Fontina Alpeggio – det er fjellosten sin det.

Langt oppe i Aostadalen i Italia finner vi den virkelige arenaen for osten Fontina, i dette tilfellet Alpeggio. Det siste er viktig for det tilkjennegir at dette er en ekte fjellost, siden Fontina kan ystes andre steder også, eller i hvert fall industrielt. Sistnevnte er «just another cheese». Men alså, lang oppe i, eller heter det fram i Aostadalen, nesten på grensen til Frankrike og opp under Mont Blanc går det lykkelige kuer og beiter på friskt gress og duftende urter i sommerhalvåret. Kanskje ikke et helt halvår når det er såpass høyt, men i alle fall; de går og beiter der så lenge de kan. Og når de etter hvert har tuslet seg ned til bygda igjen, er det selvsagt stor fest. Slik er det der, og en del andre steder. Greit å bruke en hver anledning til god mat (les:ost) og god vin.

Fontina
Må jo være befriende å beite så høyt til fjells!

Les mer

Gamle Oslo Delikatesse – en liten perle i gamlebyen

Dette må være den minste delikatessebutikken i Oslo, ja kanskje sogar den minste butikken. Over inngangsdøren er det festet et skilt som det står GOD på, så kan du jo tolke det i hvilken retning du vil hvis du har behov for å legge en dypere mening i det, men det står forklart under. Det du ser når du kommer inn er det som er. Ikke noe kjeller eller bakrom. En kjøledisk, noen hyller, en arbeidsbenk med skap under og en vask innerst i lokalet. Skjønt innerst gir inntrykk av å være litt unna, det er det ikke.

Gamle oslo delikatesse, liten men god delikatessebutikk
Gamle Oslo Delikatesse – lite men godt.

Les mer

Camembert og ekte Camembert

Så er de blitt enig da, de som kjempet for å beholde Camembert de Normandie som det er og de som – les industrien – kjempet for for en oppmyking av regelverket. De sistnevnte ville nemlig også omfattes av AOP-reglene. Så hva skjedde? Jo, industrien fikk gjennomslag for sitt syn og Fabriqué en Normandie forsvinner og alle kan benytte AOP-benevnelsen. Makta rår. Dette ble det oppnådd enighet om på et møte 21. februar i år. Men altså, dette er ikke hele sannheten.

Denne varianten av Camembert forsvinner fra markedet.
Denne varianten, Fabriqué en Normandie, forsvinner.

Les mer

Britiskinspirerte oster fra Trøndelag

Det er en sjeldenhet at jeg tusler rundt i Trondheim by på en lørdag, men min svigermor fylte rundt år i fjor høst og tok med stort og smått av familie til en langhelg i Trondheim. Ikke at hun er derifra, men mine svigerforeldre har bodd og levd mye av sitt voksne liv der. På vår vei til omvisning i Nidarosdomen tuslet jeg gjennom et Bondens marked og oppdager at et lokalt gardsysteri frambyr britiskinspirerte oster. Til tross for både en kulturell-, distanse- og handelsmessig nærhet til øyfolket i sørvest, har det tradisjonelt vært lite ostesmitte over Nordsjøen. Britiskinspirerte oster er noe vi gjerne finner i USA, spesielt nordøst i New England-området. Det har selvsagt med Mayflower og følgene av det å gjøre, men litt snodig at vi i veldig liten grad har hentet britisk inspirasjon i vår småskalaysting. Uten å ha full oversikt over hva alle små ysterier i Norge yster er det i hvert fall to små ysterier som aktivt yster bristiskinspirerte oster. Torbjørnrud på Jevnaker med sin Cheddar både av ku og sauemelk, har jeg visst om en stund. Det «nye» ysteriet jeg oppdaget i Trondheim var Hindrum gårdysteri i Vanvikan på Fosen.

britiskonspirerte oster, Hindrum, Trøndelag, Trondheim
To av ostene fra Hindrum gårdsysteri, hhv Cheddar- og Cheshiretype.

Les mer

Le Cœur de Chèvre

Det er en liten hjerteknuser av en ost dette. Men pass på, kan godt være en «devil in disguise». Mitt eksempar har sånn passe ramhet, som markerer seg godt bak gjennom ganen bare den får litt tid på seg. Men bortsett fra det, noe som kan skyldes at den er blitt noen uker gammel, så har Le Cœur de Chèvre en fantastisk fin konsistens. Så greier jeg ikke å la være å fascineres av skorpen på noen av disse myke geitostene. Skikkelig krøllet. Rart hva naturen får til, bare vi lar den litt i fred.

Le Cœur de Chèvre
Le Cœur de Chèvre

Geografien

Dette er en ost som ikke kommer fra det mest vanlige opprinnelsen for myke franske geitoster, Loire. Denne kommer vesentlig lenger syd fra, i departementet Lot. Da begynner vi å komme ned mot slettene før Pyrénéene, midt i Cahors, for deg som er litt over gjennomsnittet vininteressert. Det er ikke lange turen vestover til Bordeaux heller.

Gastronomien

Dette er et område for mye god mat. Og har du sansen for and og gås og alt som kommer med det, ja da har du funnet ditt lille matparadis. Til dels rustikk, ja. Franskemennene sier at gastronomien er grunn god nok til å feriere i området. Og så har de oster da! En annen liten ostesak fra samme området, som er vesentlig mer kjent, er Rocamadour. Og har du sansen for Mont d’Or, så må du bare få med deg den lokale Cabri Ariegeois. Gjort på rå geitemelk.

Les også:
Som perler på en snor – Rocamadour

I tillegg er det mye vin, mye god vin også, selv om kanskje de beste ikke er så godt kjent. Og for en liten skarp en etter måltidet, det kan man jo saktens trenge, så er dette Armagnac-land. Her er det mye å ta for seg av, med andre ord. Og må du ha et historisk alibi, så drar du litt nordover og du har masse neandertalerhuler i fjellet. Har vært der. Var masse ildfluer også. Ganske morsomt å se på, faktisk.Eller til pau for litt helbredelse; det kan noen og enhver trenger innimellom.

Å drikke til

Gaillac Premières Côtes tørr hvitvin som rett nok ikke virker å være tilgjengelig på vårt hjemlige vinmonopol, så da får du ta deg en «field trip». Min ost fikk for øvrig følge av en enkel og tørr Rheingau Riesling fra Leitz. Fungerte det.