Morbier vs Derinngarden

Derinngarden, som ligger i Eide på Nordmøre, har nemlig en Morbier-type. Denne har jeg ikke smakt men kunne godt tenke meg smake den opp mot en AOC Morbier. Det har jeg akkurat hatt i huset. Men Derinngarden har jeg ikke, ei heller hatt, så mitt spørsmål blir hvor i Oslo kan jeg få tak i den? AOC Morbier er ikke vanskelig å få tak i. Ser ikke Derinngarden på mine vante butikker; Gutta på Haugen og Fromagerie, men det kan være andre steder, selvsagt.

Har møtt Derinngarden på Bondens marked her og der, så kanskje må jeg en tur til byen på lørdag for å se om de er der og skaffe meg et lite eksemplar. Det er nemlig Bondens marked på Valkyrie plass på Majorstuen på lørdag 9.

Morbier AOC er upasteurisert selvsagt, Derinngarden sin variant er også upasteurisert, men virker ikke som den er økologisk slik som de andre ostene derifra. Derinngardens Marmorerte heter den for øvrig, jeg glemte visst det. Har du smakt den så si gjerne ifra. Kunne være spennende det.

Noen ord om Undredal

Det hender at tilsynelatende fremskritt tar en noen uforståelige steg tilbake. Eller det som fører til fremskritt på ett område fører til en konsekvens på et annet. Slik er det dessverre av og til. Noen ganger nødvendig, andre ganger helt unødvendig.

I Undredal har de laget ost lenge. På gamlemåten, og i denne sammenheng vil det si av rå geitemelk. Det har vært naturlig, og slik har de gjort det. Så kommer framskrittet og framskrittet heter vei. Vi har før opplevd at straks det er blitt vei så har hele bydgesamfunn flyttet. Flyttebilen må jo ha noe å kjøre på. Det har ikke vært problemet her så vidt jeg vet, men om så var er det uansett ikke poenget mitt. Nei, straks det kom vei, så kom Mattilsynet på besøk.

Eller hva det het på den tid. Men ost av rå melk får man ikke lage. Vet ikke hvorfor. Men får det i hvert fall ikke. Det hadde de gjort lenge i Undredal, alle hadde overlevd og osten var god.

Så det var det. Nesten. Nå har jeg bare fått historien referert fra tredjeperson, og da muligens med alle sine feil og mangler. Ikke at tredjepersonen har gitt meg feil opplysninger, mer hva jeg hørte og hva jeg husker og tiden mellom da jeg hørte historien og nå når jeg skriver den. Vel, det var i går på Fromagerie vi småpratet over disken. Jeg handlet bursdagsgave på vei til bursdag, det var praktisk siden butikken lå på veien. Knudenost som jeg bl.a. skulle ha, var de utsolgt for, og det var jeg litt lei meg for, da. (Hadde de hatt Knudenost så hadde ikke jeg fått historien). Det ble fransk chèvre, Lingot St Nicolas, fantastisk fin chèvre med tydelig smak av timian. Så var det de norske alibiene, og det var da vi kom inn på Kvit Undredal og historien bak. Alltid fint med ost med en historie sa hun bak disken. Ja, hva er historien spurte selvsagt jeg. Forhåpentligvis i svært grove trekk sånn noenlunde riktig gjengitt.

Så kan vi som elsker upasteurisert ost bare takke EU for at det er blitt lov å lage det i Norge. Dette vet jeg ikke noe om, men antar at det er i hvert fall en av grunnene til at Undredal i dag fremdeles lager ost av rå geitemelk. Som de gjorde da de startet og i mange år.

..og så? Et stykke Kraftkar. Livet har sine ups and downs, så selv på en bursdag er det flott med litt blues. God norsk blues. Men pasteurisert.

Morbier råmelk av pasteurisert kumelk.

Ja, du leste riktig. Slik er det, i hvert fall om vi skal tro etiketten, og det skal vi vel? Hva med dem som ikke har så god greie på ost og ystemetoder, de må altså tro på etiketten. Bare se her:

Finn feilen!

Nå kan dette selvsagt tolkes som at jeg er ute etter Smart Club siden jeg har skrevet om dem før, men det er jeg ikke. Var innom i dag for å kjøpe maling, ett av mine sommerprosjekter er nemlig å male huset. Nå ble det ikke maling, andre er billigere akkurat nå. Men jeg går gjennom butikken, slik er butikker blitt nå. Og jeg vil gjerne innom matavdelingen for å se. Osteavdelingen også.

Nå har det seg slik at jeg for noen måneder siden plukket opp en Morbier som var merket på samme måte som den som er avbildet over, og jeg gjorde damen bak disken oppmerksom på at den var feilmerket. Er det en ost av rå melk så er den av upasteurisert melk. En råmelksost, hva nå enn det er, er det i hvert fall ikke. Slik er det. Hun takket pent for det og lovet å endre etikettene.

Rå melk er melk som ikke er pasteurisert. Råmelk er den melken som kyr melker de første dagene etter at de har kalvet. Det er noe helt annet. Råmelkspudding har jeg hørt om (og spist) men ikke råmelksost.

Så da jeg fant samme osten merket på samme måte i dag, ja da måtte jeg kjøpe et lite stykke til bloggen. De påberoper seg å ha Oslos ledende ostedisk, da må en også forvente at de har litt kunnskap om ost og dermed oppdage slike ting. Ikke minst bry seg. Men Oslos ledende ostedisk er de på ingen måte, bare for å ha sagt det.

Nå er ikke jeg redd for upasteurisert ost. Men det kan altså være kunder der ute som av en eller annen grunn ikke skal ha ost av upasteurisert melk. Gravide kvinner synes jeg bør holde seg unna, for eksempel. Dette har jeg skrevet om før så jeg gjentar meg selv litt. Men påpasselighet her synes jeg er viktig. Slik at kundene kan ta et kvalifisert valg. Det var bare det.

Under over alle undre!

Hørtes veldig dramatisk ut dette. Noen vil si at underets tid ennå ikke er forbi, og det kan jeg godt henge meg på, jeg.

Underet skjedde på Kiwi, jeg stoppet og handlet på den nye Kiwi-butikken i Sannergata her i Oslo, i det som vel er det gamle reklamelageret til Ringnes. Stor flott buitkk og nesten ikke folk på en fredags ettermiddag. Ble veldig lokalt dette. Beklager. Men da vet dere det.

Foranledningen var at min sønn har bestilt taco. Ingen stor fan av det, det er mye annet jeg gjerne tar en fredags kveld som kommer høyere opp på prioriteringslisten. Men han er grei, spiser masse spennende ost og er skikkeig ivrig på gode spanske skinker og italienske salamipølser. Gåselever også, når anledningen byr seg.

I dag var det imidlertid taco som gjaldt, så det må gjøres innkjøp. Må innrømme at huset ikke har et eget taco-spisskammer for påkommende tilfeller. Har inntrykk av at mer enn noen hjem har det.

Vi har ikke fryser vi, det er på en måte en velsignelse. Den er planlagt, så den kommer nok i hus. Men enn så lenge slipper vi å samle alt mulig rart der.

El Pastor, ja det var ikke en sjeldenhet jeg aldri hadde drømt om å finne i Norge eller noe slikt. Jeg har for så vidt aldri hørt om El Pastor for å være ærlig. Men det som var det spesielle er at det er en upasteurisert sauemelksost. På Kiwi. Det upasteuriserte sauemelksostdomenet(!) i norsk dagligvare har til nå vært forbeholdt Roquefort.

Det var så oppløftende at jeg måtte kjøpe et lite stykke. Det var ferdig vakuumert og alle var like store så noe vanskelige valg var det ikke. Ytre sett ligner det veldig på Manchego. Skorpen er helt lik, til og med det karateristiske mønsteret. Men inni var de forskjellige. Har ikke smakt skikkelig på den så det får jeg komme tilbake til. Men det var ikke verre pris (tror jeg) enn at du tåler å prøve.

Å drikke til? Jeg må smake den først. Tar jeg ikke helt feil er den fra Castilla Y Leon og da kan du jo drikke noe derifra. Blir ikke feil det. I verste fall uvant; lokalbefolkningen kan jo ha en sær sans for kombinasjoner.

Vel bekomme uansett