Etna er en levende skapning. En vulkan som aldri sover, som puster, ulmer og gir og tar med like stor selvfølgelighet. Rundt dens nordlige skråninger har mennesker i generasjoner forsøkt å temme naturen – ikke med makt, men med tålmodighet og respekt. Blant dem finner vi Tenuta delle Terre Nere, et navn som i dag står som et klart symbol på Etnas renessanse.
Bak dette står Marco de Grazia, en mann som på mange måter er like kompleks som vinene han skaper. I dag forbindes Terre Nere med presisjon, eleganse og terroirforståelse – men reisen dit startet, som så ofte, med en lidenskap.
Et prosjekt født av lidenskap
Marco de Grazia er egentlig ikke født vinbonde. Han er språkmann, en som alltid har vært fascinert av kultur og uttrykk. Men vin ble hans språk. I mange år arbeidet han som vinimportør i USA, og ble tidlig en viktig formidler av italiensk vin på det amerikanske markedet. Han var en av dem som løftet frem Barolo-revolusjonen på 1990-tallet, da Piemonte gikk fra rustikk bondevin til verdensklasse. De som sto bak ble kjent the Barolo boys.
Men etter hvert vendte blikket sørover. Til Sicilia. Til Etna.
Der andre så stein, aske og isolerte fjellskråninger, så Marco et landskap av muligheter. De gamle terrassene, den mørke jorden og vinranker som hadde klamret seg fast gjennom hundre år. Her, tenkte han, kunne man lage vin som snakket rett fra jorden. Ikke pyntet, ikke manipulert – bare ekte.
Han kjøpte sine første parseller i begynnelsen av 2000-tallet og etablerte Tenuta delle Terre Nere – “de svarte jordene” – et navn hentet fra vulkanens aske. Det var ikke et tilfeldig valg. Marco ønsket å gjøre nettopp jorden til hovedpersonen.
Etnas særpreg
For å forstå vinene fra Terre Nere må man forstå Etna. Dette er et fjell, ikke bare et sted. Vinmarkene stiger opp fra 400 til over 1000 meter, og klimaet endrer seg dramatisk mellom lavere og høyere belter. Dagen kan være brennhet, natten kald. Regn, vind og askenedfall former årgangene på måter som få andre vinregioner opplever.
Jordsmonnet er ungt – geologisk sett. Lava og sand, basalt og pimpstein. Og fordi utbruddene har variert i retning og intensitet, har hver “contrada” – de små parsellene med egne jordsmonn – sitt særpreg.
Terre Nere arbeider i flere av disse: Calderara Sottana, Santo Spirito, Feudo di Mezzo og Guardiola, for å nevne noen. Alle gir sitt eget uttrykk av Nerello Mascalese og Carricante, de to druesortene som dominerer Etna.
Marco pleier å si at “Etna er som Bourgogne – men med lava i stedet for kalk.” Og det ligger noe i det. Begge steder handler det om mikroskopiske forskjeller i jordsmonn og eksponering, og om vinmakere som forsøker å fange akkurat det – uten å overdøve det.
Et håndverk i balanse
Vingården drives økologisk, og alt arbeid skjer med minst mulig inngripen. Avkastningen holdes lav, høstingen skjer for hånd, og vinifikasjonen er nøktern: naturgjær, moderat temperatur, og bruk av store gamle fat i stedet for ny eik.
Filosofien er enkel: vinen skal smake av stedet, ikke av prosessen.
Når man besøker Terre Nere, merker man det med én gang. Det er stille. Ingen prangende bygg, ingen teknologiske vidundre. Bare rader med vinranker som strekker seg mot vulkanen. Marco selv er like rolig. Han liker ikke å snakke om “produksjon”, han snakker om “oppdragelse” – som om vinene var barn som må få vokse i sitt eget tempo.
De hvite vinene – Etna Bianco
Etna har lenge vært kjent for sine røde viner, men Terre Nere har også vært sentral i å vise hvor storartet de hvite kan bli. Hovedrollen spilles av Carricante, en drue som trives best høyt oppe, der dagtemperaturen er lavere og syrestrukturen bevares.
Deres Etna Bianco er et godt utgangspunkt. Den lages av Carricante supplert med litt Catarratto, Grecanico og Inzolia – alt fra vinmarker mellom 600 og 900 meter over havet.
I glasset får man et uttrykk som er like delikat som det er intenst. Lukten minner om hvite blomster og sitrus, men under ligger alltid et lag av noe mer: knust stein, salt havbris, en liten duft av røyk. I munnen er den rank og presis – en vin som holder deg våken. Den har friskhet, men også tekstur; et hint av grønne epler og lime, og et mineralsk etterslep som minner om en tur langs en fuktig steinmur etter regn.
Etna Bianco er ikke en vin som roper. Den hvisker. Men du vil lytte.
For mange er dette inngangsbilletten til Etnas hvite univers. Og for deg som liker viner med nerve – gjerne til ferske geitoster eller litt modnet Pecorino Siciliano – er den rett og slett uimotståelig.
Les gjerne mer om Pecorino Siciliano her
De røde vinene – Etna Rosso
Og så er det selvfølgelig de røde. Det er her Terre Nere virkelig viser sitt register. Hoveddruen Nerello Mascalese beskrives ofte som en blanding av Pinot Noir og Nebbiolo – og det er faktisk ikke så langt fra sannheten. Den har Pinotens lyshet og finesse, men Nebbiolos struktur og evne til å uttrykke jordsmonn.
Den klassiske Etna Rosso fra Terre Nere er en studie i balanse. Lukten er umiddelbart forførende: modne kirsebær, bringebær og et streif av urter og fjellstøv. Når du smaker, får du friskhet først, så dybde. Tanninene er fine, nesten pudderaktige, og det hele bindes sammen av en tydelig, men diskret mineralsk tone – som om asken fra Etna fortsatt ligger igjen i glasset.
Dette er ikke en kraftpakke. Det er eleganse i rød drakt. En vin som viser hvorfor Etna sammenlignes med Burgund: struktur uten tyngde, energi uten aggressivitet.
Etna Rosso gjør seg nydelig til grillet lam, til sopp, eller til faste oster som Piave Vecchio og lagret Comté. Og la oss være ærlige – til et glass i solveggen, bare fordi du vil nyte noe med sjel.
Nå har Tenuta delle Terre Nere mange flere viner, enkeltmarksviner, som også er tilgjengelige på Vinmonopolet. Jeg har valgt å ta med de såkalte innstegsvinene fordi det er greit å begynne der om du ikke er så kjent med viner fra Etna.
Fra “glemt” fjell til internasjonal stjerne
Da Marco de Grazia startet sitt Etna-prosjekt, var det få som trodde regionen kunne måle seg med de store vinområdene i Italia. Men Terre Nere står der som en rolig konstant. Der Cornelissen går helt naturlig og rått, går Terre Nere mer klassisk og avbalansert. Begge viser hvor mange ansikter Etna har – og hvor spennende denne øya kan være når den får tale for seg selv.
Etna-vinene har blitt ettertraktet av sommeliers verden over, og produsenter som Frank Cornelissen – som du kan lese mer om her
I dag og fremover
I dag drives Terre Nere sammen med Marcos bror Iano og et lite, dedikert team. Produksjonen har vokst, men filosofien er den samme. Hver parsell vinifiseres separat. Hver årgang vurderes for seg. Og resultatet er viner med konsistens, men aldri kjedsomhet.
Terre Nere har også utvidet sortimentet med enkeltmarks-viner som “Calderara Sottana”, “Santo Spirito” og den svært sjeldne “Prephylloxera Le Vigne di Don Peppino” – fra stokker plantet før vinlusens herjinger på 1800-tallet. De viser alle samme signatur: klarhet, balanse, og en uforstyrret følelse av sted.
Når du står med et glass vin fra Tenuta delle Terre Nere, står du egentlig med et lite stykke Etna i hånden. Du kjenner dens energi, dens varme og dens stillhet.
Et lite etterord
Etna er ikke en region du forstår ved første møte. Den må læres, erfares og smakes. Tenuta delle Terre Nere er en perfekt start. De representerer et møte mellom tradisjon og modernitet, mellom ild og ro.
Vinene har ikke behov for store ord. De taler selv. Og kanskje er det nettopp det som gjør dem så fascinerende: de minner oss på at de beste vinene ikke skriker etter oppmerksomhet – de bare er.
Denne posten er skrevet med innspill fra KI