Mulig jeg har skrevet dette før, men mitt inntrykk av britiske oster har vært heller labert opp gjennom årene, like til det siste; det vil si de tre-fire siste årene. Jeg har studert der, i Manchester. Bodde i West-Didsbury og ble helt lyrisk her om dagen da jeg tilfeldigvis satt og så på et house hunting-program på BBC der en familie var på husjakt i nettopp West Didsbury; i Burton road. Den har jeg kjørt mange ganger. Der lå det en slakter, en liten Spar som jeg sjelden handlet hos, samt en off-license. Ja, flere andre butikker også. Nok om det, jeg har vel aldri spist så mye ostetoast som i løpet av mine studiedager. Komfyren min hadde eget opplegg for å tilberede ostetoast. Da var det tre oster det gikk i: Cheddar selvfølgelig, Lancashire – jeg studerte jo i Manchester, og så Red Leicester. Det var jo fint med litt farge. Reflekterte nok ikke over det den gang, men den er altså tilsatt annatto og derav den fine oransje fargen. Det er et mangfold av Britiske oster. Ill. fra: World Cheese Book. Ed. Juliet Harbutt (Doring Kindersley Ltd. 2015)
…
Auvergne – ett område, fem oster og én kurase som leverer premiemelk. Vi er i det sentrale Frankrike, i fjellene som er kjent som Le Massif Central, rundt byen Clermont-Ferrand. Den har jeg skrevet om for litt siden, så akkurat det skal jeg la ligge i denne omgangen. Heller ha litt fokus på ostene. Dette er jo et flott osteområde med en lang ystehistorie. Så skal jeg la ligge om de faste ostene er påvirket av Cheddar eller om det er omvendt. Kommer litt an på hvem du spør. Kanskje er det ikke noen relasjon i det hele tatt. Uansett temmelig lenge siden britene angivelig red forbi.
…
Av og til skjer det at man kommer over noe som bare er helt fantastisk. Det kan være et sted, en restaurant, en fjelltopp eller strand, en stemning, eller som i dette tilfellet; et hotell. Jo, jeg har bodd på fine, kule og tøffe hoteller før jeg, men aldri som Fontevraud l’Abbaye Royale i den lille landsbyen Fontevraud-l’Abbaye, en 15 minutters biltur sørøst for Saumur. Det er i Loire, Frankrikes hage. Fontevraud L’Abbaye Royale
Fra 1101
Robert d’Abrissel grunnla i 1101 et blandet religiøst senter, det vil si det var tre klostre sammen, for både nonner og munker. Området er på 130 mål med bygninger og klosterhager. Og dette er ikke hvilket som helst kloster. Europas største om jeg ikke tar feil. Her ligger også Rikard Løvehjerte begravet, sammen med sin far Henrik den andre og sin mor Eleonore av Aquitania. Rikard Løvehjerte var for øvrig bror av John Lackland. Vet ikke helt hvorfor han fikk navnet Johan uten Land, for han ble da konge i 1199 da Rikard Løvehjerte døde. Kanskje han bare var konge og ikke eide land? Rikard Løvehjerte, som var konge av England i ti år, oppholdt seg der i bare seks måneder av de ti årene han regjerte. Nå var han også korsfarer og var på korstog må vite, men bodde ellers i Loire-regionen i Frankrike. Det var nok ikke så rart, for han var blant annet hertug av Anjou, sikkert naturlig siden hans mor var fra området. Dessuten er Loire et flott område å oppholde seg i, ingen tvil om det. Fint nok i England, men maten og vinen greier ikke helt å konkurrere. Så han døde i Frankrike i 1199 og ligger altså begravet i Fontevraud, til allmenn beskuelse.
Den franske revolusjonen
Den franske revolusjonen betegner vel perioden 1787 til 1799, med noen høydepunkter som stormingen av Bastillen 14. juli 1789, ny grunnlov og avsettelse av kongen i 1791 for å nevne et par. Men det skjedde mye, mange steder og ikke minst i det vestlige Frankrike. Det gjorde forholdene vanskelige for religiøse ordner. Fontevraud ble oppløst og de siste flyktet derifra i 1792.
Fra kloster til fengsel til..
I god postrevolusjonsånd ble Fontevraud i 1804 omgjort til fengsel i henhold til et dekret fra Napoleon 1. I 1814 kom de første fangene. Og der satt de helt fram til 1963, ikke de samme fangene hele tiden, men uansett var det da slutt på fengselslivet og et omfattende restaureringsarbeid startet. Kultursenter fra 1975 og hotell og restaurant fra 2013. Nå må det sies at hotellet bare er en bitte liten del av komplekset.
Det som er det fantastiske når du kommer inn i hotelldelen er at restaureringen er kompromissløs. Det er ekstremt stramt og stilrent og i klosterånd, samtidig som det er ultramoderne. Og selv om det har vært først kloster og sist fengsel, så er det klosterånden som sitter i veggene. Det oser ro, harmoni og verdighet. I tillegg er det utrolig fascinerende å tenke på hva som har foregått. I baren henger et fantastisk maleri som tar med seg alle typer mennesker som har preget stedet opp gjennom historien. Noen av dem som Fontevraud L’Abbaye Royale har huset opp gjennom tiden.
Du bør dra dit og oppleve det. Når du sjekker inn får du din personlige iPad hvor det meste står. Da kan du i ro og fred orientere deg.
Fontevraud Le Restauranten
Må innrømme at vi dro tidlig hver morgen så frokostene ble dessverre litt heseblesende. Lokalene innbød til en rolig frokost. Men jeg fikk med meg en god kopp kaffe og et fint utvalg lokale oster. Til fransk frokost å være var den svært innholdsrik.
Siden anledningen jeg var der var vår Vinforenings tredveårsjubileum, hadde vi jubileumsmiddagen der. Veldig vellykket. Antall retter husker jeg ikke, de fleste kom ut av tellingen. Men fantastisk var det, og best var kanskje en soppragu i all sin enkelhet, men en eksplosjon av smaker. Dertil egnede lokale viner gjennom hele måltidet. Fiffig variasjon over temaet chèvre.
Komme seg dit
Kjører du bil så er det greit å navigere mot Saumur, vel fremme der, så er du et kvarter unna. Du kan ta TGV fra Paris til Angers og litt saktere tog videre til Saumur, og du er fremdeles et kvarters tid unna. Så fra Saumur til Fontevraud, må du finne ut av det. Kanskje like greit å ta en leiebil fra Angers? Dessuten: fra 9. til 24. desember er det julemarked i Saumur.
Da drar vi av gårde til Loire og et eldorado av ferske, myke geitoster. Noen med mugg, noen med aske og andre med ingenting. Helt ferske, litt lagrede og sikkert noen eldgamle for kuriositetens skyld, som franskmenn dypper i kaffen sin til frokost. Hver sin smak. Men altså i morgen går turen til Loire. Rett nok med et kort pit stop i Paris, men vi kommer såpass sent at det blir med en liten.
En søndag i Paris
Nettopp derfor hadde jeg planlagt søndags ettermiddag der og siste flyet hjem. Skulle handle litt oster og kanskje ett og hint annet. Det var før jeg oppdaget at det meste er stengt på søndager i Paris, inkludert ostebutikker, dvs. de stenger ca. kl. 13.00, men det er da vi kommer.
Så slik var det. Da får vi være kulturelle turister i stedet. Vi får nok ettermiddagen til å gå. Nå er det slett ikke første gang jeg er i Paris, og ei heller første gang på en søndag, men det der var altså helt borte.
Loire – et mekka for geitoster
Men, jeg skal til Saumur, jeg da. Bo på et gammelt kloster/ikke fullt så gammelt fengsel, så en celletilværelse blir det uansett. Har vært i Saumur før og har gode minner derifra. Ikke minst at jeg lurte den franske jernbanen og sa jeg hadde en ubrukt billett, og om jeg kunne bytte. Det kunne jeg. Ubrukt var den ikke, hadde bare glemt å “composter”. Den øvelsen tok jeg på fransk. Hvis du ser bort fra den smule mangel på ærlighet som var en del av det hele, så er vel akkurat det der det jeg er mest stolt av å ha fått til med det franske språket. O lykke. Chèvre og vin! Foto: Gunnar Bløndal
En gylden time
En god lunch med mer en nok vin til og en god time på en kirkebenk i ensom kontemplasjon, lyttende til organisten som øvde for full musikk. Min lille eskapade med den franske jernbanen ble nok tilgitt med den botsøvelsen. En sann glede og nok til å gjøre turen mer enn vellykket. Eneste skår i gleden, om jeg skal kalle det det, var at Loire, elven altså, var knusptørr. Der var ikke en dråpe som sildret en gang. Det greier jeg å leve med, men håper på litt mer vann denne gangen.
Ingen fare – hvert sted sin ostebutikk
Så er det jo slik da, at selv om Saumur ikke er blant de største av byer i Frankrike, knappe 30 000 innbyggere, så har de opptil flere ostebutikker. Til med en med egen hjemmeside. Så da har jeg selvsagt en lang liste med nye oster, fra Loire og noen andre steder. Noen typiske og noen ikke så A4. Da får ostebutikkene i Paris være så stengt som de bare vil, jeg får ordnet ost uansett. Og får jeg tak i halvparten, så er jeg rimelig god lastet med ost for hjemveien. Får invitere noen da. Når det er sagt, Paris er vel også en ostereise verd.
Ja så blir det litt vin også. Mer enn nok tenker jeg.
