Hva i verden skal jeg skrive i dag?

Jeg hadde godfølelsen, jeg må innrømme det. Selv om det kanskje var et «long shot». Men, underets tid er ennå ikke forbi. Så derfor gikk det som det gikk, og slik det utviklet seg var det ikke noe under i det hele tatt.

Jeg satt av alle steder på Burger King sammen med min sønn, han har bursdag i dag, og mottar en sms fra en kollega som lurer på om jeg ikke er gresselig stolt onkel nå. Da forstår jeg noe har skjedd og mer aner enn helt tror. Men Fredrik hadde utlignet for Hødd, fem minutter før pause. Bedre timing kunne det ikke bli.

Nå er min sønn vesentlig mer opptatt av Burger King sine ostechillinuggets eller hva det heter enn burgerne. Så det var grunnen til at vi var der. Utsettes? Nei, da var det fotballkamp for lillesøsteren.

Vel, vi vet hvordan det gikk, Fredriks kommentar på NRK etter kampen er allerede blitt historisk og flott er det.

Jeg spiste opp de ferske morrpølsene fra Brudevoll i Ulsteinvik etter Haugesundkampen vel vitende om at huset kom til å renne fullt i slutten av november. Og dermed mulighet for ny forsyning. Slik blir det.

Da får det bli real ostesmaking.

Vel litt må vi ha med om ost i dag også. Jeg foretok nemlig et ganske stort offer i dag. Min sønn har som nevnt bursdag så han hadde med kake på skolen. De hadde imidlertid også lunsj for gamlelæreren sin, og alle hadde med et bidrag. Nå var det ikke så mye gamlelæreren for ham siden han skiftet skole i høst, men for de andre var det det. Men han ville uansett ha med det beste han vet uti ost, blåmuggost. Det eneste jeg hadde i kjøleskapet var 14 måneders Kraftkar. Han visste dessuten at læreren også var glad i det. Så da hadde jeg ikke mye valg.

Det var høyst vellykket det hele. Men han løyvde litt, noe han ikke unnlot å gjøre oppmerksom på da han kom hjem. En bitte liten flis! Han skal imidlertid ha for at han tok den med hjem til far.

Jeg har altså fått en smak. Den smaken sitter lenge. Men noe pussig var det, den var så knuspig. Slik at det knaste mellom tennene når jeg tygget den. Noen forklaring på det? Ellers smakte det bare godt og veldig intenst. Hadde vært godt med en søt vin til, men det hadde jeg ikke i kveld.

Får dra hjem noen ultrasøte tyskere og Tokajere fra kjelleren en dag og foreta en aldri så liten smaking. Tror det. Om ikke før, så til cupfinalehelgen.

Det har vært en god dag.

Prisen på Kraftkar

Dette er en refleksjon og lite annet. Men jeg var innon en herværende Mega i går etter at jeg skrev at selsamme Mega var tom for Kraftkar her om dagen. Den var tilbake i disken, noe som selvsagt er flott. Nå har jeg spist ganske mye Blå Vägen siste uken så nok en blåskimmelost var vel ikke det som sto øverst på agendaen.

Så nok mer etter en Avdem Fjelldronning i et lite håp om at det også kunne finnes i disken. Det gjorde det ikke. Det får bli en annen gang.

Imidlertid tok jeg opp en stykke Kraftkar og konstaterte at det lille stykket hadde en utsalgspris tilsvarende 529 per kilo. Jeg har spist Kraftkar mange ganger og har aldri reflektert over prisen så jeg vet ikke hva den er i Oslo, om det er samme prisen der. Jeg bruker mye penger på ost, mye mye mer enn en gjennomsnittlig norsk familie større enn min og det representerer nok en til dels uforsvarlig andel av vårt matbudsjett. Det er mine valg. Eneste gangen jeg har synest at osten var dyr var Cabot Clothbound Cheddar fra Vermont i USA. Lagret et års tid hos Jasper Hill Farm i Greensboro, også det Vermont. 700 kroner kiloen. Var det verd det? Jeg greier vanligvis ikke tenke slik. Den var rett nok dyr. Den måtte imidlertid prøves; prisen var som den var og slik var det.

Nå er jeg en varm forsvarer av småskalaproduksjon. Blant annet derfor skriver jeg denne bloggen. Småskalaproduskjon har sin pris. Dette er jo ikke produkter vi spiser på brødskiva hver dag. Fest og godt lag eller helgekos, og da er vi ikke så opptatt av prisen. Problemet mitt var kanskje at det var onsdag og jeg var ikke i blåskimmelmodus.

Men er 529 kroner kiloen normal utsalgspris for Kraftkar? Eller er det Mega som profiterer på en trend?

Så har du ikke smakt Kraftkar må du prøve den. Dette er norsk blåmuggost på øverste hylle.

Vel bekomme.

PS: I 2017 koster vellagret (dvs. åtte – ni måneder) Kraftkar 670 til 690 kroner per kilo. Om den er noe billigere i et supermarked vet jeg ikke. Hensyntatt fem år og Kraftkars merittliste er vel ikke det så ille.

Blåmandag på onsdag!

Blåmandag, på en onsdag. Ja, hvorfor ikke? Jeg refererer til Coops Smak Forskjellen Blåmandag. Jeg slet litt med det, fikk ikke det helt store ut av den osten. Ikke noe galt, men ganske vanlig. Kanskje litt urettferdig for jeg hadde en del andre oster også, smakte vel litt av hvert.

Når det er sagt synes jeg det er et prisverdig initiativ fra Coops side, å prøve å gjøre noe mer ut av egne utvalgte oster (eller andre produkter) enn de tradisjonelle «Egne merker» produktene. De er jo et godt priskorrektiv til merkevarene. Det trenger både vi som forbrukere og leverandørene. Da kan vi gjøre bevisste valg.

Har ikke smakt så mange av Coop SF oster som de velger å forkorte det til på etiketten. Den fra Hemsegarden er nok den beste av de f[ jeg har smakt. Synes Coop kunne vært noe mer dristig og foreløpig er det vel ingen av ostene som er upasteurisert, for eksempel. Det hadde vært litt stas. Så får Coop korrigere meg om jeg tar feil der. Nå trenger ikke en ost være upasteurisert for å være god, det må sies. Bare se på Kraftkar.

Skal jeg si noe mer om Coop så er det at de kunne vært mer flinke til å selge ost fra norske gardsysterier. Coop er forbrukereid, det ynder de å fortelle oss, da kunne de ta litt mer ansvar for det som skjer ute i distriktene. Jo, jeg vet at Mega i Gudbrandsdalen selger Fjelldronning og på Tingvoll selger de sikkert Kraftkar. Og Smart Club, Coop det også, som skryter av å ha Norges beste ostedisk. Tøv fra ende til annen. Der har de ikke norsk ost utenom Eiker og Den Blinde ku. Ikke et vondt ord sagt om disse men spesielt spenstig er det ikke. Smart Club trenger en realitetsorientering.

Så altså et godt initiativ, men litt mer spenst kunne vært å ønske.