emmentaler

Vår kveldsmat!

Noen “last supper” ble det ikke i går, til det har vi for mange planer videre!! Men hvit bacalao ble det, eller à la José som det også heter her i huset. José er en god portugisisk/amerikansk venn vi har fra Florida, og han lærte oss alternativ bacalao-oppskrift. Derav navnet.

Det vi gjorde i går selvsagt var å spise ost. Geitost. Flotte geitoster. Geit var datidens viktigste husdyr. Nå er jeg tilbake i utgangspunktet for at påsken finnes. Sainte Maure de Tourraine, Crottin de Chavignol; begge typiske for sitt område, Loire, samt en mellomlagret Kvit Undredal. En fin flaske hvitvin, ikke ren Sauvignon blanc, men tørr og fruktig som satt godt til ostene.

Vi hadde ikke alle de syv sortene, men noen hadde vi, i form av litt fikensyltetøy, daddelhonning og en halv stenfri drue. Det er sjelden jeg bruker druer til ost, men gjorde et unntak, mest for det dekorative. Vi kunne selvasgt hatt litt brød av hvete og bygg, men det sto vi over.

Godt var det.

Vi får se hva dagen i dag bringer; frokosten har sett både Mor Åse, Emmentaler og Blue Shropshire.

Fortsatt God påske.

, , , ,

Vår kveldsmat! Read Post »

De to Emmentalerne

Emmentaler tør være velkjent. Det de fleste kanskje ikke vet er at det er to av dem. En sveitsisk og en fransk. Den sveitsiske er originalen og omtales ofte som Emmentaler, men også Emmentaler Switzerland. den fransk omtales oftes som Emmentaler de Savoie hvord en kommer fra.

Store oster dette, smaksmessig, men jeg tenkte mest på volum. En hel sveitsisk Emmentaler veier 100 kilo. Så er det bare å begynne å kutte. Blir omtrent som å skulle spise en elefant. Den franske versjonen er noe mer moderat så den veier bare 80 kilo.

Emmental de Savoie

Begge variantene kjennetegnes ved sine mange og for Emmental de Savoie også store hull. Osten på bildet er fransk. Den sveitsiske variantene har mange hull, men de er temmelig små, så slik sett er det lett å skille dem. Den franske er oså litt gulere i fargen enn den sveitiske.

For begge disse ostene kan du oppleve at det ligger små vanndråper i hullene, tårer. Det er et kvalitetstegn.

Konsistensen er litt gummiaktig, eller chewy som engelskemennene ville sagt. Dette er jo en fast ost så det er tyggemotstand. Smak av nøtter og en litt søtlig touch. Begge disse ostene finnes som gårdsoster, samt kommersielle varianter. Da er det ikke tvil om hva jeg anbefaler. Gårdsostene har også vesentlig mer smak, de er mer intense. Upasteuriserte. Vellagret er også bedre enn fersk. I hvert fall om du er på jakt etter mest mulig smak. Dette er oster som er lette å like.

Hva drikker du til Emmentaler da? Jeg har på siden om forskjellige oster fremhevet god rødvin til denne osten. I dag vil jeg slå et slag for hvitvin. Chardonnay. Gjerne fra regionen, altså for eksempel Jura. Uansett hva du velger så er dette en flott ost som krever en flott vin.

Vel bekomme.

, , , , ,

De to Emmentalerne Read Post »

Scroll to Top