Norske vellagrete oster til jul?

La altså til side en Edamer i desember i fjor, en av de vellagrede slik at den skulle få et år til. Burde sikker ha lagt til side to, slik at jeg har en som kan ligge enda et år, men det er grenser for hvor stor del av kjøleskapet jeg kan beslaglegge med langtidslagret ost. Av det kan du utlede at jeg ikke har fått mitt eget osteskap ennå, men det kommer.

På Røa er det en liten delikatessebutikk som tydeligvis har en viss hang på ost fra Avdem og som driver og lagrer osten lengre fordi hun synes Avdem lagrer Fjelldronning for kort tid. Det kan jeg for så vidt være enig i, den tåler mer modning enn de fire månedene den nå får.

Så det jeg lurer på er jo om jeg skulle forhøre men om Avdem kan legge til side en ost som de laget si i mai og bare la den ligge fire måneder til.

Flelldronning til modning.
Eller om dette er noe jeg skal utsette til rett etter jul slik at osten blir et skikkelig helt år gammel og ikke bare åtte måneder. Da blir i så fall dette et prosjekt for julen 2013. Skal ha ost da også.

Det er jo bare å kjøpe en hel ost og putte den i kjøleskapet, men det blir ikke samme osten som hvis den får ligge et år på et skikkelig modningslager. Det har med temperatur og luftfuktighet å gjøre. Med all mulig respekt for familiens kjøleskap og mitt kommende osteskap, men helt det samme tror jeg neppe det blir.

Bør jo undersøke om det finnes spesielle osteskap. Det gjør det selvsagt, men i en form og størrelse som gjør at jeg kan plassere det under en trapp i mitt hus? Det er nemlig området som er blinket ut. Det er selvsagt flott, men setter visse begrensninger på utfoldelsen. Ikke at det er nødvendig, jeg driver ikke butikk og så mye ost spiser selv ikke jeg hver dag at jeg trenger et helt lagerrom. Blir à la vinskap dette. Jeg velger imidlertid å tro at ost ikke er så fintfølende overfor vibrasjon som vin er, slik at det ikke trenger å være så sofistikert. Får søke på det verdensvide Internettet og se hva jeg finner. Om ikke noen sitter på et passe spesialskap de vil forære meg? Ikke tenk på det.

Når jeg tenker meg om, hvilken knalljul ville det ikke bli om jeg da hadde Fjelldronning lagret et år, og tilsvarende Kraftkar og Blå Vägen (tåler de det?) og Kvit Undredal?. Tar dere utfordringen? Lover å skrive om det. 🙂

Fra et osteperspektiv er det slett ikke for tidlig å tenke på julen. Verken årets eller neste års.

På Blå Vägen igjen

Så mild og fin som den var har jeg fundert litt over vinfølge til osten. Jeg har følgelig forsket litt på det de siste dagene.

Tenkte også jeg skulle smake den direkte mot Kraftkar, den er både kraftigere og fetere, og tenkte det kunne være interessant å smake dem sammen. Imidlertid Mega i Ulsteinvik var utsolgt. Så dermed gikk den i vasken. Vel, vel. Ingen tårer av den grunn, kommer nok en ny anledning. Blå Vägen blir nok å få sørpå etter hvert, den også.

Tradisjonelt så sier vi at blåmuggoster passer til Sauternes (Roquefort) eller Portvin (Stilton), så opererer du i de områdene er du rimelig trygg. Kanskje. Jeg prøvde Blå Vägen sammen med Sauternes og synes ikke det er noen god match.

Portvin har jeg ikke vært innom, men derimot en Mas Amiel.

Mas Amiel
Det synes jeg passet fantastisk. En rødvin, søt og litt oppspritet, men ikke mer enn til 15,5%. Altså en portvinstype vil vel de fleste si. Fra Maury i Languedoc i Frankrike. Den kombinasjonen synes jeg førte til at begge forsterket hverandre, og var en sann nytelse.

Men jeg vil også anbefale en annen vin til denne osten. En rød vin det også, men ikke søt. Det er en del av blåmuggostene som går godt til «vanlige» røde viner. Fourme d’Ambert for eksempel. Andre også, for all del. Så jeg drakk en godt moden Rioja til osten her om dagen, noe jeg synes var en sann ganefryd. Spesielt for egen del siden jeg ikke skal ha så fryktelig mye sukker. La Rioja Alta Gran Reserva 904 1998. Det er nok et poeng her at den er moden.

Mas Amiel var også en 1998-årgang så det var tydeligvis året.:-)

Da skulle det i hvert fall være et par alternativer. Det du trenger å gjøre er bare å spørre etter Blå Vägen i en ostebutikk nær der du bor. Så blir det nok en ordning.

God fornøyelse.

Ost langs norske turistveier!

Vi er unektelig inne i ferietiden og kanskje er jeg litt sent ute med dette, men tar sjansen likevel.

De tider begynner å bli forbi da det eneste som fantes langs veien var noen veikroer som serverte karbonader eller snitzel med poteter, posesaus og ihjelkokte grønnsaker av type amerikansk blanding. For nostalgikerne blant oss er disse etablissementene sikker mulig å oppdrive ennå. Det får så være, men jeg er mer opptatt av det andre som gror fram langs veien eller tett ved.

Nå kommer ikke denne liste til å bli fyldestgjørende, men et lite bidrag blir det forhåpentligvis.

Vi har lenge kunnet kjøpe for det meste brun geitost på fjellovergangene fra en bu eller sæter langs veien, så det er noe de fleste av oss er vant med. Nå har tilbudet begynt å bli mer avansert, og godt er det.

For å ta litt utgangspunkt i min egen ferie så blir det nok tur over Lesja og da er det et obligatorisk stopp hos Avdem gardsysteri. Det er bare noen hundre meters avstikkker fra veien, ned bakken.

Mor Åse fra Avdem på Lesja.
Har vært der før til og med fått full omvisning. Fjelldronning og Mor Åse synes jeg er de mest interessante ostene. I tillegg upasteurisert rømme, smør og så tror jeg at det er vel verd å prøve rømmegrøten de lager. Rømmegraut som det heter lokalt. Min datter vil ha med en boks prim siden vi likevel er der.

Med unntak av svele og en kopp kaffe på fergen til Hareid

Hareid, Sunnmøre
er det ikke andre «nødvendige» stopp jeg vet om, unntatt at det må det handles inn morrpølse fra slakter Brudevoll i Ulsteinvik.

Returen tenker vi å legge via Geiranger. Der er det ikke så mye ost, til gjengjeld har de fått Brasserie Posten som vi har tenkt å prøve. Glemmer ikke min frustrasjon fra noen år tilbake; vi ankom Geiranger østfra og ville ha noe å spise før vi tok fergen til Hellesylt. Kun plakater fra Stabburet om hamburger og pizza. Og jeg tenkte; Geiranger er et av våre fremste utstillingsvinduer og dette er alt vi har å tilby utenom hotellene. En skam rett og slett. Så får jeg håpe at Brasserie Posten holder fanen høyt og lever lenge. Og er det så fullt at vi ikke får plass så skal jeg tenke at det er godt for dem. Da tusler vi til Geianger sjokolade i stedet. Det gjør vi uansett, så det er ikke det. Og blir det ikke lunch i Geiranger så får vi holde oss til Lom og handle godt brød hos Morten Schakenda på Bakeriet i Lom.

Med godt brød i hånd er det bare å fortsette opp mot Valdresflya med stopp på Brimi sæter litt før vi kommer til Flya. Se og smake. Nå er vi på ost igjen. Sæterost. Kun produsert i tre sommermåneder. Forhåpentligvis noe vellagret ost fra i fjor også.

Der har jeg aldri vært før, men ser at det ligger for nordenden av Tesse og da må vi vel ta av før Lemonsjø en gang siden vi kommer fra den siden. Står nok skilt. Har smakt ost derfra ved et par anledninger, og gleder meg til det.

Ble mer enn ost dette, og det er flott. Rett nok er ost viktig men det er ikke hele livet alene, selv om det ikke er langt unna! Er du på de trakter som er beskrevet så er min anbefaling at du gjør et stopp og smaker litt av det vi har å by på lokalt.

Og innimellom alt dette skal mor og barn få lov å bestemme. Blir mest det, tenker jeg.

PS! for opplevelser langs med veien se også Hanen. Eller du kan klikke på linken Mat langs norske turistveger til høyre på siden her.

Nýr på Gamle Logen

Tilbrakte gårsdagens ettermiddag/tidlig kveld på Norske Vinklubbers Forenings mat og vinmesse i Gamle Logen. Det var en veldig hyggelig ettermiddag/kveld. Der fikk jeg bl.a. smakt Valdresost og Nýr. Av Nýrs to varianter synes jeg at naturell er å foretrekke. Veldig flott syrlighet. Jeg må innrømme at jeg tenker henimot gresk yoghurt naturell når det gjelder smak og syre, konsistensen er dog mykere. Men dette er ost og et produkt som burde vært mye mer tilgjengelig for flere enn det er i dag. Produseres på Hvam utenfor Oslo og kan sikkert også kjøpes der, uten at jeg vet noe sikkert om det. I stor grad et storhusholdsningsprodukt, hittil i hvert fall, men som sagt, det burde gå an å få for oss vanlige forbrukere også. Gutta og Fromagerie, hvor er dere? Er det bare jeg som ikke har oppdaget det? Den andre de presenterte var en søt dessertvariant.

Pasteurisert. Hadde gjerne sett det annerledes, men de sier selv at det har med stabilitet å gjøre. Kokkene vil gjerne at det skal være klin likt hver gang. Det tror jeg i så fall er fordi de oppfatter det som ingrediens og ikke er opptatt av produktet i seg selv. Synd. Det går vel uansett an å jobbe med stabiliteten? Jeg er ikke meierist, kanskje derfor jeg spør slik.

Nå går vi mot sommeren og med sin fantastiske friskhet burde Nýr være et selvskrevent produkt sammen med friske bær; jordbær og bringebær så vel som skogsbær. Nå er det ellers et rikt utvalg oppskrifter på Nýrs hjemmeside, ostekake inkludert. Den skal jeg nok komme tilbake til. Men det var altså det med å få tak i produktet da.

Å drikke til? Prøv en Bru-Baché Jurancon La Quintessence. Eller kanskje en Asti Spumante. For eksempel.