Gouda eller Edamer til julefrokostbordet?

Hva skal du velge til jul? Gouda eller Edamer? Typisk på julebordet er av en eller annen grunn Edamer. Men hva er forskjellene mellom de to? Navnet er den mest åpenbare selvsagt, men det blir litt lettvint. Byen Edam ligger i Noord-Holland og Gouda i Zuid-Holland. Så rent umiddlebart så kommer de fra hver sin region. Imidlertid, så greit er det ikke, for jeg har også skrevet om en Baby Gouda som kommer fra Noord-Holland. Opprinnelig derimot, var det som nevnt over. I dag velger de nok hvilken ost som skal ystes uavhengig av geografi.

Likt og ulikt

Edamer kommer som kjent med voks, eller gjorde i hvert fall det. Mest kjent er den svarte og den røde, der den svarte er modnet lengst. Grei regel for så vidt, men det trenger ikke være slik, du kan få Edamer med gyllen skorpe. Gouda har en tynnere og ostegyllen skorpe, mer likt fjellostene. Edamer er veldig kompakt, mens Gouda har om ikke utstrakt, så i hvert fall en viss hullsetting. For å ha sagt det; begge er kumelksoster.

Helmelk eller fettredusert melk?

Den viktigste forskjellen er vel kanskje at Gouda ystes av helmelk mens Edamer ystes av, om ikke ren skummet melk, så i hvert fall delvis. Det gjør denne osten tørrere og blir en typisk ost for ostehøvelen. Det er kanskje også en av grunnene til at vi her i landet spiser mye Edamer-type til jul. Ost for brødskiva.

Gouda eller edamer
Gouda boerenkaas og juleøl – en flott kombinasjon.

Gouda er mer kremete og fetere enn Edamer. Jeg synes Gouda har best smelteegenskaper av de to, naturlig nok siden den er fetere.

Edamer er som vi kjenner den, kulerund, men kan også ha en brødliknende form. Gouda er gjerne formet som et hjul, men det finnes Baby Gouda som er kulerunde.

Urostene

Verken Gouda eller Edamer er nye oster, tvert imot de hører med til de hollandske urostene. Gouda er kommersielt mye viktigere enn Edamer. Det meste av både Gouda og Edamer som fremstilles i Nederland og eksporteres, er forholdsvis uinteressante industrioster av pasteurisert melk. Skal du ha skikkelig vare så må du se etter Boerenkaas, altså bondeost. Det er rundt 350 gårder i Nederland som tilvirker ost selv fra egen melk og kanskje melk fra nabogården. Wilde Weide, Baby Gouda og Boerenkaas Edammer (ja, det er riktig skrevet) har tidvis vært tilgjengelig i Norge.

Hva blir det? Gouda eller Edamer?

Så den viktigste forskjellen mellom Gouda og Edamer er melketype, alså fettfattig melk for Edamer og helmelk for Gouda. Begge lagrer godt og kan fås i meget forskjellige modningsgrader. Personlig vil jeg nok anbefale velmodnete oster.

Å drikke til

Dette er oster for rødvinselskere. Her kan du trå til med Cabernet Sauvignon, men la den være moden og i hvert fall så godt laget at eiken er vel integrert. Ellers vil hvitt alltid gå flott, i dette tilfellet fransk Chardonnay eller europeisk Riesling, selv om en Riesling fra The Pacific Rim, med et snev av restsødme, også vil egne seg godt.

(Dette er en revidert post som første gang ble publisert på bloggen januar 2013.)

Gouda vs. Edamer, likt og ulikt

Gouda vs. Edamer

Veldig hyggelig å få et ostespørsmål synes jeg. Og siden julen nettopp er over og jeg har skrevet litt om Boerenkaas Gouda de siste dagene var det der spørsmålet kom. Det viser bare at ostefolk er engasjerte folk. Så spørsmålet var, hva er egentlig forskjellen på Gouda vs. Edamer? Navnet er den mest åpenbare selvsagt, men det blir litt lettvint. Byen Edam ligger i Noord-Holland og Gouda i Zuid-Holland. Så rent umiddlebart så kommer de fra hver sin region. Imidlertid så greit er det ikke, for jeg skrev om en Baby Gouda her om dagen og den kommer fra Noord-Holland. Opprinnelig derimot, var det slik. I dag velger man nok hvilken ost som skal ystes uavhengig av geografi.

Likt og ulikt

Edamer kommer som kjent med voks. Den gjorde i hvert fall det. Mest kjent er den svarte og den røde der den svarte er modnet lengst. Grei regel for så vidt, men det trenger ikke være slik, du kan få Edamer med gyllen skorpe. Gouda har en tynnere og ostegyllen skorpe, mer likt fjellostene. Edamer er veldig kompakt, mens Gouda har om ikke utstrakt så i hvert fall en viss hullsetting. For å ha sagt det; begge er kumelksoster.

Helmelk eller fettfattig melk?

Den viktigste forskjellen er vel kanskje at Gouda ystes av helmelk mens Edamer ystes av, om ikke ren skummet melk så i hvert fall delvis. Det gjør denne osten tørrere og blir en typisk ost for ostehøvelen. Det er kanskje også en av grunnene til at vi her i landet spiser mye Edamer-type. Ost for brødskiva.

Gouda boerenkaas og juleøl
Gouda boerenkaas og juleøl – en flott kombinasjon.

Gouda er mer kremete og fetere enn Edamer. Jeg synes Gouda har best smelteegenskaper av de to, naturlig nok siden den er fetere.

Edamer er som vi kjenner den, kulerund, men kan også ha en brødliknende form. Gouda er gjerne formet som et hjul, men det finnes Baby Gouda som er kuleformet.

Urostene

Både Gouda og Edamer hører med til de hollandske urostene. Gouda er kommersielt mye viktigere enn Edamer. Det meste av både Gouda og Edamer som fremstilles i Nederland er forholdsvis uinteressante industrioster av pasteurisert melk. Skal du ha skikkelig vare så må du se etter Boerenkaas, altså bondeost. Det er rundt 350 gårder i Nederland som tilvirker ost selv fra egen melk og kanskje melk fra nabogården.

Så den viktigste forskjellen mellom Gouda og Edamer er melketype, alså fettfattig melk for Edamer og helmelk for Gouda. Begge lagrer godt og kan fås i meget forskjellige modningsgrader. Personlig vil jeg nok anbefale velmodnete oster.

I dag har jeg lært litt om hollandsk ost.

Nyttig det. Holland er jo et kjent osteland, en historisk sett stor sjøfartsnasjon med kolonier både her og der. Mest kjent er Nederlandsk Ostindia (Indonesia). Litt pussig, det offisielle navnet på landet er Kongeriket Nederland eller bare Nederland i dagligtale, men når vi snakker om ost er det sjelden Nederland, da er det Holland. Det er imidlertid bare to av tolv provinser som har noe med Holland i navnet: Noord og Zuid Holland.

Storeksportør

Historien vil ha det til at det er nettopp det at Nederland var en stor sjøfartsnasjon som gjorde at de ble stor på ost. Vel det hjelper å ha et landbruk også. Ost er holdbart og var nyttig proviant. Når osten ble vokset ble den enda mer holdbar. Der har du det.

Og å sende ost ut i verden har de fortsatt med opp til denne dag. Tar jeg ikke helt feil så er vel Nederland verdens største osteeksportør.

Industrialisert

Dette med at landet er en storeksportør har nok hjulpet på oppfatningen, i hvert fall min, at Nederland er en industrialisert osteprodusent. Dermed, for denne bloggen i hvert fall, ganske uinteressant. Dette inntrykket bekreftes ved å gå i enkelte dagligvarebutikker som er store på nederlandsk ost. De finnes. Ikke mye håndtverksarbeid der. Store vakumerte blokker med uinteressant Gouda.

Boerenkaas

Men dette er ikke hele historien. Jo det lages rett nok mest industriost i Nederland, og en del finner veien til Norge. Men det er en annen meierivirksomhet også. Gårdsmeieriene. Det er ca. 350 av dem som yster upasteurisert gårdsost. Boerenkaas. Det er mange det. Vesentlig flere enn i furet værbitt, selv om det øker på her også. Heldigvis.

Men det er ikke lett å holde orden. Det er omtrent som vin i Burgund, man skal være noe av en insider. I gamle dager, vel ikke så lenge siden men i hvert fall før, kunne disse gårdsmeieriene sette et stempel på ostene sine som tilkjennega dem som upasteuriserte gårdsoster. Det har industriostlobbyen klart å sette en stopper for. Det var ikke i deres interesse; selvsagt. Makta rår. Derfor skal en ha temmelig god innsikt for å trå riktig. En slik insider er L’Amuse. Etablert av Betty Kostner og står på en liste over verdens 10 beste ostebutikker som Wall Street Journal har satt sammen. Den listen kan man være enig eller uenig i, men 10 fremragende ostebutikker er det. Så savner jeg noen, det spiller liten rolle for meg for jeg vet hvor de er. Digresjon.

Så oppdaget jeg L’Amuse Boerenkaas her i forrige uke. Det er nettop en slik ost det, og jeg skrev om den i går. Rett nok er akkurat den pasteurisert, og tror jeg laget av et kooperativ. Ikke noe galt i det.

Wilde Weide

Min smule leting på nettet etter opplysninger om nevnte ost ledet meg altså til Wilde Weide som jeg like så greit etterlyste fordi jeg gjerne skulle smakt den. Da er det jo ganske så fantastisk å ha lesere. Den finnes i Norge, i hvert fall på Maschmanns, så da får jeg nå endelig ta en tur dit. Jeg sto ikke først i køen da Mathallen åpnet heller, jeg. De har vel tenkt å holde ut en stund slik at jeg rekker det. Men dette er en slik upasteurisert gårdsost av melk fra egne kyr, der de greier å lage en 10 – 15 oster om dagen. Den er til og med økologisk. Jeg skal imidlertid komme tilbake til den etter at jeg har smakt den.

Summa Sumarum

Jeg må bare innrømme at Nederland som osteland er vesentlig mer diversifisert enn jeg antok. Det er jo slikt jeg lærer etter som jeg holder på, og synes det er fantastisk morsomt. Utvide horisonten. Nå er det ikke slik at jeg nødvendigvis skal bli ekspert på hollandsk ost, men nå er landet i hvert fall på radaren.

Vel bekomme.

Boerenkaas Edamer – hollandsk bondeost.

Det er jo jul snart så jeg må litt mer innom Edamer. En av de hollandske urostene sammen med Gouda. Oppkalt etter havnebyen Edam litt nord for Amsterdam. Nå til dags produseres Edamer over hele Nederland og for så vidt hvor som helst i resten av verden også. Osten er ikke beskyttet med andre ord.

Jeg vet ikke om det produseres Edamer i Edam i det hele tatt. Det er ikke så viktig, men det som imidlertid er interessant er at det vokser fram en produksjon av det man i Nederland kaller boerenkaas, bondeost eller noe i den retning skulle det bli. Og gårder rundt om i Nederland har begynt å fatte interesse for å produsere Edamer. Boerenkaas er fremstilt av upasteurisert melk fra gårdens egen kyr. Så Edamer boerenkaas blir da en Edamer tilvirket på en bondegård etter denne gårdens gamle tradisjon. Man kan få både Edamer og Gouda Boerenkaas, og for så vidt andre også men som er forholdsvis ukjente i Norge.

Vanlig Edamer er pasteurisert, enten den er norsk eller hollandsk. Jeg vet ikke om det er mulig å få Edamer Boerenkaas i Norge, men mange av oss reiser i ny og ne innom Schipol på vår vei ut i verden eller aller helst hjem, og med den myriaden av butikker som er der skulle det ikke forundre meg om det gikk an å få med seg litt Borenkaas Edamer eller Gouda for den saks skyld. Kommer du over det så kjøp med deg. Og finner du Boerenkaas Edamer så kjøp to, så kan du legge den ene til lagring et år eller to. Fremtidige smaksøyeblikk.

Lær av fortiden; alle de gangene du har reise gjennom Schipol uten å tenke på å kjøpe med ost. Lev i nuet; kjøp med en ost for umiddelbart konsum. Planlegg for framtiden; kjøp to og lagre til senere. God livsvisdom dette her synes jeg.

Ja, ja. Velbekomme.