Kanskje feil årstid for en Vismann?

Vise menn har gjerne sin glanstid i desember de. Gjelder ikke min ost i dag som er Vismann fra Tingvollost på Nordmøre. Som de vise menn fra Østerled var milde og kom med gaver kan det samme sies om Vismann. Der Kraftkar fra samme ysteri har nettopp kraft og fylde representerer Vismann en slags innsmigrende flørting med smaksløkene.

Vismann fra Tingvollost
Fin balanse uten noen dominerende saltsmak overhodet som vi ofte opplever med blåmuggostene.

Gulaktig, eller kanskje det er off white, nei, blekgul med en ikke overdreven mengde blå årer. Selv om den er mild sitter smaken lenge i munnen, veldig lenge kjenner jeg. Passe størrelse slik at du har en hel ost med et veldig fargerikt ytre. Gjør seg det på et ostebord. Det er noe svensk over fargespekteret, men det er kanskje en ost til 17. mai?

Å drikke til: Bru-Baché Jurançon La Quintessence. Den er søt men har en flott friskhet i seg. Og skal du drikke champagne til denne må den være Sec.

Mild Mester

Skulle nesten tro det var meg. Det er nok delte meninger om min mildhet, men det skal vi la ligge. Dette er altså nok en ost fra Tingvollost. Var med i posen hjem fra min tur til Gutta på Haugen. Jeg har enda flere så jeg kommer tilbake til de andre etter hvert.

Altså en hvitmuggost av kumelk. Pasteurisert som alle ostene fra Tingvollost. Halvfast. Snøhvit skorpe og fin og jevnt gul ostemasse med noen fine hull. En porsjonsost dette. Fint det for da kan du kjøpe en hel ost og sette på bordet, eller fatet. Mye mer dekorativt enn et «kakestykke» eller noe. Gir også et overflodsinntrykk. Ca. en kvart kilo som er veldig passe. Modnet 6 uker, men tåler godt å stå litt i kjøleskapet etter at du har kjøpt den.

Skorpen, som du godt kan spise har klassisk smak av rå sopp mens osten smaker flott av nøtter med en litt søtlig touch. Du kan la den stå litt på kjøkkenbenken for å temperere før du spiser den. Det fremhever smaken.

Å drikke til: Rødvin. Gjerne en mild og rund, med en god porsjon Merlot i seg. Jeg hadde 1999 Ch. Coufran. Veldig avrundet og fin den.

Gnädige Frau!

Neida, Edel Frue fra Tingvollost er noe helt annet og veldig norsk. Bortsett fra typebetegnelsen som er Camembert. Og nå vil historien ha det slik at Camembert kan alle bruke. Det er langt fra munken om rømte vestover bort fra revolusjonen i Frankrike, overnattet hos en bondekone i Normandie og lærte henne noen ostehemmeligheter fra der han kom fra, Île de Paris. Det var sånn cirka begynnelsen til Camembert.

Så glemte de på et eller annet tidspunkt å beskytte navnet slik at camembert for så vidt kan være hva som helst fra hvorsom helst i verden. Det siste er tilfelle, det første er nok mer en sjeldenhet. De fleste camembertoster er tro mot opprinnelsen.

Det gjelder denne også, fra Tingvollost på Nordmøre.

Edel Frue
Fin og hvit muggskorpe og flott blekgul farge på selve ostemassen.

Dufter av skogsbunn og smaker som sopp. Pasteurisert som de fleste Camembert’er er. Det finnes, så vidt jeg vet bare en gårdsprodusent igjen i Normandie som yster Camembert etter originaloppskriften. Jeg har aldri smakt den men de som har sier at de pasteuriserte er bedre. Der fikk jeg den. Denne fra Tingvollost er pasteurisert og smaker nydelig. Jeg fikk min fra Gutta på Haugen her i Oslo; bor du «annetsteds» 🙂 må du spørre deg fram. Det blir nok en råd. Fin til jul denne, forresten.

Å drikke til? Litt av hvert, faktisk. Champagne på den hvite siden. Ellers synes jeg dette er en typisk rødvinsost. Beaujolais, gjerne et av cru-områdene. Men også en rød Burgunder eller Châteauneuf-du-Pape på den litt kraftigere siden. Moden østside Bordeaux også. Hvis du vil være veldig alternativ så prøv tørr sider uten kullsyre (hvis man får det i Norge) eller Calvados (i moderate mengder).

Velbekomme.