Olestølen mikroysteri – smått og godt

Det var en høyst upersonlig invitasjon, men jeg responderte ganske spontant da Olestølen mikroysteri spurte på Facebook om det var noen som hadde lyst å komme til seters for å yste. Det hadde jeg nemlig. Ikke så ofte jeg får muligheten til å yste, prøver å være freidig nok til å invitere meg selv, og lykkes av og til med det. Har ystet noen ganger, så jeg begynner å få inn rutinene og føler ikke at jeg bare står i veien. Dette med rutiner er for øvrig ganske forskjellig fra ysteri til ysteri, så det gjelder ha litt intuisjon på hva som kommer til å skje. Men, jeg fikk altså hyggelig tilbakemelding om at jeg var hjertelig velkommen til fjells. Tre og en halv time fra Oslo. Melking fra kl 6.30, og deretter umiddelbart ysting, så jeg takket ja til å komme kvelden før.

olestølen mikroysteri
Kathrin Aslaksby – budeie på Olestølen.

Les mer

Gratulerer med dagen, Frankrike

Siden det er 14. juli i dag tenkte jeg at det kunne være på sin plass og gå litt tilbake til utgangspunktet. For mitt utgangspunkt var definitivt Frankrike, ostelandet frem for noen. Nå er det ikke slik at et ikke tilvirkes god ost andre steder eller at andre land ikke har noen lang ystetradisjon, for det er det flere som har. Og stemmer historien, så startet det hele i Mesopotamia et sted. Men Frankrike har et eget forhold til sine oster og hvor de kommer fra, en stolthet litt utenom det vanlige og ikke minst lang ostetradisjon. En tradisjon som nesten daglig blir utfordret, men dessverre ikke på en positiv måte.

Frankrike
Valençay, Tomme de Savoie og et glass Champagne i anledning dagen.

Les mer

Raschera d’Alpeggio – ost fra Piemonte

Hun dro fram en Raschera d’Alpeggio og lurte på om jeg hadde smakt den. Det var hos Gutta på Haugen det, rett før påske. Og det hadde jeg ikke. Vært litt dårlig med italienske oster siden Joachim forlot dem til fordel for andre ymse eventyr. Men det kan ta seg opp igjen. Hadde en fantastisk Fontina litt tidligere i vinter, og nå denne Rascheraosten som jeg ikke engang hadde hørt om. Italiensk altså. Litt unnskyldende det. Raschera kan være bare det, men min er, eller rettere sagt var, en Raschera d’Alpeggio. Fjellost kontra dalost, sommerost kontra resten av året ost. Det er forskjell på det. Luften, fôret, friheten, utsikten, små ysteri, ikke noe stress, i det hele tatt. Står det alpeggio på osten, så er det bare å slå til.

Raschera d'Alpeggio
Raschera d’Alpeggio fra Cueno-provinsen i Piemonte

Les mer