Smeden og Bageren

Rundt 40 prosent av den norske mjølkeproduksjonen går til å lage vanleg gulost. Dagens kronetoll på dei typane ost gjev så lite vern at det berre er snakk om tid før ei eller anna matkjede kunne funne det like lønsamt å byte den ut med importert gulost. Dersom berre ein kjede hadde gjort det, ville det bety kroken på døra for mange mjølkebruk i Noreg. Det kunne vi ikkje sitje å sjå på, seier Vedum.(Nationen)

Fornuftig tiltak?

Fra dette ståstedet ser jeg jo at dette kan være en fare og at tiltaket er et valid argument for å sikre norske melkebønder. Men da må landbruksministeren gjøre noe med dét. Han kunne lagt prosenttoll på all utenlandsk industriprodusert gulost, for å bruke et kjent begrep. Han oppnår selvsagt det med tollgrepet samtidig som han knebler alle småimportørene som importer nisjeost av høy kvalitet fra nisjeprodusenter og i veldig små volumer. Altså retter baker for smed. I diktet reddet dommen i hvert fall en slags dagliglivets fred siden det var to bakere og bare en smed. Da kunne livet fortsatt gå sin gang. Denne tollen slik den fremstår i dag redder kanskje bønder, gjør i hvert livet vanskelig for en gruppe importører og spesialbutikker og lidenskapelige ostespisere. Så nå ser vi med forventning fram til hvordan kvotene blir fordelt når endringen måtte komme og håper det ikke blir for sent.

Mangfoldet knebles.

Jeg mener uansett hvordan andre måtte snu og vende på det at tollen og kvotene i sin tiltenkte form fra nyttår vil kneble mangfoldet av virkelig kvalitetsost, noe som igjen vil gå ut over interessen hos forbruker som igjen vil få en negativ effekt for totalkonsumet av norsk ost generelt og norske gardsoster spesielt. Gårdsmeieriene er avhenging av et osteinteressert marked.

Men å løfte frem gårdsmeierier har vel ikke vært en prioritert oppgave, så den trenden har vel kommet mer på tross av enn på grunn av. At disse overlever har kanskje marginal interesse for landbruket? Hvis det er slik, så tror jeg det er en tankegang på villspor.

Hvorfor så sårbar?

En annen ting som jeg lurer på er hvorfor norsk osteproduskjon er så sårbar som landbruksministeren vil ha det til? Er det resultatene av et historisk sett sterkt tollvern vi ser? Som gjør at Tine, for i hovedsak er det vel Tine det dreier seg om, ikke har brukt resurser i nevneverdig grad, eller i beste fall nok, på å knytte forbrukerne til “fenomenet” norsk ost. Annet enn kanskje brunost da. For dersom vi som norske forbrukere ikke er mer opptatt av hva vi spiser av gulost enn at kjedene ved et fingerknips kan bytte ut all norsk ost med “tilsvarende” importert, ja da er det noen i landbruket og dets markedsorganisasjoner som ikke har gjort jobben sin opp gjennom årene.

Gå utenom, sa Bøygen.

Skal norsk landbruk overleve må det være fordi det har livets rett, og det har det i så fall i kraft av at det leveres produkter markedet vil ha. For industriprodusert norsk ost virker ikke det å være tilfellet slik jeg forstår uttalelsen fra landbruksministeren. Vi kan ikke skalke alt og gåsestappe norske forbrukere med norsk ost enten vi vil eller ei. Da vil vi etterhvert følge rådet til Bøygen; vi går utenom.

Ostetollen – verre enn antatt.

Dette er faktisk ganske ille

Med mindre det skjer ett eller annet grunnleggende med hvordan de tollfrie kvotene for ost fordeles, går vi enten magre eller ekstremt dyre ostetider i møte. Ekstremt dyr ost vil over tid føre til veldig magert utvalg. Dette er veldig ille.

Det er typisk at en mange blant bøndene og bondeorganisasjonene, departementet og så videre har brukt mye tid på å bagatellisere tollen og virkningen av den samt gjøre narr av oss som synes dette slett ikke er så bra. Vi er imot toll, da er vi også i mot norske bønder, norsk ost og jeg vet ikke hva. Det forstår jeg nå: Det synes å ha vært et bevisst ønske om å tåkelegge og feilinformere. Bare to varelinjer og mot toll mot norsk landbruk har vært brukt veldig bevisst for å bryte ned motstanderne.

Tilfellet Munster

Jeg er en ostespiser og blogger som er opptatt av god ost og synes det skal være tilgjengelig i det norske markedet. Jeg har en hang på gårdsoster og helst upasteuriserte. Norske og utenlandske. Min amatørstatus gjør at jeg ikke har full tilgang til all informajon. I min naivitet trodde jeg at Munster var lagt inn i 14-gruppen ved en inkurie. Sannheten kom fram i dag gjennom en diskusjon på Facebook i kjølvannet av omtalen av Jan Vardøen og Landbruksministeren. Saken er nemlig at alle rødkittoster uansett hvor myke de måtte være er definert som faste eller halvfaste oster og får 277% toll. Av myke oster er det kun Brie og Camembert og eventuelle avarter av disse typene som går klar; altså hvitmuggoster av noe slag. Til og med en rekke typer chèvre rammes. Det vil si de som ikke har hvitmugg.
Så Munster er en myk rødkittost som det er valgt å gjøre unntak for, nemlig ved å beholde kronetollen på kr 27,15 per kilo. Epoisses, Vacherin Mont d’Or,

Epoisses AOP upasteurisert får 277% toll selv om det er en mykost.
Reblochon, Ami du Chambertin, Citeaux, Livarot, Pont-l’Évêque, Maroilles, Langres, og sikkert mange flere. Alle disse er myke oster og franske. Det stopper ikke der. Unntak er også gjort for Le Vieux Pané. En industriprodusert rødkittost som importeres av Tines Ostecompagniet. Snakk om.

Chèvre også

Noen chèvre har hvitmugg og de går klar. Andre har ikke og blir rammet. Andre kan vel være litt midt i mellom og risikerer å få en mer eller mindre tilfeldig behandling tollmessig. Trøsten får være at i hvert fall disse store kubbene med industriprodusert chèvre kommer inn uten monstertoll. (Sarkasme!)

Myk = fast

Hvorfor er det slik at myke rødkittoster behandles som faste eller halvfaste. Jeg vet ikke. De ligger i samme tariffområde. Grunnen til det kan jeg bare spekulere i, men det kan være at rødkittoster kan være alt fra myke til faste. det har eksempel på her hjemme også: Munkeby er en myk rødkittost. Fjelldronning er en halvfast til fast rødkittost.

Kun to varelinjer

Det virker i tillegg som hvis du er myk men ikke hvitmugg så er løpet kjørt. Altså er disse to varelinjene som denne tollen bagatelliseres ned til ganske altomfattende. 14-listen og hvitmuggost unngår 277% toll, resten rammes. Det er ganske alvorlig for ostemangfoldet her i landet.

Mangfold?

Forsvinner mangfoldet så vil over tid og interessen for ost dabbe av. Det går ikke nødvendigvis ut over Tine og Synnøve, men det går nok heller ut over de små nisjeprodusentene. De som er avhengig av distribusjon i spesialforretninger og kun unntaksvis og i begrenset omfang kommer inn i dagligvarebutikker. Som heller ikke har kapasitet til å ha full distribusjon i en eller flere av dagligvarekjedene. Men det skjer ikke over natten.

Kvotefordelingen

Etter det jeg forstår kommer det nye regler for de tollfrie kvotene om et års tid eller så. Blant annet er det forlydener om at historiske rettigheter forsvinner. Kjedenes importkvoter baserer seg på historiske rettigheter. Kan jeg få foreslå at en del av den tollfrie kvoten fordeles til nisjeimportører og øremerkes småskalaprodusert ost, AOC/DOP-oster og så videre?

Et vitalt ostemarked i Norge som inkluderer utenlandsk kvalitetsost vil også tjene norske bønder.

Jan Vardøen vs Mat- og Landbruksministeren

Gikk viral

Så gikk den viral den historien da. Det heter det når det tar av på sosiale medier. Og en for så vist morsom historie er det. Jan Vardøen var mildest talt sur på de nye tollsatsene. Det er til å forstå, spesielt siden selve opplegget og hvordan det skal fungere ikke er like lett å forstå.

Nå har Jan Vardøen tilbud ministeren en god norsk øl dersom han stikker innom. Noe han, ministerenm altså, ikke har svart på, selv om øl er et landbruksprodukt og det ble lovet at det skulle være norsk. Det er nok ikke fullgost norsk, tror vi importerer det meste av humlen.

Vardøen har et poeng

Jeg synes Jan Vardøen har et poeng. Dersom denne tollen kommer til å ha noen effekt så er det de små utenlandske faste og halvfaste nisjeostene det kommer til å gå ut over. Jeg, og muligens Jan Vardøen også, forstår ikke hvilken sak dette skal tjene; for det kan da umulig redde norske bønder. De store og populære ostene, samt noen industrioster får et slags amnesti mens nisjeostene som kun selges i spesialforretninger og til restaurantmarkedet skal tas. Og vi snakker om faste og halvfaste.

Linken til W

W, det er altså George W. Bush i disse presidentvalgtider. Landbruksministerens retorikk minner litt om ham. Enten er du med eller så er du mot. Er du mot denne tollen så er du også mot et norsk landbruk. Det er en retorikk og hersketeknikk jeg ikke synes er verken osten eller norske bønder verdig.

Men slik er det altså ikke Hr. Mat- og landbruksminister. Vi skal selvsagt ha et norsk landbruk. Vi trenger ikke være enig i hvordan det organiseres. For en utenfortående kan det dog synes som det er generelt lite nytenking i den sektoren. Er det tilfellet så er det en mye større trussel enn noen skarve tonn importert ost laget med lidenskap og kjærlighet på en fjelllgård nede i Europa et sted.

Fortell oss hvordan det skal virke

Nå når det er blitt så mye oppstyr rundt denne ostetollen så kunne det være på sin plass å komme ut og forklare hvordan dette skal virke. Slik at vi som er så opprørt kan få den freden i sjelen du og andre med deg mener vi bør ha uansett, fordi dette ikke kommer til å få noen innvirkning på prisen. Da forstår jeg i hvert fall ikke hensikten.

Importørene

Et stort spørsmål her er selvsagt hvordan importørene vil håndtere denne saken og hvordan bildet vil se ut om et par års tid eller når det er at ordningen for de tollfrie kvotene skal gjøres om. Men dagligvarekjedene sitter i dag på 50% av den opprinnelige tollfrie kvoten, Tine og Oluf Lorentzen på 15% hver. Da er det 20% igjen og det kan jo være at alle “våre” oster sniker seg inn der. I så fall ville det vært fantastisk. Men det er ingen som sier noe om dette, derfor gnåler vi fortsatt. I tillegg er det 2700 tonn “tollfri” kvote som auksjoneres bort, og det krever vel ikke så mye kunnskap og fantasi for å forestille seg hvor disse kvotene havner. Det bærer ikke bud om noe ostemangfold.

Tåler du enda litt mer ostetoll?

Alle stormer går over

Det er vel ingen i Kongeriket som har betvilt det faktum at den tollen på enkelte landbruksprodukter som er blitt innført er lovlig. Den ligger akkurat på grensen av hva som er tillatt. Det er maks, ikke et prosentpoeng under, ikke et prosentpoeng over. Verken mer eller mindre.

At danskene har hisset seg opp får nå så være, det er nok mindre for å beskytte franske og italienske ostebønder enn for å hegne om Arla som sender godt og vel 2600 tonn Appetina til Norge. Det kommer de nok fortsatt til å gjøre like tollfritt som i dag. Peke nese til norske bønder og le hele veien til banken.

Bonden Jean Claude i byen Salers i Aubrac i Le Masssif Central i Frankrike, imidlertid, med 15 kyr på bås og eget gårdsysteri fra april til november og som i beste kan fall yste 2,5 tonn ost, han truer livsgrunnlaget for norske bønder. Ikke Arla. Slik forstår jeg den nye ostetollen. Og sitter de styrende organer stille lenge nok så gir det seg. Storm i et vannglass. Og ja, i den store, virkelig store sammenhengen så er det det.

Appetina fortsatt i hylla

Og hvorfor tror jeg at Arla får fortsette ufortrødent med sin eksport av Feta-fake på glass og i rimelig olje? Fordi daglivarekjedene sitter på 50% av den tollfrie kvoten. Oluf Lorenzen og Tine sitter vel på 15% hver, mens de resterende 20% auksjoneres bort til dem som har råd. Da er det vel så viselig innrettet at den auksjonsprisen hittil har tilsvart en toll på 27,15 per kilo eller litt mindre. Da er det enklere for de små importørene å betale 27,15 kroner per kilo for den osten de importerer når de importerer den, istedet for å skulle legge ut alt på en gang for en kvote. Det blir vel en cash-flow problemstilling det. Hvordan det blir heretter kan en bare lure på.

Norsk dagligvare gir ikke på båten et produkt som de samlet selger ca 2600 tonn av.

Bare to varelinjer

Så er det en del som litt hånlig og overbærende synes at vi er temmelig knepp vi som protesterer fordi det er tross alt bare to varelinjer. Ja det stemmer det. Halvfast og fast ost. To varelinjer. Men disse to varelinjene består ikke av to oster, de består av en mengde oster. Salers er en av dem. Cantal en annen. Asiago en tredje. Branzi en fjerde. St. Nectaire en femte. Tomme d’Auvergne en sjette. Tomme Crayeuse en sjuende. Tomme des Bois Noirs en åttende. Berkswell en niende. Isle of Mull en tiende. Slik kan jeg fortsette. De er ikke store volumoster, imidlertid er de spesielle og de representerer mangfold. Men det er tross alt bare to varelinjer. Det er god hersketeknikk.

Osts etterspørselselastisitet

Ja, så overlever vi dette også. Vi står han av som nordlendingene sier. Norske bønder vil ha opp prisen på ost. For å få det til settes tollen på på de minste konkurrentene opp mens volumimportostene får beholde sine privilegier. Vi som spiser både norsk og utenlands ost bruker vel like mye penger på ost som før og spiser litt mindre. Og det er det en mulighet for at nordmenn flest gjør. Men det bestemmes av ostens etterspørselselastisitet. Hvordan etterspørselen påvirkes av endringer i prisen. Positivt, negativt eller nøytralt. Det normale er at går prisen opp så går volumet ned.

Melkefett

Jeg forstår det er for lite melkefett i Norge og da er det nok en ønsket utvikling. Opp md prisen på ost, ned med volumet og kanskje vi unngår å gå tomt for smør. Trenger ikke et utenlandsk alibi for å få det til.

Er du lei ostetoll?

Om du er lei ostetoll så er det greit. Men hvorfor reagerer opinionen så voldsomt på dette utspillet? Er det noen om funderer over det?

Noen flere oster som blir dyrere.

Et par italienere

Asiago er en AOC-ost, eller DOP som det heter der fra områdene Veneto og Trentino Alto Adige. Delvis en alpeost dette også. Ligner en del på Parmigiano Reggiano, men har nå sine særtrekk til forskjell fra PR.
Branzi kommer fra fjellene rundt Bergamo, fast og fin.

Branzi
Begge disse er av kumelk og er upasteuriserte faste oster som ikke har gjort noe annet galt i verden enn å være derifra som de er, smake godt og bedre dess lenger de er lagret.
Så lurer jeg på hva Pecorino har gjort som faste sauemelksoster fra Pyrinéene ikke har gjort. En får gammel kronetoll. De andre får prosentuell monstertoll.

Spania

Mens Manchego står på kronetolliste står ikke Mahón der. En flott halvfast til fast upasteurisert ost fra Menorca. Lages i hovedsak av kumelk men også med islett av geite og sauemelk. En forholdsvis sjelden ost på våre breddegrader, blir ikke noen stamgjest heretter heller.

Stakkars gamle imperiet

De det kanskje går verst utover er britene. Lager mange flotte faste oster de da. Noen perler av noen ostesmørbrødoster, og mye annet. Felles for de alle er at de ikke har noen som helst konkurrenter i Norge. Vel, en kan si at deres blotte nærvær representerer

Keen’s cheddar
en konkurranse, det gjelder jo alt, men såpass må vi tåle. Nå kan det virke som om det går verst ut over cheddar, men det gjør det ikke. Den er bare trukket fram med navns nevnelse fordi den er kjent. Cheshire er en fast ost og er vel regnet som Englands eldste. Isle of Mull nevnte jeg i går, Lincolnshire Poacher er en annen fast ost, og Berkswell er en fantastisk sauemelksost. I tillegg er det Wensleydale, Lancashire, Gloucester, både single og double, samt Red Leicester. Mange flere også, men ikke nødvendigvis alle like relevante.

Summa summarum

Det som blir moralen her etter et par bloggposter er at det kan blir skrint med de virkelig gode faste og halvfaste ostene. Jeg har nok stor sett vært innom de faste, det er mange halvfaste der ute som også skal slite med norske tollmurer, dessverre. Ikke noe galt sagt om de kvalitetsostene som står på listen. Heldigvis fortsetter de myke ostene som før og blåmuggostene vet jeg ikke hvordan det er med. Om alle er unntatt; det er jo varierende fasthetsgrad der også.