Min gule Emmentaler T-skjorte

I dag er dagen for min gule Emmentaler-T-Skjorte. Jeg har fått den av en som heter Gisle. Vi har faktisk aldri møttes, men vi vet om hverandre. Han har så vidt jeg vet jobbet med det sveitsisike apinlandslaget, som igjen er sponset, eller var, jeg vet ikke, av Ementaler og le Gruyère. Dessuten har jeg malt hus i dag også. Gult.

T-skjorten har mønster etter et ekte avtrykk av en Emmentaler. Disse ostene, hjulene, er som du forstår ganske store. Siden man kan lage avtrykk på t-skjorter fra en ost, mener jeg. Rundt 100 kilo. Har du en slik på ostebordet ditt så er det ingen som glemmer det. Tro meg.

Emmentaler er i utgangspunktet en sveitsisk ost. En fast kumelksost som er upasteurisert. En alpeost til og med. Hjem for denne osten er dalene i Emme. Her har de sogar laget ost siden 1300-tallet. Som de fleste fjelloster er Emmentaler «kokt» som det heter. Det betyr ikke at melken er kokt eller pasteurisert, men en viss grad av oppvarming er del av prosessen.

Osten har en forholdsvis uregelmessig hullsetting av ikke alt for store hull. Da er fransk Emmentaler vesentlig mer uregjerlig med tidvis så store hull at den ikke helt henger sammen. Se bildet.

Dette bringer meg over til at ja, Emmentaler er sveistsisk i utgangspunktet, men i fjellområdene her var vel ikke grensesettingen så alvorlig i hine hårde dage,

Emmental de Savoie
slik at samme ost ble laget på begge sider av grensen. Det måtte det selvsagt på ett eller annet tidspunkt komme en opprydding i, slik at i dag har vi Emmentaler eller Emmentaler Switzerland og så har vi fransk Emmentaler eller Emmentaler de Savoie.

I tillegg til den vesentlig mer uryddige hullsettingen i den franske varianten føles den nok noe tørrere i munnen enn den sveitsiske som har en noe mer gummiaktig tyggemotstand. Også kjent for sine tårer som er et definitivt kvalitetstegn. Hint av nøtter i smaken gjelder begge to. Alpeoster hører med til mine absolutte favoritter. Sammen med godt brød, ditto smør og altså en godt modnet alpeost. Kvalitet i glasset. Da er livet godt. Da også!

Har du muligheten bør du prøve begge sammen. Er du ostefondue-fantast er dette osten, men det vet nok i så fall.

Å drikke til: En veldig generøs ost når det gjelder vin. Røde Burgundere og nordlige Rhône-viner. På den hvite siden: Kommuneviner fra Burgund og hvite Rhône-viner.

Vår kveldsmat!

Noen «last supper» ble det ikke i går, til det har vi for mange planer videre!! Men hvit bacalao ble det, eller à la José som det også heter her i huset. José er en god portugisisk/amerikansk venn vi har fra Florida, og han lærte oss alternativ bacalao-oppskrift. Derav navnet.

Det vi gjorde i går selvsagt var å spise ost. Geitost. Flotte geitoster. Geit var datidens viktigste husdyr. Nå er jeg tilbake i utgangspunktet for at påsken finnes. Sainte Maure de Tourraine, Crottin de Chavignol; begge typiske for sitt område, Loire, samt en mellomlagret Kvit Undredal. En fin flaske hvitvin, ikke ren Sauvignon blanc, men tørr og fruktig som satt godt til ostene.

Vi hadde ikke alle de syv sortene, men noen hadde vi, i form av litt fikensyltetøy, daddelhonning og en halv stenfri drue. Det er sjelden jeg bruker druer til ost, men gjorde et unntak, mest for det dekorative. Vi kunne selvasgt hatt litt brød av hvete og bygg, men det sto vi over.

Godt var det.

Vi får se hva dagen i dag bringer; frokosten har sett både Mor Åse, Emmentaler og Blue Shropshire.

Fortsatt God påske.

Min Emmentaler T-skjorte

Det har jeg altså. Gul og med hull i? Nei ikke helt, dvs. den er gul, og hullene er trykket på. Men det er avtrykk av en ordentlig Emmentaler ost, sveitsisk. Emmentaler kan som kjent også være fransk. Nå er nok osten litt blekere enn t-skjorten, men det spiller ingen rolle.

Imidlertid så inspirerte det meg til å skrive litt om osten Emmentaler. Den kommer i litt forkjellige varianter. Først og fremst sveitsisk og fransk henholdsvis. Det finnes Gud bedre noen som heter Emmental industriel som jeg tror du kan tenke deg hva er.

Imidlertid, Emmental AOC er noe annet. Fra dalen Emme i kantonet Bern. Derav navnet Emmentaler, altså en fra Emme. Det går både for osten og folket som bor der. Dette området er av mange betraktet som kvintessensen av Sveits og heter eller kalles også Mittelland.

Har laget ost siden 13. århundre her; i mange ostesammenhenger ikke så veldig lenge, men lenge nok. Skikkelig Emmentaler lages selvsagt av upasteurisert melk, varmes opp til ca 53° Noen oster blir det og har ikke noe med pasteurisering å gjøre. Ostemassen i former og deretter lagring ved forskjellige temperaturer fra noen dager til flere uker. Men minst fire måneder skal en Emmentaler ha, da er de unge og milde. Så har vi Extra, Surchoix og Reserve som må være minst åtte måneder gamle. Så fines det grottelagret, de får en fin nøttesmak etter hvert, de skal være lagret minst 12 måneder og seks av dem skal være i en ekte grotte.

Kjempeost, Emmentaler. Hver ost veier mellom 75 og 100 kilo. Skrev her forleden dag om sesong og Emmentaler fra vintermelk er elfenbensfarget, mens sommermelken gir en lysgul farge på osten. veldig anvendelig ost i den forstand at du kan godt spise den som den er, gjerne med noe søtt på. På godt grovt brød, gjerne nøtte og fruktbrød, og den kan selvsagt smeltes enten på ostetoast eller i en ostefondue. I det hele tatt.

Å drikke til: Veldig vinvennlig denne. Jeg foretrekker en god Chardonnay, i praksis betyr dette en hvit burgunder eller en vellagret Chablis. Lokale viner er også mulig, men da hadde jeg hoppet over til Jura for noen flotte viner til. Pinot Noir går også veldig bra, men nordlige Rhône er heller ikke å forakte. Skal du til fjells så passer det nok beste med drikke på flaske.

Vel bekomme uansett.