Valentindagen – to oster og..

To i en – the Beauty and the Beast – Langres

Valentindagen trenger bare to oster. Og et glass champagne, eller en flaske; dere skal nå være to da :-). Det er mange som som synes at Valentindagen er noe tull, men så er det en del av oss som liker den også. De som synes at den er tullete, akkurat slik som Halloween, er de samme som synes vi burde gå julebukk. Noe vi ikke gjør. Kun Prøysen som gjorde det.

Les mer

Brie de Meaux – prøv den ung

Hva er så godt som en Brie? Det må jo være en moden Brie de Meaux det da. Ostenes konge og kongenes ost som det så vakkert het etter Wienerkongressen i 1815. Den franske statsmannen Talleyrand hadde nemlig fått hentet en ladning av Brie de Meaux til Wien for å smøre forhandlingene litt. Eller så vare det bare fordi han lengtet hjem og litt fransk ost ville være et plaster på såret. Men den gjorde suksess på middagen, og onde tunger vil ha det til at det var det som gjorde at Frankrike ikke kom så verst ut av forhandlingene. Mulig det. Nordmenn vil gjerne ha sin Brie godt moden enten det er Brie de Meaux eller en av de mange wannabes. Men er den best da?

brie de meaux
Ung Brie de Meaux, slik som franskmennene gjerne vil ha den.

Les mer

Finn ut mer om Finn

Bare for å ha sagt det; Finn er så absolutt mer enn finn. Synes du det er et snodig navn på en ost? Det kan nå så være. Men altså, den lå så fint innpakket i disken hos Paxton & Whitfield i London og ukjent som den var (for meg), måtte jeg bare ha den med. Jeg fikk selvsagt en prøvesmak, så jeg visste hva jeg gikk til. Det gjalt for øvrig for alle ostene jeg handlet der, og det var noen for å si det slik. Nå opplever jeg slik sett at norske ostehandlere er rause med smaksprøver også, men hvis ikke så er det bare å spørre. Er greit å vite hva du handler. Men Finn er en engelsk liten ost i det vi nok kan kalle en camemberttradisjon. Da er et par ting satt; kumelk og hvitmugg. Rå kumelk selvsagt.

finn
Finn – en flott liten britisk ost i camemberttradisjon.

Les mer

Spesialimport av ost

I vinverden snakker man ofte om spesialimport, det vil si import av viner som normalt ikke finnes hos Vinmonopolet. Der finnes det mye, men altså ikke nødvendigvis alt. Slik er det i osteverden også, det er bra mangfold, men det er rom for mye mer. Ikke nødvendigvis alt til samme tid, men større variasjon. For det er mye det samme som går igjen. Det er grunnen til at jeg innimellom tyr til spesialimport av ost. Som oftest i forbindelse med større kurs; for øvrig en situasjon jeg har vært heldig nok til å være i den siste uken, med to forholdsvis store bedriftsinterne ostekurs. Det er noe med å kunne variere litt, overraske og by på oster som ikke alle har spist. Det er her osteevangelisten kommer inn. Vise bredde, introdusere deltakerne for nye oster og nye smaker. Så får det heller våge seg at ikke alle disse ostene er tilgjengelig på det norske markedet.

spesialimport
Så ble det litt ost

Les mer

Mine Juleoster 2016 – valgets kval!

Det er lille julaftens morgen; himmelen er høy og blå, men der ute står trærne ganske så nakne og grå. Jeg er ingen stor tilhenger av lange og snørike vintrer, men akkurat i julen hører snøen med. I disse førjulstider så har jeg grunnet litt på hvilke oster som skal bli årets juleoster her i familien. I den store sammenhengen, med de utfordringer som verden står overfor, et ganske trivielt spørsmål i grunnen. Men jul er jul og vi skal ha det godt og hyggelig med god mat og godt drikke. Da hører oster med, i hvert fall hos oss.

To juleoster var gitt

Nå tør to av årets juleoster være kjent allerede, i hvert fall for deg som leser denne bloggen regelmessig. Men det er den tredje osten jeg har fundert på. Den «forløsningen» kom slik sett i går med en mail fra Fromages AOP de Normandie. Det har vel ikke vært tvil om at det burde være en hvit ost, men det har vært veldig mye Brie i det siste, både hjemme og på kursene, så jeg fikk et behov for å hoppe til Normandie og Camembert. Kunne jo selvsagt vært en hjerteformet Neufchâtel, fin symbolikk det, men jeg synes rett og slett den blir for nøytral.

juleoster
Camembert de Normandie AOP

Se opp for kopier

Men Camembert er jo så mangt og er ett av de mest misbrukte navnene i osteverden, dessverre. Så det må være en Camembert de Normandie AOP. Og det er «de Normandie» som er viktig her. «Fabriqué en Normandie» er slett ikke det samme. Den ekte varen er av rå kumelk. Dekket med hvit spiselig mugg med lysebrune striper samt melkesopp som gir den litt matte overflaten. La deg ikke distrahere av det, de lysebrune stripene/flekkene betyr på ingen måte at osten er for gammel, det er slik den skal være. Kremet og smøraktig konsistens, gulaktig ostemasse som gir etter for lett trykk. Uttalt soppsmak. Den kommer til å gjøre seg flott på frokostbordet eller på et ostefat i godt lag.

Forutsigbart og kjedelig?

Synes du valget var litt kjedelig? Jeg synes ikke det, Camembert er en veldig god ost når du får den rette varianten. Du må nok til en ostespesial for å få tak i den, så det fordrer at du bor i en av byene med gode ostebutikker, enten det er Tromsø (Helmersen), Stavanger (Ostehuset) eller her i Oslo (og sikkert andre steder også). Dessverre ser de færreste supermarkedene nytten av å ha den ekte Camemberten, bare de kommersielle industrivariantene med kritthvit skorpe som slett ikke trenger å være fra Normandie en gang.

De to andre

Som tidligere beskrevet så er andre juleoster på vårt bord i år engelske Stichelton og norske Staut fra Stavanger Ysteri. Burde være mulig å få tak i disse to også, men definitivt ikke i nærbutikken uansett hvor godt osteutvalget måtte være.
Så må jeg jo innrømme at jeg har både en liten Åskeladd fra Grindal og mer berømte Mont d’Or (fra Sveits denne gangen) i kjøleskapet.

Å drikke til

Her kan du variere, Stichelton passer fint til både portvin og for eksempel Sauternes (eller andre søte viner). Camembert går fint til Champagne, cider og til og med Calvados om du er i det hjørnet. Rødvin også, men med de sedvanlige forbehold. Rødvin fungerer også sammen med Staut, selv om den er vasket i Konrads Stout fra Lervig Aktiebryggeri, som slik sett burde være det naturlige førstevalget når det gjelder drikke til den.

Vel bekomme!