Galopin – som en fugl Fønix

Ma Poule er borte, men Galopin har oppstått som en fugl Fønix samme sted i Mathallen, og med til dels de samme driverne. Derfor tok jeg en tur innom for å sjekke hvordan det sto til. Jeg synes forgjengeren var et friskt innslag i ostetilbudet i byen, til dels med oster ingen andre hadde, men mye annet også, og det var kanskje det som var problemet; litt for mye av alt. Vet ikke. Jeg satt i hvert fall pris på ostene, behov for variasjon som jeg har. Galopin er nedskalert. Et moderat utvalg av gode oster, de fleste av rå melk -:) Noe charcuterie. C’est tout.

galopin
«Ny» ostebutikk i Mathallen.

Les mer

Ma Poule i Mathallen

For tiden hjemme alene med to store barn mens mor er i Unaiten. Bortsett fra at vi savner mor alle sammen, går det som vanlig veldig bra, i motsetning til i eventyret om Mannen som skulle stelle heime. Med fare for at alle tre hjemmeværende sitter bak hver sin skjerm, så ble det tvangstur på søndag. Den sedvanlige turen rundt Sognsvann fristet ikke, så det måtte bli noe mer urbant enn det. Som de godt vante matvrakene de to unge er, måtte jeg friste med noe. Derfor ble det tur til Ma Poule i Mathallen for en gangs skyld. Den ligger ikke helt på vår rute, vi trekker gjerne heller mot Majorstuen om det er noe.

Neste gang må vi kanskje ta bussen

Vi rullet dieselbilen nedover Tåsenveien, mens det ennå er lov, i retning Vulkan. Parkerte gratis og tuslet i vei. Med en slik innledning tenker du kanskje; hva gikk galt? Men det kan jeg berolige deg med; at alt var bare fint.

Ma Poule i Mathallen

Tuslet rundt i mathallen blant mye folk og funderte på hva vi skulle spise.

Etter en liten runde stoppet vi ved ostedisken til Ma Poule og konstaterte de hadde noen oster som ikke er like vanlige i byens ostespesialer. De har i grunnen litt ost der. Blant annet Maroilles fermier. Denne osten fra det nordvestlige Frankrike er stort sett enten fermier (gårdsost) eller industriell. Gårdsvariantene tilvirkes av rå melk, mens industrivariantene pasteuriseres. Fin, litt stram smak, med en skorpe som knusper mellom tennene. Det siste er jeg ikke så begeistret for og skjærer den derfor bort. Opplever også det med Munster av og til.

Ma Poule i Mathallen
Maroilles fermier

Fant en ost til, jeg. Geitost. Ikke så kjent og ikke så gammel, La Gabarre. Gabarre er en båttype som før i tiden ble brukt på Loire-elven, om jeg ikke tar helt feil. Når det er vann der får jeg vel si. For sist jeg var der, en sommers dag, var elven helt tørr. Det var litt skuffende for å si det mildt. Gårdsost, selv om jeg mistenker gården å være bra stor. Dessuten av rå melk.


Ma Poule i Mathallen
La Gabarre

Måtte jo handle med et lite stykke, da. Veldig tørr og kompakt, og litt over middels kraftig i smaken, som tyder på at den har vært lagret litt. Munnfølelsen er litt kladdete. Jeg foretrekker nok min Chèvre noe mer kremete.

Fransk osteburger

Siden vi likevel var der så landet vi på en fransk osteburger hos nettopp Ma Poule. Fint med blåmuggosten, men mengden stekt løk var en god gammeldags karbonade verdig. I meste laget med andre ord. Den yngre garde hadde vel i etterpåklokskapens tegn helst sett et noe mer tradisjonelt burgeropplegg på Døgnvill bar og burger.

En sommer er over…

En sommer er over over, men minnenene om den består. Tror jeg det heter i en sang. Vel spørsmålet er om det var noen sommer i det hele tatt i år her østpå, men det er nå en annen sak.

Kaffe på Mathallen

Er ikke så opptatt av det, men sangen falt ned i hodet på meg etter at jeg hadde møtt Bo Jensen fra Aurenes her i uka og vi tok turen innom Mathallen for en kopp kaffe. Den kaffen var også min gode venn Jan Fredrik, NVkF’s President for øvrig, med på. Kaffen fra Solberg og Hansen var vel god den, ren Kenya og kanskje en tanke sart til Kenya å være. Ble tilberedt etter alle kunstens regler der og da og for hånd. Det tok den tiden det tok og slik skal det være.

Desto større nedtur å få brygget servert i pappbeger. Det sto på ingen måte i stil med verken råvarer eller innsatsen. Kanskje var vi kresne, men hvor var porselenet?

Knudenost

Det var nå en digresjon. Husets hadde Knudenost om enn til en ganske heftig pris. Den hadde kanskje ikke verdens beste forhold der den lå, så jeg får håpe noen forbarmer seg over den, førsteklasses ost som det er. Prisen var da heftig nok med 110 kroner for ca 120 gram ost. Håndtverk koster imidlertid. Mine refleksjoner, dette.

En god ostesesong

Det bringer meg over til dagens tema som er at nå er sesongen over for denne gangen. Du kan muligens få Knudenosten her og der, men sjansene minker for hver dag som går.

Det har vært et fantastisk år for Knudenosten og Bo, som er den som

Knudenosten
har ystet den og ikke mist fått den fram i lyset. Det er mange uoppdagete perler på denne vår jord, så det er ikke nok å ha et godt produkt, noen må sørge for at vi andre får vite om det også. Knudenosten var vel god i fjor også den, men i år har den vært og er på alles lepper. Og det skal de ha alle matblad og aviser med respekt for seg selv og et forhold til norsk matkultur; de har vært hos Bo på Aurenes og laget reportasje om Knudenosten. Veldig bra, vi trenger mer av det.

Februar neste

Men har du ikke fått med deg osten til nå, så det tryggest å vente til februar eller deromkring. Da er det ny sesong. Det er jo fantastisk å få en slik flott hvit og frisk ost i februar, som da bærer med seg bud om vår og nytt liv. I «gamle» dager var også tulipan et slikt vårtegn, men nå er det blitt en av juleblomstene.

Kalving, kjeing og lamming, hvorfor er det så viktig?

Det er ikke alle som tenker over at dyrene som gir oss melk må kalve eller kjee en gang i året for at melk skal kunne produseres. Litt uvitenskaplig kan vi si at kyr melker året rundt, men må fremdeles ha en kalv. Geiter derimot, i hvert fall de vi har i Norge greier ikke å melke hele året, så de har en pause fra ca oktober til februar. Da er det andre aktiviteter som gjelder. Det samme gjelder sau, men vi har ikke den rasen i Norge lenger som gir melk ut over hva lammet får av moren. Fram til ca 1900 var det vanlig med melkesau, men ikke nå lenger. Litt tilløp i Telemark for noen år siden, men jeg tror ikke det gjelder lenger. Tar jeg feil så er det flott, gi i så fall beskjed. Og er det noen som lager ost av den så er det enda bedre.

Men altså, en sesong er over, men minnene om den består….

Drikke til Knudenosten

Til Knudenost, når den tid kommer, smaker Sancerre eller Pouilly Fumé best.