Mening

I Lonely Planet sine reisehåndbøker har de en innledning med advarsler i forhold til det meste, inklusive det å gå på restaurant når man er på tur. Det er jo alltid hyggelig å få anbefalt gode spisesteder der hvor man ikke er så kjent. En slik opplevelse hadde vi i Jaipur, India, der det var anbefalt en liten restaurant med et eksepsjonelt godt nan-brød blant annet. Ble advart mot noen “fake” på veien, så vi holdt ut og kom riktig. Og ble ikke skuffet. Men det kan fort gå galt, så pass på kvaliteten!

Den advarselen som altså gjelder spisesteder går som følger: Good places go bad, and bad places go bankrupt.

Good places go bad, and bad places go bankrupt

Slik kan det også være i gardsostverden før man får stabilisert seg. Kan være vanskelig å holde kvaliteten. Og det som var bra, er ikke så bra lenger. Derfor er det umåtelig viktig å søke hjelp der den måtte være å finne. Om det så er kolleger, offentlige instanser eller eksperter på ysting. Jeg vet om flere små ysterier som med jevne mellomrom henter inn norsk eller fransk ekspertise for å gå gjennom rutiner og prosesser i ystingen. Smaker på sluttresultat og foreslår endringer om det trengs. Det tror jeg er veldig smart og nyttig. Det er en god ost fordi det er min ost er dessverre ikke alltid korrekt.

Sveitsiske ystere var vanlig i gamle dager

Går vi en 150 års tid tilbake så var det flere sveitsiske ystere her til lands som lærte opp lokale ystere. Så vi har en lang tradisjon med å søke ystehjelp utenfra. Skal man lykkes må man bruke hjelpere. Gjelder for alle områder det. Det er de færreste som greier seg helt alene. Det er en misfortåelse at man skal greie alt selv.

Spør om hjelp

Men altså, ikke alle evner å ta imot eller spørre om hjelp når det trengs. Eller aller helst før det trengs. Da kan vi oppleve at “good cheese goes bad”. I en dynamisk verden er det på ingen måte gitt at alle gardsysterier har eller skal ha livets rett. Men jeg synes det er litt tidlig ennå, de fleste får solgt det de tilvirker så lenge kvaliteten er bra. Markedet er altså ikke mettet ennå. Den dagen det skjer, blir det tøffere å overleve.

Ikke gull alt som glimrer

Gardsmat og lokalmat er ikke alltid synonymt med kvalitetsmat. Det tror jeg flere har erfart, og det gjelder også ost. Det går en bølge over landet av småskala, lokal, ren, ekte og sporbar mat med en historie. Ikke bli fristet til surfe på den med lettvinte løsninger og dårlig kvalitet. Som sagt, og det gjelder både produsenter og konsumenter: Pass på kvaliteten!

I grunnen er jeg ikke opptatt av ost og helse i det hele tatt. Jeg synes ost er unsannsynlig godt. Altså ren livsnytelse. Men det skader jo ikke at ost har noen positive helsemessige effekter også. Opp gjennom historien er vel ikke ost vurdert som helsekost akkurat. Heller tvert imot. Da særlig på grunn av melkefettet.

Nå er ikke ost så fet som mange vil ha det til. Fettet skal nemlig oppgis i prosent av tørrstoffet. Så før du kan begynne å regne på hvor mye fett du virkelig får i deg når du spiser f.eks. 100 g ost så nytter det ikke å bare ta prosenten som står på etiketten. Du må trekke fra vannet, multiplisere fettprosenten med vekten av tørrstoffet, da ser du hvor mange gram fett du får i deg. Hvis det er viktig å finne ut da. Jeg synes ikke det.

Så er det jo en god kalsiumkilde. Trenger ikke å drikke så mye melk for kalsiumet sin del, kan like godt spise ost. Sunnere det.

Men det var nå så. Det er kommet noen forskningsrapporter som sier noe om ost og helse, og da positive helsegevinster. Den første er blåmuggost og det franske paradokset. Altså at franskmenn lever lenger enn mange, oss inkludert. Der har jo middelhavsdietten tradisjonelt vært forklaringen, og er det vel ennå. Og så blåmuggost. Er det ikke flott? Til og med britiske forskere som laserte akkurat den.

Så er det en rapport om at ost kan motvirke de negative effektene all brusdrikkingen har. Litt flåsete sagt, må du absolutt ha Cola så spis ost til. Ikke en kombinasjon jeg vil anbefale, men hvis det reduserer risikoen for både fedme og diabetes så er det flott. Kutt ut brusen og drikke heller et glass vin til, da får du i både pose og sekk.

Den siste av de rapportene jeg kjenner og som også har vært nevnt i det siste, selv om dette har vært kjent en stund, er at ost reduserer risikoen for hull i tennene. Ganske så fantastisk spør du meg. På ingen måte noen erstatter for tannpussen, det er nok et både og. Nå har tannpuss med mye mer enn hull i tennene å gjøre, det handler vel så mye om en ring av selvtillit. Hvis du ikke tok den, så er du for ung.

Men ost forhindrer altså hull i tennene. Noe å tenke på for dine barn. Mine spiser mye ost og har ennå ikke hatt hull i tennene; bare nevner det.

Da er det bare å spise ost da.

PS! Ovennevnte tar ikke mål av seg å være annet enn det er; en overfladisk bloggpost om positive effekter av ost.