Noen ord om Undredal

Det hender at tilsynelatende fremskritt tar en noen uforståelige steg tilbake. Eller det som fører til fremskritt på ett område fører til en konsekvens på et annet. Slik er det dessverre av og til. Noen ganger nødvendig, andre ganger helt unødvendig.

I Undredal har de laget ost lenge. På gamlemåten, og i denne sammenheng vil det si av rå geitemelk. Det har vært naturlig, og slik har de gjort det. Så kommer framskrittet og framskrittet heter vei. Vi har før opplevd at straks det er blitt vei så har hele bydgesamfunn flyttet. Flyttebilen må jo ha noe å kjøre på. Det har ikke vært problemet her så vidt jeg vet, men om så var er det uansett ikke poenget mitt. Nei, straks det kom vei, så kom Mattilsynet på besøk.

Eller hva det het på den tid. Men ost av rå melk får man ikke lage. Vet ikke hvorfor. Men får det i hvert fall ikke. Det hadde de gjort lenge i Undredal, alle hadde overlevd og osten var god.

Så det var det. Nesten. Nå har jeg bare fått historien referert fra tredjeperson, og da muligens med alle sine feil og mangler. Ikke at tredjepersonen har gitt meg feil opplysninger, mer hva jeg hørte og hva jeg husker og tiden mellom da jeg hørte historien og nå når jeg skriver den. Vel, det var i går på Fromagerie vi småpratet over disken. Jeg handlet bursdagsgave på vei til bursdag, det var praktisk siden butikken lå på veien. Knudenost som jeg bl.a. skulle ha, var de utsolgt for, og det var jeg litt lei meg for, da. (Hadde de hatt Knudenost så hadde ikke jeg fått historien). Det ble fransk chèvre, Lingot St Nicolas, fantastisk fin chèvre med tydelig smak av timian. Så var det de norske alibiene, og det var da vi kom inn på Kvit Undredal og historien bak. Alltid fint med ost med en historie sa hun bak disken. Ja, hva er historien spurte selvsagt jeg. Forhåpentligvis i svært grove trekk sånn noenlunde riktig gjengitt.

Så kan vi som elsker upasteurisert ost bare takke EU for at det er blitt lov å lage det i Norge. Dette vet jeg ikke noe om, men antar at det er i hvert fall en av grunnene til at Undredal i dag fremdeles lager ost av rå geitemelk. Som de gjorde da de startet og i mange år.

..og så? Et stykke Kraftkar. Livet har sine ups and downs, så selv på en bursdag er det flott med litt blues. God norsk blues. Men pasteurisert.

Morbier råmelk av pasteurisert kumelk.

Ja, du leste riktig. Slik er det, i hvert fall om vi skal tro etiketten, og det skal vi vel? Hva med dem som ikke har så god greie på ost og ystemetoder, de må altså tro på etiketten. Bare se her:

Finn feilen!

Nå kan dette selvsagt tolkes som at jeg er ute etter Smart Club siden jeg har skrevet om dem før, men det er jeg ikke. Var innom i dag for å kjøpe maling, ett av mine sommerprosjekter er nemlig å male huset. Nå ble det ikke maling, andre er billigere akkurat nå. Men jeg går gjennom butikken, slik er butikker blitt nå. Og jeg vil gjerne innom matavdelingen for å se. Osteavdelingen også.

Nå har det seg slik at jeg for noen måneder siden plukket opp en Morbier som var merket på samme måte som den som er avbildet over, og jeg gjorde damen bak disken oppmerksom på at den var feilmerket. Er det en ost av rå melk så er den av upasteurisert melk. En råmelksost, hva nå enn det er, er det i hvert fall ikke. Slik er det. Hun takket pent for det og lovet å endre etikettene.

Rå melk er melk som ikke er pasteurisert. Råmelk er den melken som kyr melker de første dagene etter at de har kalvet. Det er noe helt annet. Råmelkspudding har jeg hørt om (og spist) men ikke råmelksost.

Så da jeg fant samme osten merket på samme måte i dag, ja da måtte jeg kjøpe et lite stykke til bloggen. De påberoper seg å ha Oslos ledende ostedisk, da må en også forvente at de har litt kunnskap om ost og dermed oppdage slike ting. Ikke minst bry seg. Men Oslos ledende ostedisk er de på ingen måte, bare for å ha sagt det.

Nå er ikke jeg redd for upasteurisert ost. Men det kan altså være kunder der ute som av en eller annen grunn ikke skal ha ost av upasteurisert melk. Gravide kvinner synes jeg bør holde seg unna, for eksempel. Dette har jeg skrevet om før så jeg gjentar meg selv litt. Men påpasselighet her synes jeg er viktig. Slik at kundene kan ta et kvalifisert valg. Det var bare det.

Under over alle undre!

Hørtes veldig dramatisk ut dette. Noen vil si at underets tid ennå ikke er forbi, og det kan jeg godt henge meg på, jeg.

Underet skjedde på Kiwi, jeg stoppet og handlet på den nye Kiwi-butikken i Sannergata her i Oslo, i det som vel er det gamle reklamelageret til Ringnes. Stor flott buitkk og nesten ikke folk på en fredags ettermiddag. Ble veldig lokalt dette. Beklager. Men da vet dere det.

Foranledningen var at min sønn har bestilt taco. Ingen stor fan av det, det er mye annet jeg gjerne tar en fredags kveld som kommer høyere opp på prioriteringslisten. Men han er grei, spiser masse spennende ost og er skikkeig ivrig på gode spanske skinker og italienske salamipølser. Gåselever også, når anledningen byr seg.

I dag var det imidlertid taco som gjaldt, så det må gjøres innkjøp. Må innrømme at huset ikke har et eget taco-spisskammer for påkommende tilfeller. Har inntrykk av at mer enn noen hjem har det.

Vi har ikke fryser vi, det er på en måte en velsignelse. Den er planlagt, så den kommer nok i hus. Men enn så lenge slipper vi å samle alt mulig rart der.

El Pastor, ja det var ikke en sjeldenhet jeg aldri hadde drømt om å finne i Norge eller noe slikt. Jeg har for så vidt aldri hørt om El Pastor for å være ærlig. Men det som var det spesielle er at det er en upasteurisert sauemelksost. På Kiwi. Det upasteuriserte sauemelksostdomenet(!) i norsk dagligvare har til nå vært forbeholdt Roquefort.

Det var så oppløftende at jeg måtte kjøpe et lite stykke. Det var ferdig vakuumert og alle var like store så noe vanskelige valg var det ikke. Ytre sett ligner det veldig på Manchego. Skorpen er helt lik, til og med det karateristiske mønsteret. Men inni var de forskjellige. Har ikke smakt skikkelig på den så det får jeg komme tilbake til. Men det var ikke verre pris (tror jeg) enn at du tåler å prøve.

Å drikke til? Jeg må smake den først. Tar jeg ikke helt feil er den fra Castilla Y Leon og da kan du jo drikke noe derifra. Blir ikke feil det. I verste fall uvant; lokalbefolkningen kan jo ha en sær sans for kombinasjoner.

Vel bekomme uansett

EØS-velsignelse

Det var altså i 1951, for 61 år siden at vi nok en gang tok etter amerikanerne. Vi drømte om Amerika, der vestavinden bor. Vi drømte om Amerika der honningblomster gror. Synger Odd Børretzen. Mye bra der, og så en god del dårlig. Men altså, vi tok etter dem forbudet mot både å tilvirke og selge upasteurisert ost. I 1951. 11 år etter at USA innførte det samme, og fremdeles har det. Det vil si med mindre den upasteuriserte osten har vært lagret i minimum 60 dager.

Det har imidlertid ikke EU. Det har for så vidt ikke vi heller, men vi har EØS, og nettopp EØS sørget for at forbudet mot tilvirkning og salg av upasteurisert ost ble opphevet. I 1997. Det er ikke lenger siden.

Og siden da har vi sett en oppblomstring av gårdsysterier som setter sin ære i å yste høykvalitetsost, upasteurisert. Vi har noen som har valgt å pasteurisere melken og likevel lager veldig god ost. Så det er ikke slik at det er upasteurisert eller dø. Men jeg tenker at dess mindre vi tukler med råvarene dess bedre er det.

Da får produktet en større mulighet til å vise fram sin adresse. Vanskeligere å skjule feil og mangler for produsenten. Det er flott det, da kommer de virkelige håndverkerne frem og de får den ære og berømmelse de fortjener for sitt produkt. Vi andre, vi kan nyte.

Enere eller middelhavsfarere?

Av og til tenker jeg at jeg må vokte meg for ikke å bli for elitistisk, men så tar jeg meg heldigvis i det. Jeg trenger ikke å skrive en blogg om det dagligdagse, industriprodusert, pasteurisert ikke-smakende og ikke-luktende gulost. Middelhavsfarerne som det går både 13 og 14 av på dusinet. Jeg interesserer meg ikke for det så den nisjen kan noen andre ta. Jeg er opptatt av det ekte, det håndtverksskapte, der det står et menneske bak med omtanke både for dyret som har gitt melken, prosessen og det ferdige produktet. Jeg vil finne, smake og formidle enerne i osteverden. Så tror jeg mange av dem er upasteuriserte, men ikke alle. Derfor finner du noe om enkelte pasteuriserte oster også.

Selv om jeg av og til må innom det hverdagslige vi får på super’n, pakket i plast og temmelig nøytralt. Jeg spiser mye omelett til lunch, jeg lager den selv om morgenen og spiser den kald til lunch som sagt. Da putter jeg ost i den. Det blir ofte Jarlsberg i en eller annen form. Sjelden noe mer blekt enn det. Så kjøpte jeg litt Tilsiter her om dagen og synes det er fint på en brødskive. Restene bruker jeg i omelett på mandag for å få litt mer piff inn i den. Det gjør seg ganske bra.

Slik sett er det greit å bruke osterester. Viktig å brukte opp, finne alterntive bruksmåter, og i en omelett kan du bruke hvilken ost som helst i grunnen. Jeg spiser mye god ost, av og til må jeg stoppe opp, spise litt vanlig ost for å verdsette alle de ostene jeg normalt spiser. Fantastisk å ha det slik. fantastisk å ha en familie som setter pris på ost med smak. Det er luksus det.

Dette bringer meg over på et litt annet tema, nemlig grill. Med grill hører også burgere, osteburgere. Da utfordrer jeg deg til å være litt kreativ med ostevalget, bruke ost med litt smak. Bare å gå inn her så finner du mange gode forslag til alternative oster.

Vel bekomme og god helg.