Chev Kubbe

Fra Rueslåtten det. Opp i Hallingdal. Hol. Gardsost. Upasteurisert. Som den opprinnelige nynorskmannen jeg er, så har jeg bestemt meg for å kalle denne type ost gardsost, i motsetning til gårdsost. Bare slik at det er nevnt.

Fersk geitost

Dette er fersk geitemelksost. Det som franskmennene kaller Chèvre. Liker ikke spesielt godt at vi bare tar navnene til utenlandsske oster slik uten videre. Så som Camembert, Brie, Munster, Port Salut, Gouda, Cheddar og sikkert mange flere. Derfor synes jeg denne vrien med Chev Kubbe er særdeles galant. Nok om det.

Sauvugnon blanc

Til denne type ost anbefaler jeg gjerne vin på Sauvignon blanc-druen. Fra Loire. Jeg har vært ganske bastant på at til Chèvre og Chèvre-type er det Sauvignon blanc fra Loire som gjelder. Ferdig snakka. Så derfor føler jeg meg dristig i dag som i et innfall av nostalgi drikker en Sauvignon blanc fra Napa Valley, California altså. Det er rimelig stikk i strid med mine egne anbefalinger.

Men Chev Kubbe er en robust ost som jeg tenkte kunne tåle det. Og det gjorde den. Det vil si begge to. Jeg hadde nemlig med meg to Chev Kubbe hjem fra Bondens marked. En fersk med sot og en lagret. Sistnevnte pakket 23.2. Så den er godt over en måned gammel i skrivende stund. Det gjør den skarp, som geitoster av denne typer flest ville vært. 

   

Familiens dom var definitivt i favør av den ferske. Nå kan det imidlertid virke som den lagrede mildner seg litt ettersom jeg beveger meg innover i osten. Når det er sagt, heimen favoriserer ferske geitoster, så den lagrete varianten får jeg for meg selv. Skal imidlertid komme med en anbefaling å fjerne soten på den ferske. Greier seg fint uten. Mugg som måtte gro i sotens fravær er bare sjarmerende. Begge ostene er flotte og balanserte. Fin melkesmak, konsistensen er myk og behagelig. Den lagrede er skarpere enn den ferske, selvsagt. Uten sot den, har overflate som ligner på hjernebark, som selvsagt kan gi noen motforestillinger i forhold til om dette noe som kan spise eller ikke. Du får heller lukke øynene og la det stå til. Helt ufarlig muggstruktur som bukter seg over ostens overflate. Ganske fascinerende faktisk.

Tilgjengelighet

Det er ikke så lett å få tak i disse ostene. Foreløpig. Men jeg tror det kommer. Bor du i Sandefjord så er den tilgjengelig hos Det Gamle Røgeri fra denne uken. Når jeg sier det så er det oster fra Rueslåtten generelt. Så her er det mulighet for noen godbiter til påske. I tillegg hos Kokkeløren her i Oslo når de kommer i gang.

Og skal du på ferie til Geilo, Hol eller Gol så bør du ta deg en tur innom, jeg er sikker på at om du gjør det, så får du handlet ost. Bare å hilse fra meg. 🙂

Å drikke til

Den generelle anbefalingen er altså en Sauvignon blanc fra Loire; Sancerre eller Puilly Fumé. Jeg drakk imidlertid en Sauvignon blanc fra Napa Valley; Beringer, så det er nå sånn passe kommersielt. Kjøpt i et øyeblikk av nostalgi på flyplassen i Reykjavik. Og bare for å ha sagt det, den satt som et skudd og aller best til den lagrete Kubben. En god Palmesøndagskveld.

 

Rueslåtten

Oppe i Hallingdalen, i bakkene ovenfor Hagafoss for å være mer presis, ligger en gård med en bonde som jeg har hørt om en god stund, mest fordi han har vært aktiv på sosiale media. Jarle Rueslåtten. Litt om senn så fant jeg også ut at han drev og ystet, men var helt i oppstartfasen. Det var vel for et år siden tenker jeg. Så det har tatt til nå å få tak i osten. Det skjedde på mat og vinmessen som be arrangert på Gamle Logen nå i mai. Hyggelig å hilse på var det også.

To oster

Rueslåtten yster to oster, hvorav den ene er vesentlig mer original enn den andre. Lord Garvagh, den andre, er en tradisjonell halvfast kumelksost med rødkittskorpe. Upasteurisert melk fra litt forskjellige kuraser; både Jersey, Telemarkskyr og NRF. Osten er blekgul som disse ostene gjerne er, og har kompakt halvfast ostemasse, altså helt uten hull. Mild i smaken, men den henger litt i. Min datter som har sine meningers mot når det gjelder ost syntes veldig godt om den, spesielt med litt akasiehonning på.

Dersom denne osten er til Lord Garvaghs minne, så var han en mild men litt standhaftig Lord. Britisk, og da safer jeg litt, for tar jeg ikke helt feil så holdt familien til i Nord-Irland. De fleste Lorder som frekventerte den norske fjellheimen omtales gjerne som engelske. Og var det nok også. Vel nok om det. Det var to Lord Garvagh, både den eldre og den yngre og noen hytter har de visstnok bygget oppe i Holsfjellene og deromkring. Positivt må det jo ha vært siden de har fått en ost oppkalt etter seg.

Lord Garvagh
Lord Garvagh
Den ene er vesentlig mer original. Kubbeost. Er vel litt vanskelig å plassere, det er en Chèvre i forkledning. Forbildet synes å være Sainte-Maure de Touraine, selv om den kanskje er litt slankere enn Kubbeosten. Strået i midten har de begge. Kubbeost mangler å være rullet i aske, i hvert fall det eksemparet jeg spiste. Så definitivt myk og annerledes. Idéen er fransk og veiledningen frem mot ferdig produkt likeså.

I motsetning til de fleste andre oster så trenger ikke Kubbeosten nødvendigvis en time på kjøkkenbenken.
Skittenhvit ostemasse. Myk og litt kornete i munnen. Mild og god. Hvit, lett blomstrende skorpe som det er unaturlig ikke å spise. Osten forsvant så raskt at jeg ikke fikk tid til å ta bilde av den en gang. Det lover jo godt for framtiden.

Kubbeosten kommer forresten i to varianter. En fersk som jeg har smakt og så en mer lagret som blir fastere og tørrere. Den har jeg ikke smakt.

Bondens marked er vel foreløpig sikreste stedet for å få tak i ostene fra Rueslåtten, foruten lokalt.

Å drikke til

Hvis du skal velge en vin, så må det bli en kommune-chardonnay fra Burgund eller Chardonnay fra Jura. Lord’en tåler godt en lett og fruktig rødvin også, være seg Beaujolais eller fra Loire.