En sommer er over…

En sommer er over over, men minnenene om den består. Tror jeg det heter i en sang. Vel spørsmålet er om det var noen sommer i det hele tatt i år her østpå, men det er nå en annen sak.

Kaffe på Mathallen

Er ikke så opptatt av det, men sangen falt ned i hodet på meg etter at jeg hadde møtt Bo Jensen fra Aurenes her i uka og vi tok turen innom Mathallen for en kopp kaffe. Den kaffen var også min gode venn Jan Fredrik, NVkF’s President for øvrig, med på. Kaffen fra Solberg og Hansen var vel god den, ren Kenya og kanskje en tanke sart til Kenya å være. Ble tilberedt etter alle kunstens regler der og da og for hånd. Det tok den tiden det tok og slik skal det være.

Desto større nedtur å få brygget servert i pappbeger. Det sto på ingen måte i stil med verken råvarer eller innsatsen. Kanskje var vi kresne, men hvor var porselenet?

Knudenost

Det var nå en digresjon. Husets hadde Knudenost om enn til en ganske heftig pris. Den hadde kanskje ikke verdens beste forhold der den lå, så jeg får håpe noen forbarmer seg over den, førsteklasses ost som det er. Prisen var da heftig nok med 110 kroner for ca 120 gram ost. Håndtverk koster imidlertid. Mine refleksjoner, dette.

En god ostesesong

Det bringer meg over til dagens tema som er at nå er sesongen over for denne gangen. Du kan muligens få Knudenosten her og der, men sjansene minker for hver dag som går.

Det har vært et fantastisk år for Knudenosten og Bo, som er den som

Knudenosten
har ystet den og ikke mist fått den fram i lyset. Det er mange uoppdagete perler på denne vår jord, så det er ikke nok å ha et godt produkt, noen må sørge for at vi andre får vite om det også. Knudenosten var vel god i fjor også den, men i år har den vært og er på alles lepper. Og det skal de ha alle matblad og aviser med respekt for seg selv og et forhold til norsk matkultur; de har vært hos Bo på Aurenes og laget reportasje om Knudenosten. Veldig bra, vi trenger mer av det.

Februar neste

Men har du ikke fått med deg osten til nå, så det tryggest å vente til februar eller deromkring. Da er det ny sesong. Det er jo fantastisk å få en slik flott hvit og frisk ost i februar, som da bærer med seg bud om vår og nytt liv. I «gamle» dager var også tulipan et slikt vårtegn, men nå er det blitt en av juleblomstene.

Kalving, kjeing og lamming, hvorfor er det så viktig?

Det er ikke alle som tenker over at dyrene som gir oss melk må kalve eller kjee en gang i året for at melk skal kunne produseres. Litt uvitenskaplig kan vi si at kyr melker året rundt, men må fremdeles ha en kalv. Geiter derimot, i hvert fall de vi har i Norge greier ikke å melke hele året, så de har en pause fra ca oktober til februar. Da er det andre aktiviteter som gjelder. Det samme gjelder sau, men vi har ikke den rasen i Norge lenger som gir melk ut over hva lammet får av moren. Fram til ca 1900 var det vanlig med melkesau, men ikke nå lenger. Litt tilløp i Telemark for noen år siden, men jeg tror ikke det gjelder lenger. Tar jeg feil så er det flott, gi i så fall beskjed. Og er det noen som lager ost av den så er det enda bedre.

Men altså, en sesong er over, men minnene om den består….

Drikke til Knudenosten

Til Knudenost, når den tid kommer, smaker Sancerre eller Pouilly Fumé best.

Hvit geitost og vin.

Jeg sitter her altså med to geitoster, norske og av typen chèvre. Nå er ikke mitt spørsmål hva i all verden jeg skal gjøre med dem, for det vet jeg. De er da begge fra Aurenes, den ene er en Knudenost, altså den tradisjonelle(?), den andre er som jeg skrev her om dagen en av de nye de har kommet med, en charolais-type.

Det foranlediget en tur på Polet i går ettermiddag på vei hjem fra jobben. To hvite viner, en Sancerre (Reverdy 2011) og en hvit burgunder (Terroir Noble 2010 fra Girardin). Forskjellig tekstur og lagring krever litt forskjellige viner tror jeg. Det er min hypotese. Det er ikke tvil om at en tradisjonell chèvre fra Loire krever for eksempel en Sancerre, men en Charolais som da er fra Burgund krever en hvit burgunder. Spørsmålet mitt blir da selvsagt om mine to oster som er fra de samme geitene og det samme området og det samme ysteriet også krever det. Selv om det er to forskjellige ostetyper.

Eller blir dette alt for spissfindig? Det er vel et spørsmål om Sancerre vil fungere godt nok for begge to. Det er nok det det dreier seg om i realiteten. Og helst gjør den det for de fleste av oss. Men vi skal heller ikke se bort fra at det går an å finne noen nye kombinasjoner. Det handler om smak og smakfulle øyeblikk; i hvert fall for meg. Da må jeg søke etter det, og det er slik sett noe av helgens prosjekt.

Lucky me!

Den nye «Charollais»?

Ja, så kom altså Bo til byen. Med vesken ful av ost. Det er flott. Spesielt for oss som fikk ta del i godsakene. En hyggelig prat og smaking hos Gutta på Haugen. Desto mer hyggelig siden det viste seg at han aldri hadde vært der før. Det er noe med å ha vært på besøk hos noen av hans ivrigste osteselgere.

Charolais-type fra Aurenes
En tørrere ost enn Knudenost, litt mer smuldrete og tørr i munnen. Flott syre og lang geitesmak. Fyller godt i munnen.

Deretter tok vi en kaffe på Pascal. Og dersom du tenker hvorfor Pascal og ikke på Java som ligger om trent vegg i vegg, så er tross alt Bo konditor (også). Det var god kaffe der. Ikke noe problem med det. Under pratens gang kom det frem at han ikke hadde vært hos Fromagerie heller, så da tok vi en kjapp tur dit. I motsetning til hos Gutta på Haugen var det ikke noe Knudenost der. Men de fikk da smaksprøver av den nye. Forunderlig dette, for da jeg var innom forrige lørdag på vei til bursdagsselskap, altså for en og en halv uke siden, så hadde de heller ikke Knudenost.

I og med at så mange andre har osten synes jeg det er rart at en såpass profilert butikk ikke har Knudenost inne, en ost som tross alt har fått veldig mye berettiget skryt, i alle kanaler for å si det slik. Det er lov å slå et slag for god norsk ost, og spesielt gardsost. Og heller Knudenost enn vellagret Jarlsberg i disken. Vellagret Jarlsberg får vi på hvert gatehjørne.

Så dette synes jeg er litt ugreit, rett og slett.

Vel, våre veier skiltes, han er nok tilbake i ysteriet for å snu ost samt yste ny. Livet går sin gang. Og snart kommer det vel en ny variant, Charollais-type eller noe i den retning, kommer vel an på øyet som ser. Vet ikke når, noen ting får vel produsenten har for seg selv. Men god blir den, det vet jeg.

Gled deg.

(Charollais har jeg skrevet om før. Det er en chèvre fra Burgund. Litt annerledes enn de tradisjonelle fra Loire.)