White Christmas

Må innrømme at i all hovedsak ønsker jeg meg en hvit jul. Min barndoms Sunnmørske juler var slett ikke alltid hvite. Husker en julaften det blåste mer en full storm, og jeg var med min far inn på Lia-buda for å sjekke og forsterke fortøyningene på MS Havbryn som har var skipper på.

Så jeg ønsker meg en hvit og fredfull jul. Hvit i dobbelt forstand. Hvit av snø, trenger ikke å være meterdyp, men hvitt i hvert fall. Ingenting er vel så flott som et lett dryss på julaften, så gjerne det.

Har en illusjon om at en gang skal jeg, på julaften, rusle på hjemvei i New York. Det skal være tidlig kveld, trafikken skal ha roet seg,(?!) og det skal snø. Jeg har nok bare vært ute for å gjøre de siste osteinnkjøpene. Jeg er ganske glad i julesanger, men der jeg går nynner jeg på Long December Night. Fred, ro og og fylt av lykke. Jul feirer vi på Christmas day siden det tross alt er New York.

Det var en digresjon.

Juleostene 2014

Men slik vil jeg ostene mine i julen også skal være. Hvite, rolige og harmoniske; myke som lett snødryss, smakfulle og balanserte. Skal ikke skape oppstyr. Bare gjøre meg og dem rundt meg lykkelige.

Brillat-Savarin. Rett nok pasteurisert, men ut over det bare fryd og gammen.

Fransk Mont d’Or, eller Vacherin du Haut-Doubs om du vil. Lunes og spises med skje. Kan være noe for første juledag det. I pysjen.

Fløteblom
Fløteblom

Fløteblom fra Nissedal. Bare smak på navnet, det oser ro og harmoni, og så smaker den veldig godt. Kanskje en ny norsk Chèvre-type som kan ta Knudens plass? Spørs imidlertid om jeg får tak i den.


Comtesse de Vichy til jul!
Comtesse de Vichy til jul!

Jeg ønsker meg Comtesse de Vichy. Noen som har den i Norge nå? I så fall skrik ut!

For å minnes denne stormfulle julaften på 60-tallet tar jeg med en Beaufort. Ja, det er han med vindskalaen, men det er også en ost fra Savoie. En særdeles god ost for øvrig. Nøttete i smaken og med knuspete krystaller. En pærebit.

Den blå timen

Det er jo tiden for den blå timen nå, så helt uten et blått innslag kan ikke julen være. Da blir det Shropshire blue. Opprinnelig fra Skottland men har «Moved south of the border». Pasteurisert denne også, men det får gå siden den er en liten familiefavoritt. Mild og rund. Tilvirkes i Leicestershire og Nottighamshire. Når den i tillegg er fra Skottland, fatter jeg ikke hvorfor den heter Shropshire blue. Men det er nok en forklaring.

Rød voks

Den tradisjonelle juleosten, den som står på frokostbordet og håndteres med en ostehøvel, blir svensk i år. Gäsene Julspecial. Har fått ligge i kjøleskapet og godgjort seg i ett år. Rød voks har den også, så den kommer til å gjøre seg på frokostbordet.

Det får holde tenker jeg. Fordi min omgang med ost har lært meg et par ting. Impulsen slår alltid inn når jeg er ute og handler ost; så da blir det noe ekstra. Om det blir en Munkeby eller en Boerenkaas Gouda, eller noe helt annet, vet jeg ikke, men det skjer hver gang. Nesten i hvert fall.

Det andre er at jeg har til gode å oppleve at det er blitt for lite ost. Snarere tvert imot. Nok eller passe er to fine ord.

Stæsj?

Ikke så mye stæsj. Noen pærer, valnøtter og litt kirsebærsyltetøy, så er du der. Brød trenger du ikke, det blir så mye mat i julen likevel.

Å drikke til

Julen er tid for avslapping og refleksjon. Litt portvin hører med. Enten den får følge av Shropshire blue eller ei. Portvin gjør seg godt på egen hånd også. Noen gode røde viner og friske hvite. Litt musserende er likeledes fint å ha for hånden. Ikke glem at en kopp god te også passer flott til ost.

One thought on “White Christmas

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.