Gouda boerenkaas og juleøl

Det hender jeg tenker på at når jeg kommer hjem skal det bli sykt godt med et glass vin eller noe, men straks jeg er hjemme så er det så mye annet at jeg har helt glemt det. Jeg gikk Natteravn denne helgen. Stille og rolig så ingen dramatikk. Mens jeg gikk der og så på alle feststemte folk på byen tidlig i julebordssesongen tenkte jeg at det skal bli godt med en juleøl når jeg kommer hjem. Årets første.

Gouda boerenkaas og juleøl til å sove på?

Klokken var over ett før jeg kom hjem, så det var sent nok og ikke normalt en tid på døgnet jeg setter meg ned for å drikke øl. Men denne gangen holdt jeg ord. Imidlertid er det litt kjipt for en ytterst moderat øldrikker å sette seg ned midt på natten for bare å drikke en øl. Juleøl eller ei. Jeg måtte ha noe til. Og for meg er det da selvsagt den naturligste ting av verden å ta meg en ostebit. Gouda boerenkaas. Gardsost altså. Det er dessverre ikke så mange av dem igjen i Nederland, eller Holland som det gjerne heter på ostespråket.

Gouda boerenkaas og juleøl
Gouda boerenkaas og juleøl – en flott kombinasjon.

Vokset skorpe

Nederland er en stor osteprodusent, og i forhold til folketallet sikkert verdens største. Og en enorm eksportør. Skikken med å vokse osten henger igjen fra fordums tider da de brukte ost som proviant om bord på en ganske så omfattende både handels- og krigsflåte. Måtte jo holde litt.

Industri til tross, idealistene er der!

Dessverre har Nederland gått industrialiseringsveien. Nesten så at all Edamer for eksempel, blir produsert på ett meieri.

Men det finnes idealister der som alle andre steder, og i hvert fall et par gårder, og kanskje flere, lager fortreffelig boerenkaas. En av disses oster lå i mitt kjøleskap og var et ganske så naturlig følge til denne juleølen.

Smaken

Det er ikke alltid jeg er i modus til å analysere verken smaker eller kombinasjoner. Dette var en slik stund. Men det er nå noe med at ting bare smelter sammen i et hele. Ikke noe som i en slags barnslig konkurranse vil ha oppmerksomheten; Se på meg, se på meg!, men velger å gå sammen hånd i hånd i nyforelsket harmoni. Det var det som skjedde. Sødme i osten og sødme i ølen. Godt var det. Anbefales.

Norzola og Juleøl?

Jeg tenkte det skulle være opptakten, men foreløpig sitter jeg her med en kopp kaffe. Ikke noe galt med det, men det var ikke slik det skulle være; det var årets Juleøl. Det var tanken, som altså ikke ser ut til å bli realisert i dag. Vi får se.

Grunnen var i all enkelthet at jeg har planlagt et par bloggposter om øl og ost. Selv om jeg synes vin er best og vil heller drikke en god kopp te til hvis ikke vin er aktuelt, så erkjenner jeg det faktum at noen synes øl er best og at det er fullt mulig å drikke det til ost. Den observante leser vil til og med si at et av mine store osteøyeblikk; med Brie og fransk baguette ble akkompagnert med friskt kaldt fransk fatøl.

Jeg drikker altså sjelden øl, bortsett fra på denne årstiden når Juleølet kommer; det synes jeg er stas. Det ble imidlertid ikke sesongåpning i dag.

Det det imidlertid ble i dag var et stykke Norzola. Må innrømme at jeg ikke er så opptatt av det, men det er kanskje du? Selv synes jeg den er litt tørr og mangler mye av saltsmaken til de store blå ostene. Gorgonzola som er forbildet er langt mykere og fuktigere, ikke så salt som noen av de andre, men dog. På en brødskive eller et stykke rugsprø smaker Norzola fint. Synes ellers at den er bedre enn for eksempel Selbu Blå der blåmuggen har tatt fullstendig over og gjør hele osten litt uryddig. Da er Norzola en mye renere ost med litt mindre og finere muggårer, hvitere i ostemassen og renere i smaken selv om den har langt igjen både til sitt opphav og de andre store blå.

Vel bekomme.