Tête de Moine

Lørdags ettermiddag på ICA Ullevaal stadion

Underets tid er ennå ikke forbi. Det må jeg si. Driver med et lite pasteurisert/upasteurisert prosjekt og i den anledning var jeg innom ICA på Ullevaal stadion for å kjøpe et lite stykke Brie de Meaux. Da ser jeg selvsagt over ostedisken og funderer over hvordan det går an å ha så mange pasteuriserte varianter av diverse oster. Nå er det ikke i supermarkedene jeg kjøper ost vanligvis uansett, så det har ikke så stor betydning. Nja, altså, denne familien har også vanlig gulost i hus.

Tête-de-Moine
Tête-de-Moine

Mirakelet

Men det var da det skjedde. Ikke nødvendigvis så dramatisk som det kan høres ut til, men litt unnselig lå det noen halve rundinger med Tête de Moine. Would you believe! Noe stort salg kan det ikke være, dessverre, min ost ble pakket 17.4. På den annen side er den best før 17. mai. Særlig. Det sier litt om den gjennomsnittlige norske ostekunden at denne får ligge i fred. Ikke er den dyr heller. Det er en veldig god ost. Mild er den også. Svakt nøttete, og antydning til søtsmak. Saftig på samme tid som du merker tørrstoffet i osten. Dette er klassisk ost for en klassisk ost-brød-og-vin-kombinasjon.

Ost fra Jura

Osten er fra nordvest-Sveits nærmere bestemt sveitsisk Jura. Tête de Moine, munkehode betyr det, er en halvfast til fast sylinderformet ost på ca 800 gram tilvirket av upasteurisert kumelk. Bare det å finne upasteurisert ost i dagligvarebutikken ut over Roquefort og Brie de Meaux er jo en gedigen opptur.

Sveitsiske Tête-de-Moine.
Sveitsiske Tête-de-Moine.

Det var munkene på Bellelay-klosteret i Jura som startet å yste denne osten for ca 800 år siden. Osten har AOC-beskyttelse. Normalt skaves den med et spesielt redskap som heter Girolle. Da får du tynne rosetter som bokstavelig talt smelter på tungen. Med mitt eksemplar, en halv sylinder og ikke spesielt høy, blir det vanskelig. Ikke at jeg har en Girolle heller.

Osten er en rødkittost som må modnes ferdig i opprinnelsesområdet. Lagres på granplank i vanligvis tre til fire måneder før konsum. Akkurat granplanken er ikke så særegent, forholdsvis vanlig. Skal det være noen norsk ost å sammenligne med så er det kanskje Fjelldronning fra Avdem.

Å drikke til

En lett Pinot Noir passer godt til osten. Det hadde jeg imidlertid ikke liggende akkurat nå, dette ostekjøpet var på ingen måte planlagt, men et glass Beaujolais Village funket det også. Jeg er i vårmodus og da blir vinene litt lettere her i huset. En forholdsvis enkel tysk riesling ble litt for syrerik for osten som tross alt er ganske mild.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.