Salers i mitt hjerte

Det begynner å nærme seg slutten. Slutten for årets Salersysting. Dersom du ikke har smakt denne faste franske kumelksosten bør du gjøre et målrettet forsøk på å få tak i den. Hva er det som er så spesielt? Vel for det første så blir den produsert bare halve ca. året, dvs. fra 15. april til 15 november, det er så lenge kyrne kan gå ute på beitet. Det kan jo være at en sen vår og tidlig vinter endrer på disse datoene så de er bare veiledende. Resten av åretm dvs. Den tiden kyrne står på bås går melken inn i produksjonen av en ost som heter Cantal. Ikke noen dårlig ost det, men med langt større nedslagsfelt både med hensyn til areal for melkeinnsamling og hva slags kyr som kan levere melk.

Altså Salers kommer fra den lille landsbyen med samme navn som ligger i Auvergne i Frankrike. Vi snakker om Le Massif Central. Dette er i høyeste grad en fermierost, dvs. en gårdsystet ost med melk fra kun egne kyr. Her kan man ikke låne melk fra naboens kyr som beiter på andre siden av gjerdet. Jeg synes det er litt kult.

Kommer du over osten, og det er fullt mulig i Norge og det står Salers Tradition på den er det melk kun fra kurasen Salers. Ellers er det i stadig større grad en overgang til melk fra kurasen Montbeliarde, og det meste av osten er en blanding av melk fra de to rasene. Dette var vel mer en kuriositet.

Dette er en hard ost. Flott gul ostenmase, som blir mørkere ved lagring. Du kan se den på bildet, og den har en litt uggen skorpe som du skal skjære bort. Upasteurisert, selvsagt, det er jo det denne siden i all hovedsak handler om! 🙂

Her lukter det ku og fjøs, men på en rafinert måte. Det går også igjen i smaken men også med islett av melk og en røstet nøttetone. Fin syrlighet og en veldig klar smak av salt. Her passer det veldig flott med både fikensyltetøy og dadler for å balansere saltsmaken. En flott ost med en tydelig bondegårdsadresse.

Drikke til? Vel lokalt vil de nok drikke Côte d’Auvergne. Kan vel være vanskelig å få tak i det, så jeg vil foreslå en Beaujolais i stedet. Dette er imidlertid en veldig rødvinsvennlig ost, så både en Pinot Noir og en moden østsidebordeaux (begge) uten for mye eik vil fungere veldig bra.

Hva med hvitvin? Jo faktisk det også, så lenge den ikke er for kraftig. Gjerne Chardonnay men ikke noen heftige hvite burgundere. De er jo megaflotte i seg selv, men osten kommer til å forsvinne.

Vel bekomme.

, , , ,

Salers i mitt hjerte Read Post »

Munkeby og by!

Det slo meg at jeg ikke har skrevet om Munkeby. Og det bør jeg jo. Av mange som har greie på slikt lovprist som Norges beste ost. Akkurat det måtte det tydeligvis noen franskmenn for å få til. Men det gjør ingen ting, melken er jo norsk.

Vi må ta litt historie først. På Munkeby gods utenfor Levanger lå det rundt 1100+ et Cistercienser-kloster som senere ble nedlagt. Nytt (nonne)kloster oppsto på Tautra bare 6 mil unna, under Lyse kloster utenfor Bergen.

Dersom vi da drar oss 800 år fremover til vår tid, kom en munk fra Abbaye de Cîteaux litt sør for Dijon i Frankrike til klosteret i Tautra for hvile og refleksjon. Derfra skaptes idéen om å gjenopprette Munkeby kloster utenfor Levanger. Fra idé til handling tok det noen år, men i 2008 gjenoppsto Munkeby Mariakloster. Og det viktigste av alt, ikke nødvendigvis fra klosterets side, men fra denne bloggerens side, det oppsto også et ysteri. Abbaye de Cîteaux er nemlig viden kjent for sin ost av samme navn.

Bror Joél sammen med tre munkebrødre driver klosteret og ysteriet som da lager Munkeby ost av lokal melk fra to nabogårder. Han var for øvrig ansvarlig for osteproduksjonen på Abbaye de Cîteaux, så det var ingen hvem som helst som tok fatt på gjerningen.

Og hvilken ost det er blitt. Har du ikke smakt den så bør du gjøre det. Bor du i Trøndelag er det bare å dra til klosteret og kjøpe den der. Bor du i Oslo er Fromagerie et godt sted å forsøke.

Munkeby er en halvfast ost med vasket skorpe. Best er den når den har en litt fast kjerne som kan minne litt om konsistensen på en chèvre (men bare konsistensen). Ytterst er den veldig myk og fin dersom den har fått ligge en liten stund i romtemperatur. Litt blekgul i fargen på selve ostemassen. Frisk syrlig fløtesmak. Fantastisk god. Kumelk og selvsagt upasteurisert.

Så hva drikker vi til denne perlen? Noen vil si at siden dette er en klosterost så bør vi drikke klosterøl, altså Trappistøl. Det er ikke en av mine favoritter, så jeg vil foretrekke en lett og fruktig rødvin som f. eks. en cru Beaujolais. En god kopp Darjeeling te fra Newby er også et godt alternativ. Gjerne med melk i, men ikke sukker. Trengs ikke.

Vel bekomme.

, , ,

Munkeby og by! Read Post »

Smakssymbiosen Ost og Dadler!

Vellagret Sæterost fra Brimi seter i Sjodalen eller deromkring og ferske dadler fra Jeriko er en fantastisk kombinasjon. Ikke at dadlene trenger å være fra Jeriko, men det er en fordel om de er ferske. Da er de så mye mykere og saftigere enn disse tradisjonelle vi i hvert fall brukte å få på butikken til jul i riktig gamle dager. De var tørket eller halvtørket og vi kjøpte dem sammen med tørket og presset fiken. Til jul som sagt. Det var greier det. Stor stas og ganske eksotisk.

Første gang jeg smakte ferske dadler var i Marrakech. Det var litt av en opplevelse. Så er nå det noen år siden og verden har beveget seg fremover slik at nåtildags kan vi saktens få ferske dadler i hvert fall i litt velassorterte dagligvareforretninger.

Dadler som også kalles ørkenens brød har en fantastisk naturlig søthet. Jeg har tenkt å teste det med forskjellig ost fremover. Følg med.

Visste du forresten at daddelstenene gjerne blir tørket og malt og brukt til en varm drikk som kalles daddelkaffe? Ikke det? Men nå vet du det. Så er du litt forberedt neste gang du blir bedt på kaffe midt inne i Sahara. Smaker det annerledes enn den gule Coop-kaffen(!) du drikker til vanlig så kan det selvsagt være av helt naturlige årsaker, men det kan også være at det er daddelkaffe du er blitt budt.

Dette var altså en digresjon; men ost og dadler og ost og daddelhonning står på programmet denne høsten.
Ost og dadler er veldig kurant, men jeg innrømmer at daddelhonning er ganske sært, og noe jeg ikke tror er mulig å oppdrive i Norge. Da må du nok ut på tur.

Noe å drikke til Sæterosten og dadler? I grunnen ikke, disse to skaper i seg selv en så fantastisk smakssymbiose i munnen at enda en komponent bare blir forstyrrende. Men jeg kan ta feil og det skal nok testes ut.

Følg med.

,

Smakssymbiosen Ost og Dadler! Read Post »

Sæterost vs. Maasdammer

Dette er kanskje rått parti. Jeg har fremdeles litt igjen av Sæterosten årgang 2010 fra Brimi seter så da tenkte jeg at jeg kunne leke meg litt med den og den Maasdammer’en jeg kjøpte hos Rema 1000 i går.

Jeg har før skrevet om sæterosten. Utviklet, klart saltpreg, hard, gulaktig. Svak aroma men intens rustikk smak som sitter lenge. Her er det fjøs og fjell. Litt fikensyltetøy runder flott av saltsmaken som på ingen måte er prangende, heller fint integrert.

Maasdammer er blekgul, hullfattig til å være en Emmentalerkopi. Har typisk gulostduft, verken mer eller mindre. Er mild som dagen er lang, med litt bitter ettersmak. Ikke så nøttete i smaken som det står på etiketten og på Wikipedia at den skal være. har litt tørrstoff i seg, litt på samme måte som Tines Sveitserost. Maasdammer’en er selvsagt pasteurisert og som sådan ikke helt kvalifisert for omtale her på siden. Men la gå, jeg sier tross alt «i all hovedsak». Funket bra med litt fikensyltetøy, men falt gjennom sammen med en fersk og fin daddel.

Jeg tenker at denne er best i en omelett, hadde det til lunsj i dag, jeg og det var veldig flott.

Og Seterosten mot dadler? Den matchen tok den lett. Det er mye både smak og søthet i daddler, så osten trenger litt særpreg for å matche, foruten litt salt. Det har Sæterosten 2010 så det holder.

Sæterost har adresse, Maasdammer har ikke det.

, , ,

Sæterost vs. Maasdammer Read Post »

Skroll til toppen