjerne kan gjøre. Vi tok hull på den hos Duggurd og var vel enig om at det var en flott ost. Det kan ha vært litt naturlig variasjon som kan selvsagt forkomme. Det skjer hos større ysterier enn Olestølen mikroysteri.

Dette var en gledelig overaskelse. Og bare tenk alle dere som mer eller mindre pendler til Beitostølen; dere kan stoppe på Heggenes og kjøpe med dere litt ost. Hvis det er sesong da. Hvis ikke får dere handle et par nye treski. Eller litt kjekjøtt. Det sysler de også med.

Noen Chèvre har en tendens til å bli litt rennene over tid, denne holder på formen. Er skjærevillig, (med skarp kniv, for all del) og ikke lett smuldrete som enkelte Chèvre kan være, men myk, fast og kremete.

Lurer på om jeg skal prøve å grille den også, så får vi se hvordan det går.

Tilgjengelighet

Dette er jo mikroysting med melk fra et 20-talls geiter. Derfor er kanskje ikke tilgjengeligheten den aller største. Men Duggurd på Øverland gård har den inne. Det vet jeg. Så regner jeg med det går an å stoppe hvis du passerer gården. Alltid hyggelig og interessant det. Ser også at de sender per post. I Norge opplever jeg det som risikosport.

Å drikke til

Dette er en ost med markant smak som trenger en kraftigere vin enn den tandreste av Chèvre, så en litt typete Sancerre ville pase bra her. Jeg tror også en Cru-Chablis med noen få år på langs vil fungere utmerket.

Vel bekomme.

Antroposofiske Ommang Søndre

Fant en ny ost på Matstreif. Likte det. Flott å oppdage noe nytt. Godt å finne ut at det er mer ost der ute enn jeg har oversikt over. Det er det nok fremdeles. Er den god? Vet ikke, har ikke smakt den ennå. Kom hjem med ca 2,5 kilo ost, så det er litt jeg skal spise meg gjennom.

Ommang Søndre er en biologisk-dynamisk gård i Løten. På Hedmarken altså og i et område som er kjent nok, om enn mer for andre landbruksprodukter. Det er noe antroposofisk over dette da. Biologisk-dynamisk eller kanskje mer kjent so bio-dynamisk. Rudolf Steiners lære. I hvor stor grad de utøver læren vites ikke, det er vel grader av det også, men de fremstår i hvert fall som det. Bio-dynamisk.

Så har de kyr og geiter. Det er geitosten jeg er opptatt av. Hvit og fast. Upasteurisert. Ellers dyrker de både korn og grønnsaker, og du kan komme og dyrke dine egne grønnsaker også. Dessuten birøkting. Driver som andelsbruk, i den forstand at det er en relasjon mellom gård og forbruker.

Ystet på gamlemåten, med vedfyring i bryggerhuset. Sikkert hardt arbeid, men for oss utenforstående med et visst tilsnitt av romantikk.

Den kommer eventuelt ikke på listen over utvalgte norsk oster før jeg har smakt den. Slik er det. Slik blir det.

Undredalsost og Tyttebærrømme

Undredal og Morgedal. Norskere kan det vel knapt bli. Morgedal midt i Telemark, skisportens vugge. Undredal i Aurland kommune, midt i verdsarven så å seie. (Nynorsk dette!) Jeg er vokst opp med nynorsk som hovedmål, men det virker veldig lenge siden, selv om det nok hadde passet veldig godt inn akkurat her og nå.

Kvit Undredal på bordet

Altså kom Kvit Undredal på bordet i dag, og som du kan se av «Kjapp anbefaling» til høyre på siden gjorde Tyttebærrømme også det. Betvilte hvor godt den passer til ost, men måtte nå gjøre et forsøk.

Kvit Undredal er upasteurisert fast hvit geitost. Dette er jo blant annet Pyrinéenes domene. Men jaggu greier vi å få det godt til her også. Så vi kan godt være litt protesjonistiske uten at vi tregner å gi opp noe verken på smak eller kvalitet.

De små produsentene

Som jeg har sagt før, det er de små produsentene ute på bygda som lager den beste osten her i landet. Stort sett over alt for øvrig. Det burde flere nordmenn oppdage, i hvert fall noen til. Jeg prøver etter fattig evne å hjelpe til.

Nydelig smak av geit

Fast og fin, god geitesmak uten at den er ram, men det er aldri tvil om at det er geit. I hvert ikke fall for oss som i vår barndom har kjørt over fjellet noen ganger og fått bilen invadert av geiter på jakt etter både salt og tobakk. Du klapper ikke en geit ustraffet. I hvert fall ikke som tilfeldig turist.

Passe salt, god å spise. Vet ikke hvor lagret min versjon er, men på skorpen, som er tykk og hard, så er det enten middels eller vellagret.

Så tenkte jeg at siden både Kvit Undredal og Tyttebærrømme var på bordet så måtte de smakes sammen. Det ble ikke noe kræsj det, på ingen måte. Men tyttebærrømmen stjal vel mye av showet, så den nøytraliserte osten litt. Det fortjente ikke osten. Munnfullen smakte godt, ikke det, men osten forsvant. Jeg holder på mitt om at gamalost kanskje er bedre til. Prøvde også til et stykke Cheddar, og det fungerte ikke.

Hva skal vi drikke til Kvit Undredal?

Hvitvin, tørr og fruktig. Men også en lett rødvin vil fungere godt. Det kan være Beaujolais, Valpolicella, rød Loire.

Vel bekomme!