Vajra Langhe Rosso og ost

En vin og noen oster, deriblant italienske, men flest norske. Og en engelsk. Så hvorfor akkurat den vinen? Godt spørsmål, det var det jeg hadde. Den er god, men forholdsvis lett og fruktig. Det passer godt til ost om det skal være rødt. Og det vil de fleste at det skal være? Av en eller annen grunn. Conventional wisdom kaller amerikanerene det. Slik har vi alltid gjort og slik skal vi pinadø gjøre det i fortsettelsen også.

Så for å ha sagt det, noe de fleste som leser denne bloggen allerede vet. Til ost passer det best med hvitvin, som en generell regel. Så dette avsnittet ble for de andre som av en eller annen grunn forvillet seg innom her.

Vajra Langhe Rosso 2010

Vinen

Så først, hvordan er vinen? Den er lett, har litt tanniner bak der og har en lett ettersmak av tjære. Bær på duft med et lite stikk som kiler i nesen.

Ostene

Den første osten ut var Brimi Sæters Blå september. Greide rødvinen å matche den? Har vel tidligere sagt at denne osten er litt uferdig, at de har litt mer å jobbe med for å finne identiteten. Passet den til rødvinen? Det er en del blåmuggoster som gjerne kan nytes med rødviner. Fourme d’Ambert for eksempel. Noen match in heaven var det vel ikke dette, men greit nok. Ingen katastofe med andre ord. Men jeg hadde valgt for eksempel nevnte Fourme d’Ambert i stedet dersom det kun er rødvin som skal drikkes til osten.

Berkswell, en fast engelsk sauemelksost, fungerete overraskende bra. Harmonisk. Burde gå veldig greit på ost og rødvinsparty!!

Nylagra Kvit Undredal fungerte mye bedre med burgundsk Chardonnay, Terroir Noble, 2010 fra Vincent Girardin. En flott hverdagsburgunder.

Jærost, mellomlagret, hvilket vil si ca fire måneder for den jeg har, passet flott til Vajras Langhe Rosso. Det gjorde den også til nevnte hvite burgunder. Så det stemmer godt overens med hva som kan drikkes til alpeoster. Jærosten er jo en Raclettetype.

Asiago; fastost fra Veneto og Trentino Alto Adige. Italia det for de ignorante. Det er vel ingen overraskelse at den fungerte godt til vinen. Den klarer imidlertid også godt en vesentlig kraftigere og mer konsentrert vin.

Robiola di Roccaverano

«Streifost» fra Avdem, en halvfast godt lagret ost. Det er slik sett en Fjelldronning som har små skjønnhetsfeil. Fungerte vel sånn passe. Burde nok hatt en modnere vin.

Robiola di Roccaverano. Italiensk geitost fra Piemonteområdet. Står fast ved at en tørr og fruktig hvit italiener er best her. Dette er en vanvittig god ost. Prøv den med frisk fiken og noen dråper god, og da mener jeg god, olivenolje.

Vel bekomme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.