Advent er egentlig en ventetid, men i praksis har den blitt et lite kappløp. Kakene skal bakes, gavene kjøpes, og plutselig står man der med en handleliste som føles mer som et excel-ark enn en vei inn i julefreden. Nettopp derfor er det så viktig å stoppe opp litt – og hva kan være bedre enn å gjøre det med ost? Gjerne en liten, inderlig ostestund i skinnet fra et adventslys. Litt god vin i glasset. Og kanskje en tanke om at smaken av jul ikke nødvendigvis må være pepperkaker og gløgg.
For mange markerer advent starten på et rikere, mykere og mer generøst kjøkken. Det er da grytene kommer frem, pinnekjøttet og ribba prøvesmaktes «bare for å være sikker», og ostedisken fylles med alt fra modne franske tradisjonsoster til lokale norske spesialiteter. Ost passer perfekt inn i adventens rytme – både som noe enkelt, spontant og som en liten høytid i seg selv.
Her er noen forslag til oster som virkelig kler førjulstidens lune stemning – og hvilken drikke som løfter dem ytterligere et lite hakk.
Advent handler om modning – både i sjel og ost
Noen oster blir best når de får tid. Det gjør egentlig vi også. Kanskje er det derfor de myke, litt kraftige og gjerne modne ostene føles ekstra riktig i advent. De krever ingen fuss, bare litt romtemperatur og en vilje til å lene seg inn i øyeblikket.
Époisses – julens lille flammekule
Époisses er kanskje ikke det første man tenker på når snøen laver ned og stjerna blinker i vinduet, men den varme, saltede, nesten karamelliserte aromaen gjør seg overraskende godt i desember. Den er rik, nesten fløteaktig i teksturen, men med den karakteristiske gårdsduften som umiddelbart setter tonen.
Vin: Her er det klassisk at vin møtes med vin. Bourgogne er det åpenbare, og gjerne en hvit med litt alder, som har mistet de skarpeste kantene og funnet en smøraktig ro. En litt utviklet chardonnay fra Mâconnais eller Côte de Beaune vil være nydelig. Alternativt kan du gå for en moden Beaujolais Villages – frukten roer ned Époisses på en fin måte.
Blåmugg for mørke kvelder
Når desemberdagene blir korte og mørket nesten føles mykt, er det noe med blåmugg som treffer. Kanskje er det kontrasten – den pikante skarpheten mot alt det andre søte som omgir oss.
Roquefort – saltsnøens egen ost
Roquefort i advent er litt som å smake på vinterluften selv. Krystallinsk, salt, med dyp saftighet og få oster passer bedre til denne tiden av året. At sauemelka gir en nesten ullen, lun aroma gjør bare opplevelsen mer komplett.
Vin: Klassikeren er Sauternes, og selv om det er en klisjé, er det en førjulsklisjé man skal tillate seg. Det søte møter det salte, og begge fremstår edlere. For en mer moderne vri kan du gå for en sydfransk muscat med moderat restsødme – gjerne Muscat de Frontignan.
Norsk blåmugg – en hjemlig kontrast
En norsk blåmugg, gjerne en fra mindre gårdsysterier, gir en mildere inngang til de mørke ostene. Teksturen er ofte mer kremaktig, og smaken balanserer mellom salt, melk og nøtter. Favoritten her i huset er Råblå fra Grindal ysteri i Rennebu. Trøndelag det.
Vin: En frisk riesling kabinett er helt nydelig her. Fruktsødmen og syren gir et lite glimt av vår i det hele – samtidig som ostesmaken får stå frem.
Lukten av stall og felt granbar – de myke rødkittostene
Rødkittostene får en egen rolle i advent. Kanskje fordi de minner om noe jordnært og ekte, og fordi de med sin varme, halvflytende kjerne føles som ren komfortmat. La det være sagt, Epoisses er også en rødkittost.
Munster – fjellhytte i ostestil
Munster i desember er nesten som å åpne døra til en fjellhytte. Den har en markant aroma, ofte med toner av gress, kjeller og stall – men smaken er rundere og mer kokt melk enn luktens anslag skulle tilsi. Litt karve på siden er helt nydelig.
Vin: I Alsace drikker man gjerne gewürztraminer til, og det skal man ikke kimse av. Den aromatiske blomstertonen kombinerer overraskende godt med kraften i osten. Men også en ren og stålpreget sylvaner fungerer nydelig – særlig hvis du vil holde det litt friskere.
Livarot – «colonel» med juleappell
Livarot er en ost som roper litt, og nettopp derfor er den så god i desember når hele kjøkkenet egentlig roper tilbake. Den har en varm, nesten pepret tone, og teksturen er perfekt kremet.
Vin: Her fungerer cider fantastisk. En god tørr, fransk cider fra Normandie gir syre, litt tannin og masse friskhet. Bordelet Sydre Argelette 2021, prøv den. Det hele smaker nesten som en juletur på landet.
Geitost i advent – friskhet når alt annet er tungt
Midt mellom ribbefett, marsipan og kanskje tung rødvin er det deilig med noe som løfter. En frisk geitost – gjerne en moden chèvre – kan være nettopp det. Innrømmer gjerne at det ikke er helt sesong, men noen produsenter fusker litt i faget så det kan vi også tillate oss.
Crottin, Sainte-Maure og vennene deres
Disse ostene har en tendens til å balansere det mineralske og det sitrusfriske. De passer perfekt til en enkel adventslunsj med grovt brød, litt honning og noen valnøtter.
Vin: Loire og Sauvignon Blanc er så riktig at det nesten ikke er nødvendig å nevne – men ta gjerne en Pouilly-Fumé eller Sancerre med litt modenhet. En sør-afrikansk sauvignon med litt fat og eleganse, gjerne fra Elgin eller Elim, gjør også susen og gir en ekstra touch av sol i mørket. Og hvis du ikke synes Sauvignon blanc er inntertier for deg så finnes det andre druer og det trenger ikke være Chardonnay. Imidlertid, det er en Sauvignon blanc for dem som ikke er så begeistret, Amphora Sauvignon blanc fra Gabrielskloof i Sør-Afrika. Knall.
Norske tradisjonsoster som smaker advent
Vi må jo hjem, vi også. «Driving home for Christmas». Norge har flere oster som passer perfekt i adventsdrakten.
Gammalost – den arkaiske smaken av vinter
Gammalost er kanskje ikke adventens mest «kosete» ost, men den har en helt egen plass som passer for dem som liker tradisjon, historie og et visst alvor. Den er stram, tørr, nesten kjøttfull i teksturen og med en smak som går i retning av brødskorpe, korn og fjøs. Ha! Det hadde du ikke tenkt på.
Vin: Her må man tenke annerledes. Øl er ofte bedre. En mørk, fyldig porter eller en juleøl med lite restsødme. Hvis vin må velges, prøv en tørr Madeira eller en oksidativ hvitvin fra Jura – vin jaune eller savagnin med litt alder. Nå synes jeg at jeg er ganske spenstig.
LES OGSÅ: Gamalostfestivalen i Vik
Pultost – litt skarp, litt syrlig, veldig norsk
Pultost har en egen plass i førjulstiden. Den spiser du neppe til julemiddagen, men som en liten kveldsmat i advent, gjerne på godt hjemmebakt brød, er den perfekt. Prøv prøv Pultost fra Avdem, Braskerudsetra, eller Valmsnes – gode alle sammen.
Vin: Også her er øl en naturlig følgesvenn. En lys, frisk lager eller en saison passer overraskende godt. Vil du ha vin, velg en syresterk riesling troken eller en naturvin med mye liv. Ikke glem hvor den kommer fra, så et glass Gammel reserve kunne vel passe.
LES OGSÅ: Hva er det med Pultost?
Litt jul uten at det blir for mye jul
Advent skal være muligheten til å smake litt på julen uten å ta frem hele orkesteret. Ost og vin gjør nettopp det. Du kan holde det enkelt – litt brød, litt smør, tre-fire gode oster, et glass vin som varmer. En liten zap av noe kontinentalt inn i en norsk desember.
Og kanskje er det det som er adventens egentlige rolle: å minne oss om at de gode tingene ikke trenger å være store. At smak kan være et lite avbrekk. At en osteskive kan være en pause. At et glass vin kan være en måte å puste på. Men husk, en god kopp te kan gjøre samme nytten.
Og så, når julen endelig kommer, står du der – mett av forventning, men ikke avkjørt av stress. Du har unnet deg noen små stunder. Du har smakt deg gjennom ventetiden. Du har gitt advent det lille ekstra.