You’ve got Mail!

Det lå slik en hyggelig beskjed i innboksen min i dag tidlig. Det var Yngve hos Gutta på Haugen som tydeligvis hadde lest seg opp på bloggen min og sett litt på hvilke oster jeg blant annet hadde planlagt å smake i løpet av høsten. Han er jo en av dem som sørger for at jeg kan handle ost så han skred selvsagt til verket og har bestilt St. Hannois til meg. Ikke en vanligvis tilgjengelig ost her til lands dette, men desto mer morsomt.

Dessuten fikk jeg beskjed om at han har tunnellmodnet St. Nectaire inne. Så det var bare å ta turen ned på vei hjem fra jobben. Det er jo ytterst sjelden jeg går ut med det jeg hadde tenkt da jeg kom inn. Ikke i dag heller. Det er jo så fantastisk mye godt, og jeg skulle gjerne, der jeg står litt småsulten, tatt litt av alt og mere til. Men viljestyrken må settes inn for å begrense omfanget. Det lå imidlertid en enslig liten fransk geitost der. Fra Provence. Broren, eller er det søsteren, til Buchette de Manon. Fermier så det holder. Upasteurisert selvsagt. Bittelite grann sar inne i der og nennsomt pakket inn i et kastanjeblad. Kan bli forelsket av mindre. Mistralou heter underverket.

Persille de Malzieu sto også på listen jeg skrev for noen uker side. Den har de inne hele tiden fikk jeg vite. Det er altså en blåmuggost av upasteurisert sauemelk. Ja, en konkurrent til Roquefort om du vil. Og på gode dager en verdig motstander. Gleder meg til å prøve.

På den før nevnte listen listen sto imidlertid ikke Isle of Mull. En fast, upasteurisert kumelksost fra de værharde øyene på Skottlands vestkyst. Litt skarp. Skulle bare mangle ettersom kyrne fores på mask fra whiskyproduksjonen. Og silo for balansens skyld.

Da var jeg godt fornøyd.

Hva slags planer har du?

Fromagerie vs. Gutta på Haugen

Kanskje litt dristig dette og veldig lokalt, men jeg er ikke i den situasjon at jeg kan dra rundt og besøke ostebutikker for å vurdere dem. Ikke at jeg ser det som del av mitt oppdrag heller. Kommer jeg over noen, og synes det er bra, så står de oppført under Adresser.

Mine to hang-outs i Oslo når det gjelder ost, ostetilbehør og finere spekemat(!) er Fromagerie og Gutta på Haugen. Gikk mest til Fromagerie før og mest til Gutta nå. Kanskje sistnevnte gir meg litt mer oppmerksomhet, har oppdaget denne bloggen blant annet. 🙂 Skriver jeg en blogg så vil jeg gjerne ha noen tilbakemeldinger også. Det er nå så, jeg skriver om ost fordi jeg synes det er morsomt og interessant og så er jeg litt ostenerdete. Rett og slett. Så noterer jeg meg som en bonus at stadig flere leser den.

I utgangspunktet er Fromagerie er mer rendyrket ostebutikk enn Gutta. Gutta har landhandleriets sjarme, mens Fromagerie er mer forfinet og «steril». Gutta er bedre på britisk ost enn Fromagerie, etter min oppfatning i hvert fall. Fromagerie har tradisjonelt har et mye bedre utvalg av ferske geitoster (chèvre) enn det Gutta har hatt. Nå ser jeg at Gutta begynner å komme etter på dette området. Har nok mye å gjøre med ny mann på plass med erfaring fra bl.a. nettopp Fromagerie. Dette er en utvikling jeg liker, for jeg har savnet det litt hos Gutta på Haugen.

Gutta har som sagt landhandleriets sjarme, som betyr at de som oftest har litt mer tid til å slå av en prat. Det er alltid hyggelig.

Begge har et godt utvalg av oster fra Mons. De er kanskje litt forskjellige på hvilke norske oster de fører. Mulig Gutta har litt mer norsk en Fromagerie som for så vidt også i navnet kommuniserer fransk. Det er det ikke noe galt i.

Jeg noterer meg at Fromagerie har mer utstyr, ostekniver og slikt. De ser ordentlig sexy ut. Det synes jeg er bra. Passer godt med deres image.

Så jeg går litt hos begge, litt avhengig av humøret og andre gjøremål jeg eventuelt måtte ha. Er jeg ute etter noe spesielt må jeg kanskje innom begge. Prismessig har jeg ikke noe begrep om den ene er dyrere eller billigere enn den andre. Har ikke vært opptatt av det hittil, og det er ikke noe som tilsier at det skal bli et tema heller. Det får andre ta seg av.

Hvor enn du går, ha en hyggelig ostehandel; det er verd det.

God helg.

Cabot Clothbound Cheddar, Vermont, USA

Kommer litt tilbake til denne osten jeg. Var nemlig litt spent på om de hadde noe igjen hos Gutta på Haugen da jeg ankom litt sent på ettermiddagen i går, lørdag som det var. Etter min flittig leste post på fredag om osten tenkte jeg at hele halve Oslo hadde gått mann av huse for å få seg et stykke Amerika. Det hadde tydeligvis ikke skjedd. Det vil si, jeg vet jo ikke hvor mye ost Gutta hadde, men jeg fikk nå min bit, og var vel fornøyd med det. Det var ost igjen, ikke nødvendigvis hauger og lader, men noen få stykker var det. Noen anselig kroner fattigere og ost rikere. Den unge og blide damen bak disken så på meg da jeg frembrakte mitt ærend og sa noe slikt som:

Cabot Clothbound Cheddar from Vermont
Cabot Clothbound Cheddar
Den er veldig dyr. Det synes jeg jo var veldig sjarmerende sagt. Jeg så vel ikke så bemidlet ut der jeg sto. Tulla. Så da svarte jeg: Det tror jeg deg på. Hva koster den da? 700 kroner kiloet? Ja, sa hun. Så jobbet vi litt med å finne et stykke som ikke veide kiloet akkurat. Men uansett en god chunk med ost.

Den er jo ikke akkurat billig i USA heller, ca 325 kroner kiloet. Det er dyr ost der borte, det kan jeg love deg. Så blir den dulla med da, et helt år ca og kanskje vel så det. Av usedvanlig kompetente folk i kjelleren til Jasper Hill creamery.

Så, hvis du er i Oslo, legg søndagsturen din innom Ullevålsveien og unn deg et stykke Cabot Clothbound cheddar. Noen sier dette er verdens beste ost. Det må jeg innrømme at jeg ikke har noe forhold til. Hva er det?

Å drikke til? Et glass god portvin. Eller en stor moden rødvin med vel integrert eik.