En digestif er en alkoholholdig drikk som gjerne serveres etter et måltid for å hjelpe på fordøyelsen. Vel, de som har greie på slikt sier at det er mer en gimmick enn noe annet, og at litt yoghurt etter maten vil gjøre nytten vesentlig bedre enn noen digestif. Det får så være. Godt er det nå. Jeg er ikke noen brennevinstype, men en digestif synes jeg er godt. Gjerne sammen med en kopp kaffe på tidlig ettermiddag, på en fortauskafé et sted. Jeg unngår brennevin (etter en middag) på kveldstid.
For meg er en digestif mer enn noe annet et brennevin brent på restene (pomace) etter vinpressing. Den mest berømte er italienske Grappa som også er min favoritt. Men det trenger ikke være slik, og det finnes mange varianter, enten de er laget av forskjellige druer eller andre frukter slik at de er litt forskjellige i smak. Er de laget av noe annet enn pressrester av druer, så er det i grunnen et fruktdestillat og ikke en grappa eller tilsvarende i andre land. Effekten er imidlertid den samme. En endruegrappa er ellers edlere enn en blend. Når det gjelder grappa skal den i utgangspunktet være blank uten noen form for lagring, men selvsagt finnes det lagrede varianter, og veldig gode lagrede varianter. Og så er det jo slik med grappa at enten elsker du det, eller så haaater du det. Sjelden noen «greit nok’er» midt i mellom.
Grappa har en egen standing blant digestif’ene. Er jeg i Italia blir det alltid en grappa i løpet av oppholdet, ikke nødvendigvis mer enn én, men til sammenligning det blir det sjelden er marc om jeg er i Frankrike.
For deg som reiser en del, så har jeg her en nyttig liste over lokale digestif’er, verd å prøve: På Balkan heter det Komovica; Kypros Zivania; Frankrike har sin Marc; Georgia Chacha; Tyskland Tresterbrand; Hellas Tsipouro; Ungarn Törköly; Bulgaria Grozdova; Portugal Aguardente; Romania Rachiu de tescovina; Makedonia Rakija; Spania Orujo, spesielt i det nordlige og vestlige Spania, men du får varen om du spør etter Aguardiente også, som er et mer generisk uttrykk. I Slovenia er det Tropinovec som gjelder og i Albania Raki (til forskjell fra tyrkiske Raki som er et anisbrennevin). I Peru og Chile heter det Pisco (og mens du likevel er der, gå ikke glipp av Pisco Sour).
Hvis du spør etter Aguardente i Brasil får du Cachaça som er et sukkerrørsbrennevin, ikke helt rette slaget altså og definitivt best i Caipirinhas. Det er grenser for hvor rått et brennevin skal være.
Med de unntakene som er nevnt, så er alle disse tilvirket på restene etter vinpressingen, som da tilsettes vann, gjæres på nytt og destilleres. Det finnes imidlertid andre sorter som også er verd å prøve; typisk fruktdestillat.
I Tyskland bør du prøve Apfelkorn, i Sveits Kirsch og Poire William. Det samme gjelder for øvrig for Frankrike. Fra Balkan kommer den berømte Slivovitz eller Slivovitsa som er laget av plommer. I Ungarn er min favoritt Vilmos (uttales Vilmosh) laget av pærer, og den tror jeg er den mest vanlige digestif’en der.
Lager du ostefondue så husk at det skal være litt kirsch i fonduen og i glasset. Forøvrig i tillegg til et glass hvitvin.
I tillegg har vi franske Calvados som også fungerer godt sammen med ost fra Normandie, det gjør også single malt skotsk Whisky, når det gjelder britiske cheddaroster.
Og i Norge er det akevitt som gjelder, men det skulle vel være unødvendig å nevne.
Digestif er ellers ikke noe du sitter og koser deg med hele kvelden, det får vi overlate til cognacdrikkerne. Nei, digestif’en skal rett ned i en sup, til nød to. Ferdig. Og husk: Én er nok.