Gäsene Julspecial

Vi har mange juleoster her i huset, men hvert år har vi en som vi har latt ligge en stund. Det er jo veldig vanlig med en Edamer til jul, sikkert fordi den tradisjonelt har hatt så fin rød voks. Vi har imidlertid prøvt å variere litt. Og for all del, vi har hatt noen fine hollandske oster også, men kanskje ikke akkurat Edamer. Bare nevner Wilde Weide.

Svensk

Vel, i fjor rettet vi blikket mot Sverige for å se hva de hadde å by på. Det hadde de jo.

Det der hørtes jo veldig planlagt ut, sannheten er vel mer at vi var på en forholdsvis sjelden handletur til Nordbysenteret rett over grensen fra Svinesund.

Gäsene Julspecial

Så der lå den da, osten Gäsene Julspecial, klar for å bli konsumert i fjor. Men jeg ville det ikke slik. Det er jo en halvfast ost, til og med vokset med rød voks og utenpå der pakket i tykk plast. Jeg tenkt som så at denne tåler godt et år i kjøleskapet. Og det har den gjort, ikke nødvendigvis til alles velbehag som det heter i julesangen; den har tatt litt plass. Sylinderformet som den er og veier et godt kilo.
SONY DSC

Jag är inte sjuk, jag är bara svensk

Og svensk er denne osten; svenske oster har et annet uttryk enn de norske. Dette gjelder både smak og konsistens. Til og med hullsettingen er annerledes på de ostene som har hull. De snakker om «pipig» med mange små hull.

Smaksnotater

Hva skal vi si om denne osten da? Veldig svensk for å starte der, kjenner også at den har lagret et år ekstra, det gjør at den blir litt kremete i munnen og har et snev at dette grottepreget som enkelte oster får etter noe tids lagring. Litt nøttete, som nok mer er en assosiasjon enn konkret smak. Konsistensen kan minne litt om Gräddost; smaken er imidlertid mye mer markant, men på ingen måte skarp.

Gjessene

Gäsene betyr altså gjessene på norsk, og navnet kommer rett og slett av at i gamle tider var dette et område som var invadert av gjess. Der det når beiter kyr, har det tradisjonelt beitet gjess. Men vi snakker om middelalderen og fremover. Meieriet ligger i Ljung i Västergötland, en times tid inn i landet fra Gøteborg og er et kooperativ som eies av 43 bønder, selv om ikke alle leverer melk. Etablert i 1931 og er Sveriges minste meierikooperativ. Har til og med ostebutikk så det er bare å stikke innom hvis du er på de trakter.

Den eneste hindringen for å ta dem til mitt hjerte er altså at de pasteuriserer melken. Sett slikt.

Nest års juleost er for øvrig ikke bestemt ennå.

Pin It

Men kanskje i et lite hjørne et sted…?

Å nei da. Glem det. Det var lite annet å hente enn en variasjon av den norske hverdagsosten vi ellers måtte ha i hus. Neste gang, hvornår det måtte bli, skal jeg i hvert fall prøve Maxi mat, eller hva det heter. Bedre der?

Jeg trodde jeg hadde noen vage fornemmelser av at det var manuelle punkter i den butikken. I så fall var det ett igjen på noen få meter, for kjøtt.

Osteutvalget var begredelig

Utifra mitt ståsted det da.
Men litt hverdagsost fikk vi kjøpt. Västerbottenost. Så et lite stykke, et halvt kilo i hvert fall, av Falbygdens Arn HerrgårdExtralagrat med mycket smak. Extra stark. Pasteurisert begge to. Og ikke noe billigere enn tilsvarende ost i Norge. Tvert imot. Og det er greit det.

Sveriges minsta mejeriförening

Én positiv greie var det imidlertid. Jeg fant en ny juleost til litt senere. Altså en senere jul. Nytt tilfang til kjøleskapet. Gäsene Julspecial. Fra Gäsene mejeri i Västergötland. Du tar av i Gøteborg og kjører nordøstover, så kommer du til dette lille meieriet i Ljung.

Halvfast, allerede lagret mer enn 11 måneder og fra Sveriges minsta mejeriförening. Den er på et godt kilo og den er vokset. Det likte jeg. Den har imidlertid plast utenpå der igjen. Og som alle andre svenske oster er den sylinderformet. Pussig det der.

Gäsene julspecial
Gäsene julspecial

Gäsene mejeri er et lite lokalt kooperativ med 48 medlemmer. Men bare 28 leverer melk. De tilvirker 1900 tonn ost i året. Osten er pasteurisert, med litt sånn småindustriell tilvirkning. Imidlertid: «Ost handlar om passion, det är hemligheten. Och det har vi gott om här» sier de på meieriet. Så de er i hvert fall stolte av både bygda, bøndene, meieriet og osten og gjør mye for å beholde det slik. Det er jo prisverdig synes jeg. Meieriet og osten har ellers merket Svenskt Sigill.

Gjess

Navnet Gäsene betyr som du sikkert har forstått; gjessene. Det er fordi det i hine hårde dager beitet gjess på områdene der nå kyr trives. En gås er da også med i meieriets logo. Kult.

God ost?

Men er osten god? Jeg regner vel med det. Men noe sikkert svar fra meg får du ikke før tidligst om et år, kanskje to. Vi får se. Kjøpte bare en.

Keen’s upasteuriserte Cheddar

Hadde jeg lest om og gledet meg til å smake. Fra Sommerset. Farmhouse cheddar, endatil West country Farmhouse Cheddar. Har aldri smakt den før, i hvert fall som jeg bevisst vet om. Har rett nok studert i opprinnelseslandet, men tenker ikke at den sto på menyen. Det er noe spesielt med disse ostene fra et lite område i Sommerset.

Keen's Cheddar

Da tenkte jeg at 1. juledag er en fin anledning til noe så høystemt.

Ikke noe til, bare osten. Så smaker den mugg. Ikke slik blåmugg-mugg, men vanlig mugg. Så skuffet, og forstår ikke hva dette kan være. Kan selvsagt ha vært uheldig, både jeg og produsenten. Den har rett nok ligget 14 dager i mitt kjøleskap, men det skulle den tåle. Vært forsvarlig innpakket, har den også.

Konsulterte Cheese av Patricia Michelson og der er det ingen hentydning til at det skulle kunne være del av smaksbildet. Ikke i en Gourmets Guide til Ost, heller.

Nedtur altså. Og glede over at jeg ikke hadde åpnet en flaske portvin. Ikke for det, den hadde holdt seg så noe tap hadde det vel ikke vært.

Så en tidlig morgenstund i dag etter å ha sjekket at Sunnmøre fremdeles består etter stormen, måtte jeg ta en ny sjekk. Kutter bort en halv centimeter av alt som kan minne om skorpe. Så var det vel der det lå. Får frem smak av nøtt og fløte, men der sitter i en litt emmen ettersmak, jeg må innrømme det, men på ingen måte dominerende.

Den er ellers ganske lys i fargen noe som skulle tilsi at den er ung. Alt er relativt, disse ostene er lagret minimum et år. Veldig fast, fin og god å tygge på. Det skal den ha.

Så denne osten må jeg unektelig komme tilbake til.

Fortsatt gledelig jul!

Gravide og ost

Jeg ser hva folk der ute i den store verden søker på og derigjennom kommer til osteperler.no. Det er jo et flott verktøy. Nå er det ikke slik at når jeg ser et ord eller setning det er søkt på så iler jeg til og skriver om det. Når det kommer opp hos meg så har jeg allerede skrevet om det.

Et tema som har vært søkt på noen ganger er imidlertid ost og graviditet. Jeg gjør et unntak og skriver om det. Det er jo lille julaften i dag og noen, som meg, skal ut for å skaffe i hus litt ekstra ost, også gravide. Da er det fint å styre unna ost de ikke selv kan spise.

Den gjengse holdningen er at som gravid skal du ikke spise upasteurisert ost. Det er ganske så unyansert. Er du gravid bør du holde deg unna alle myke oster, enten de er pasteurisert eller ikke. Realistisk sett er det faktisk mindre risiko for å få i seg listeria fra en upasteurisert enn en pasteurisert ost. Det kan nok finnes listeria på flere upasteuriserte enn pasteuriserte oster, men upasteuriserte har en motstandskraft til å holde mengden bakterier i sjakk, noe pasteuriserte oster ikke har. Så er det først listeria i en pasteurisert ost, så har bakterien fritt spillerom fordi alle de gode bakteriene som kan kjempe mot listeria er drept i pasteuriseringen. De listeriautbrudd som har vært og stammer fra ost, er så og si kun fra pasteuriserte oster. Men i USA i februar 2017 skjedde det et utbrudd med dødlig utfall som stammet fra upasteuriserte rødkittoster.

Som gravid skal du holde deg unna alle myke oster, med eller uten skorpe, blåmuggoster og myke og halvfaste rødkittoster, uansett om de er pasteurisert eller ikke.

En kort post dette, men det er ikke så mye annet å si.

Og husk: En god kopp te er fantastisk drikke til ost.

Les også: Ost og Listeria

Mild Mester

Skulle nesten tro det var meg. Det er nok delte meninger om min mildhet, men det skal vi la ligge. Dette er altså nok en ost fra Tingvollost. Var med i posen hjem fra min tur til Gutta på Haugen. Jeg har enda flere så jeg kommer tilbake til de andre etter hvert.

Altså en hvitmuggost av kumelk. Pasteurisert som alle ostene fra Tingvollost. Halvfast. Snøhvit skorpe og fin og jevnt gul ostemasse med noen fine hull. En porsjonsost dette. Fint det for da kan du kjøpe en hel ost og sette på bordet, eller fatet. Mye mer dekorativt enn et «kakestykke» eller noe. Gir også et overflodsinntrykk. Ca. en kvart kilo som er veldig passe. Modnet 6 uker, men tåler godt å stå litt i kjøleskapet etter at du har kjøpt den.

Skorpen, som du godt kan spise har klassisk smak av rå sopp mens osten smaker flott av nøtter med en litt søtlig touch. Du kan la den stå litt på kjøkkenbenken for å temperere før du spiser den. Det fremhever smaken.

Å drikke til: Rødvin. Gjerne en mild og rund, med en god porsjon Merlot i seg. Jeg hadde 1999 Ch. Coufran. Veldig avrundet og fin den.

Vellagret Edamer

Nå tenker jeg at jeg har kommet til siste Edamer-kaptlet for i år. Så eksepsjonell er den ikke at den er verdt mer spalteplass enn den har fått, Edameren. Som tidligere nevnt fant jeg Vellagret Edamer i butikken i går. Og er du ute etter Edamer til jul, synes svart plast er bedre enn rød, og litt mer smak er bedre enn litt mindre, så er den verdt å lete etter.

Jeg har slitt med å finne den, og det kan jo være at Tine har vært så opptatt med den pågående smørkrisen at de ikke har fått den ut i butikkene. Jeg tenker at er den på Mega Hagan så er den en del andre plasser også.

Ost er mye smak, opplevelse og nytelse. Men det er tradisjon, vellyst for øyet, opplevd kvalitet. Går jeg inn på Tine sine hjemmesider finner jeg vellagret Edamer, emballert i flott svart voks. En vellagret juleost verdig. I butikken; pakket i simpel svart plast. Der har du samvirket i et nøtteskall; drit nå i opplevelsen. Det som smaker godt skal gjøre seg på frokostbordet i julen også. Synes jeg.

Denne osten er lagret minimum 15 måneder, og det merkes. Mye fyldigere, mer smak og noe saltere (oppleves den i hvert fall).

Jeg vil ikke si at dette er en typisk brødskiveost. Da heller alene eller på noen kjeks. Er ikke så stor tilhenger av kjeks, men her synes jeg det passer. Osten er såpass salt at salte kjeks trengs ikke. Sætre har mange fine varianter uten salt. Det fremhever osten.

Så mye mer er det ikke å si. En lett og fruktig rødvin passer godt her.

Velbekomme.

En liten førjulsfrustrasjon!

Selvsagt er det ikke viktig, men jeg hadde bestemt meg for å skrive litt om Edamer nå i disse førjulstider. Dette er en ost som lagrer veldig godt, derfor hadde jeg tenkt å skrive litt om Tines vellagrede Edamer. Dette siden det tross alt er Tines Edameroster de fleste av oss, rundt om i landet, har tilgang til. Den unge, dvs den som er pakket i rød plast har jeg allerede vært innom, så den jeg er frustert over er den som er vokset med svart voks.

Den finnes ikke i butikken, i supermarkedet i hvert fall. Har vært på Meny uten resultat, Obs!, Smart club, superRema’en på Lillestrøm og diverse andre uten at den er å finne. Ikke nok med at det er tomt for smør, det lager jeg som kjent selv om nødvendig, men det må vel gå an å «time» litt vellagret ost mot jul? Kanskje ikke.

Det finnes noen hollandske oster, men de ser ultrakomersielle ut.

Har tenkt meg innom Gutta på Haugen på torsdag eller så, men der er det vel så vanvittig mye annet godt at Edamer kommer langt bak i køen. Det kan faktisk hende jeg gir opp dette lille prosjektet. Det blir nok jul likevel, både for deg og meg. Ikke slett enda.

Vet du om den finnes, så kan du jo alltids si ifra.