Gouda boerenkaas og juleøl

Det hender jeg tenker på at når jeg kommer hjem skal det bli sykt godt med et glass vin eller noe, men straks jeg er hjemme så er det så mye annet at jeg har helt glemt det. Jeg gikk Natteravn denne helgen. Stille og rolig så ingen dramatikk. Mens jeg gikk der og så på alle feststemte folk på byen tidlig i julebordssesongen tenkte jeg at det skal bli godt med en juleøl når jeg kommer hjem. Årets første.

Gouda boerenkaas og juleøl til å sove på?

Klokken var over ett før jeg kom hjem, så det var sent nok og ikke normalt en tid på døgnet jeg setter meg ned for å drikke øl. Men denne gangen holdt jeg ord. Imidlertid er det litt kjipt for en ytterst moderat øldrikker å sette seg ned midt på natten for bare å drikke en øl. Juleøl eller ei. Jeg måtte ha noe til. Og for meg er det da selvsagt den naturligste ting av verden å ta meg en ostebit. Gouda boerenkaas. Gardsost altså. Det er dessverre ikke så mange av dem igjen i Nederland, eller Holland som det gjerne heter på ostespråket.

Gouda boerenkaas og juleøl
Gouda boerenkaas og juleøl – en flott kombinasjon.

Vokset skorpe

Nederland er en stor osteprodusent, og i forhold til folketallet sikkert verdens største. Og en enorm eksportør. Skikken med å vokse osten henger igjen fra fordums tider da de brukte ost som proviant om bord på en ganske så omfattende både handels- og krigsflåte. Måtte jo holde litt.

Industri til tross, idealistene er der!

Dessverre har Nederland gått industrialiseringsveien. Nesten så at all Edamer for eksempel, blir produsert på ett meieri.

Men det finnes idealister der som alle andre steder, og i hvert fall et par gårder, og kanskje flere, lager fortreffelig boerenkaas. En av disses oster lå i mitt kjøleskap og var et ganske så naturlig følge til denne juleølen.

Smaken

Det er ikke alltid jeg er i modus til å analysere verken smaker eller kombinasjoner. Dette var en slik stund. Men det er nå noe med at ting bare smelter sammen i et hele. Ikke noe som i en slags barnslig konkurranse vil ha oppmerksomheten; Se på meg, se på meg!, men velger å gå sammen hånd i hånd i nyforelsket harmoni. Det var det som skjedde. Sødme i osten og sødme i ølen. Godt var det. Anbefales.

I dag har jeg lært litt om hollandsk ost.

Nyttig det. Holland er jo et kjent osteland, en historisk sett stor sjøfartsnasjon med kolonier både her og der. Mest kjent er Nederlandsk Ostindia (Indonesia). Litt pussig, det offisielle navnet på landet er Kongeriket Nederland eller bare Nederland i dagligtale, men når vi snakker om ost er det sjelden Nederland, da er det Holland. Det er imidlertid bare to av tolv provinser som har noe med Holland i navnet: Noord og Zuid Holland.

Storeksportør

Historien vil ha det til at det er nettopp det at Nederland var en stor sjøfartsnasjon som gjorde at de ble stor på ost. Vel det hjelper å ha et landbruk også. Ost er holdbart og var nyttig proviant. Når osten ble vokset ble den enda mer holdbar. Der har du det.

Og å sende ost ut i verden har de fortsatt med opp til denne dag. Tar jeg ikke helt feil så er vel Nederland verdens største osteeksportør.

Industrialisert

Dette med at landet er en storeksportør har nok hjulpet på oppfatningen, i hvert fall min, at Nederland er en industrialisert osteprodusent. Dermed, for denne bloggen i hvert fall, ganske uinteressant. Dette inntrykket bekreftes ved å gå i enkelte dagligvarebutikker som er store på nederlandsk ost. De finnes. Ikke mye håndtverksarbeid der. Store vakumerte blokker med uinteressant Gouda.

Boerenkaas

Men dette er ikke hele historien. Jo det lages rett nok mest industriost i Nederland, og en del finner veien til Norge. Men det er en annen meierivirksomhet også. Gårdsmeieriene. Det er ca. 350 av dem som yster upasteurisert gårdsost. Boerenkaas. Det er mange det. Vesentlig flere enn i furet værbitt, selv om det øker på her også. Heldigvis.

Men det er ikke lett å holde orden. Det er omtrent som vin i Burgund, man skal være noe av en insider. I gamle dager, vel ikke så lenge siden men i hvert fall før, kunne disse gårdsmeieriene sette et stempel på ostene sine som tilkjennega dem som upasteuriserte gårdsoster. Det har industriostlobbyen klart å sette en stopper for. Det var ikke i deres interesse; selvsagt. Makta rår. Derfor skal en ha temmelig god innsikt for å trå riktig. En slik insider er L’Amuse. Etablert av Betty Kostner og står på en liste over verdens 10 beste ostebutikker som Wall Street Journal har satt sammen. Den listen kan man være enig eller uenig i, men 10 fremragende ostebutikker er det. Så savner jeg noen, det spiller liten rolle for meg for jeg vet hvor de er. Digresjon.

Så oppdaget jeg L’Amuse Boerenkaas her i forrige uke. Det er nettop en slik ost det, og jeg skrev om den i går. Rett nok er akkurat den pasteurisert, og tror jeg laget av et kooperativ. Ikke noe galt i det.

Wilde Weide

Min smule leting på nettet etter opplysninger om nevnte ost ledet meg altså til Wilde Weide som jeg like så greit etterlyste fordi jeg gjerne skulle smakt den. Da er det jo ganske så fantastisk å ha lesere. Den finnes i Norge, i hvert fall på Maschmanns, så da får jeg nå endelig ta en tur dit. Jeg sto ikke først i køen da Mathallen åpnet heller, jeg. De har vel tenkt å holde ut en stund slik at jeg rekker det. Men dette er en slik upasteurisert gårdsost av melk fra egne kyr, der de greier å lage en 10 – 15 oster om dagen. Den er til og med økologisk. Jeg skal imidlertid komme tilbake til den etter at jeg har smakt den.

Summa Sumarum

Jeg må bare innrømme at Nederland som osteland er vesentlig mer diversifisert enn jeg antok. Det er jo slikt jeg lærer etter som jeg holder på, og synes det er fantastisk morsomt. Utvide horisonten. Nå er det ikke slik at jeg nødvendigvis skal bli ekspert på hollandsk ost, men nå er landet i hvert fall på radaren.

Vel bekomme.