Variert osteerfaring

Ikke før har vi ønsket god påske, så er påsken over. Det er i grunnen på første påskedag vi skal gjøre det – ønske God Påske. Når vi ønsker god påske før påsken har startet, så er det nok et uttrykk for at vi ønsker hverandre en god påskeferie. Det er noe annet. Men bare så det er sagt, påsken kommer ganske så hendig et sted der mellom jul og sommer.

Noen og en hver kan trenge et pusterom. Påsken er ofte det. Til tross for det historiske bakteppet som er ganske leit i grunnen, er påsken for de fleste forholdsvis lys. Det tror jeg har med våren å gjøre. Noe eget med å komme tilbake fra påskeferie og se at jaggu meg har det smeltet litt mer snø og is. Godt og oppmuntrende det.

Lingot St. Nicolas

Fra det filosofiske til de ostene jeg hadde i påsken. Litt opp og ned det. Jeg startet påsken med Lingot St. Nicolas. Det er på alle måter en fantastisk ost fra Hérault. Og karakteriseres med en svak men fin timiansmak. Det har ned fôret til geitene å gjøre. Denne bitte, bitte lille mursteinen av en ost er en av mine favoritter. Og så blir folk så imponert over at jeg husker navnet. Ganske langt. For den heter egentlig Lingot Saint Nicolas de la Monastère. Det er jo bare naturlig at den har det navnet. Spiste den med et glass enkel Chardonnay fra Loire som funket godt for meg.

Double Cabécou

Denne var neste ost ut. Fra så langt sørvest i Frankrike som du kan komme i grunnen. Geiter der også. Som de fleste myke geitoster fra dette området så er den litt som «a devil in disguise».

Double Cabécou - Chèvre fra Pyreneene
Double Cabécou – Chèvre fra Pyreneene
Mild og fin til å begynne med for så å stramme seg til med skikkelig geitesmak bakerst i ganen. Nesten så du av og til får hosteanfall. Kanskje litt godt brød og noe søt marmelade hadde mildnet den litt. Det hadde jeg ikke. Som oftest når jeg smaker ost så er det ganske så naturell. Mange synes det er veldig snålt, men det handler om å smake på osten, ikke alt det andre. I tillegg handler det selvsagt om hva som kan passe til nettopp denne osten. Da må jeg imidlertid ha en formening om ostens sanne natur. Double Cabécou var kanskje litt strammere enn jeg hadde forestilt meg.

Knudenosten

Ny sesong. Vel det er det for alle disse ostene. Men det er noe spesielt med Knudenosten siden den er norsk. Jeg har spist mye fantastisk god Knuden, men denne var ikke helt «up to standards». Jeg hadde mine tvil i butikken. Den hadde ligget en stund, men det var den siste de hadde og jeg var lite lysten på å dra rundt for å sjekke andre butikker. Det burde jeg ha gjort.

Selles sur Cher fra Loire
Selles sur Cher fra Loire
Nå høres dette verre ut enn det var. Vi spiste den vi og hadde det bra med det, men den var vesentlig strammere i smaken enn den burde være og jeg har opplevet den tidligere. Nå tror jeg på ingen måte at Bo har hatt en dårlig dag på ysteriet. Det er ikke der det ligger. Skal være litt mer kritisk til hvor lenge den har ligget i butikken neste gang. Ikke vær redd for å spørre, forøvrig.

Selles sur Cher

Avslutningen med Selles sur Cher fra det sentrale Loire ble bare helt fantastisk. En anelse uro da jeg pakket den ut, for den var mildest talt bløt i skorpen. Men det var bare for å erte meg. Fin, passe fast kjerne og ganske bløt, ja nesten rennene ut mot skorpen. Derfor var skorpen bløt. Men for en smak. I mangel av noe annet spiste vi den på Wasa Rugsprø. Vi var tross alt på hytten. Ikke noe vin, bare en ost og litt Rugsprø.

En påske med litt variert osteerfaring med andre ord.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.