Pinseoster

Jeg vet ikke hvordan været er meldt der du er, men her i hovedstaden er det strålende. Nå skal jeg bruke mye av pinsen til å male hus, men tid til matlig nytelse vet jeg å finne.

Ellers minner overskriften meg om tilbudsaviser fra USA, du tror århundrets tilbudsmulighet ligger foran deg bare for å oppdage neste uke at da er det en helt ny grunn til at prisene er ganske fantastiske. Føler det litt på samme måten i forhold til ost, ikke prisene, men anledningene. Ost til jul og ost til påske, ost til 17. mai og ost til pinse. Snart kommer sommersostene og så kryper høsten innpå og da endrer vel ostene karakter, så er det advent og jul igjen. Og juleostene er vel de samme som i fjor, men det har du forlengst glemt.

Ost til pinse. Jeg ble inspirert i dag, middagen var nemlig Mozzarellasalat og grillet laks. Gost krydret me litt rømme til. Ikke noe mer. Lavkarbo med andre ord. Ikke spesielt tilsiktet.

Så mitt ene forslag for pinsen er Mozzarella, tomater, fersk basilikum og god olivenolje samt nykvernet salt. Dette tenker jeg du kan.

Dernest siden værmeldingen er så god som den er og at du sansynligvis kommer til å kveike opp grillen uansett, så tenker jeg på ferskt, grillet brød med like grillet, litt mindre for ostens del, chèvre; Valençay smakte ekstremt godt grillet/lunet her for litt siden. Knudenost er mitt norske alternativ. Jeg har fått med meg at Bo hos Aurenes gardsysteri har ystet som bare det den siste tiden og Gutta på Haugen reklamerte i dag med at de har masse Knudenost inne. Så da er det bare å ta beina fatt.

Som du forstår så er vi ikke helt ferdige med de ferske geitostene ennå, men det er nå de er på topp, så kan vi hvile dem litt ut på høsten.

Det er kanskje litt tidlig, men snart burde vel de første Salers begynne å komme også. Sesongen er fra midten av april til ca midten av november. Så skal osten lage og modnes i varierende grad før den sendes ut. Det passer kanskje littbedre noe lenger fram på sommeren.

Drikke til ovennevnte: Hvitt, tørt, fruktig og gjerne fra Sauvignon blanc. Dersom du griller geitosten så går det an å prøve en rød Loire også. Cabernet Franc basert. De er lette og fruktige og bør serveres lett kjølig. Rundt 12 – 13 grader.

Vel bekomme.

PS! Kanskje mange som leser denne bloggen som ikke er i nærheten av hverken Knudenoster eller Valençay. De fleste kjedebutikker har standard pasteurisert chèvre. Det er på ingen måte det samme, men bedre enn å la være.

Mine oster for Grunnlovsdagen

Jeg holder meg til to, jeg. Attpåtil to myke oster. En forhåpentligvis helt fersk og en litt mer lagret.

Når jeg sier fårhåpentligvis så er det fordi det lå masse ferdig innpakket Knudenost på disken. Noe var fersk og noe var mer lagret, fikk jeg inntrykk av. Jeg ville ha ferskest mulig; det var nå det jeg ville i dag. Mulig hun hadde et system. Det finner jeg ut i morgen.

Den andre var Munkeby. En stund siden jeg har spist den, dessuten har min svigermor gitt uttrykk for at den ønsker hun å smake, for det har hun ikke gjort ennå, bare hørt om den. Siden de kommer på middag i morgen tenkte jeg at dette er anledningen. Til jul kom jeg for sent, alt var utsolgt.

Så det er mine oster til 17. mai, Knudenost og Munkby, rene, friske og vil passe perfekt på en slik dag. Norske er de også. Upasteuriserte også. Ikke noen utpregede Champagneoster, dog, men så har jeg heller ikke noen stor tradisjon for så mye Champagne denne dagen.

Av og til synes jeg ostene og kun ostene er best. Ikke noen fortyrrende elementer. Dette ble kanskje helt feil, men det kan oppleves slik. Ikke noen kompletterende elementer tenker jeg vi sier. Bare ostesmaken. Synes det er fantastisk godt. Andre ganger passer både brød og noe søtlig tilbehør. Det er det fine. Tid og anledning.

Ha en feiende flott dag!

Så som i himmelen!

Så som i himmelen, det er vel en filmtittel, men jeg tenker at slik var det Philip tenkte i dag, da jeg dro ham med meg innom Gutta på Haugen. For å ha det helt klart, i utgangspunktet skulle jeg bare ha en Knudenost eller to. Slike planer har jeg hatt før, og galt har det (heldigvis) gått hver gang.

Hadde det vært opp til min 11-årige sønn hadde vi stått der ennå. Nå er far veldig stolt over å ha medvirket til avl av en slik gourmetspire. Det første han la sin elsk på var skinke. Italiernske, selv om han nok er mer opptatt av spanske til vanlig. Bevares, italiensk skinke er det ikke noe å si på.

Så var det ost da. Det ble noen geitoster, ja Knudenost også. Så sier han så kjekt at vi må ha en blåost. Så etter litt akkedering om det skulle være Mild Mester eller Vismann så ble det sistnevnte. Så en pølse, type italiensk salame. Norvegiese. God den. Noen oster til. Smaking av diverse engelske oster fra Stilton til Lincolshire Poacher til Shropshire Blue som han korrekt påpekte er mors favoritt. Og litt Beaufort; den har vi hatt før! Smakingen kulminerte med Parmigiano Reggiano, lagret i seks år. Da tror jeg han ikke helt visste hvilken fot han skulle stå på. Dette var stort.

Vi stoppet der. Og betalte. For så å finne ut at vi måtte ha et olivenbrød. ..og skal vi ha godt fersk olivenbrød må vi ha smør. Og tror du ikke de hadde fått inn smør fra Avdem i dag. Eller var det i går. Så betalte vi igjen. Da gikk vi. Han satt og holdt rundt posen hele turen hjem.

Min sin!

Knudenost kan bli en nasjonal hit!

“Knudenost fra Aurenes gard utenfor Undheim kan fort bli en nasjonal hit”. Sto det å lese i Jærbladet på sjølvaste Olsokdagen i 2009. Det er snart tre år siden og det var teknisk sjef i Gladmatfestivalen i Stavanger, Hans Ørstavik som mente det.

Så rett han fikk. I dag er vel Knudenost på alles lepper, eller innom alles ganer, inklusive kongehusets. Det må være fantastisk å oppleve slik framgang i løpet av så få år.

Dette er ikke et så gammelt prosjekt, vi skal vel ikke lenger tilbake enn til ca 2008 og en forsiktig start. Det som er litt morsomt er at opp gjennom disse få årene så er det ikke en som har vært innom som har ysteutdannelse. Dette startet som en hobby for entusiaster. Det har noe med å virkeliggjøre sin lidenskap. Det synes jeg er flott.

I dag blir osten ystet av Hanne Zakaria og Bo Jensen. Så vidt jeg vet er ingen av dem meierikandidater fra Ås. (Heter det det?) Bo Jensen er sogar dansk. Ikke noe galt i det for øvrig. Men glade entusiaster som brenner for det de gjør og som selvsagt har tilegnet seg verdifull kunnskap underveis og vet å knytte til seg spesi alister der det trengs.

Kamp mot trollet, byråkratitrollet, har det også vært, kan godt være at den ikke er over ennå. Det vet jeg ikke. Vi taler varmt om verdiskaping på bygda i festtalene, men når det blir en realitet da spenner systemet bein så godt det kan. Terningen ligger like støtt på bordet om den er litt avrundet i hjørnene bruker jeg å tenke av og til. Det kunne kanskje byråkratiet lære litt av. Men husk at det som er rett aldri kan bli galt og det som i utgangspunktet er galt aldri kan bli rett samme hvor mye eller lite penger og kunnskap man har.

Det ser ut som Knudenosten er rett, og da kan ikke all verdens hindringer slå bein under prosjektet. Lenge leve Knudenosten!

Har du ikke smakt den ennå, så gakk hen til en spesialbutikk i nærheten og få deg et eksemplar eller to; den er ikke så stor, vel 100 gram. Så det kan godt være du trenger to.

Å drikke til? Det er det vanlige det. Sauvignon blanc fra Loire. Jeg drakk en ellers veldig OK Sauvignon blanc fra Argentina her om dagen. Men altså, til chèvre, og Knudenost kommer inn under denne betegnelsen, da skal Sauvignon blanc’en være fra Loire. A mon avis.

En vel skarp Knudenost?

Jeg har før skrevet om Knudenost, og at det er en fantastisk hvit geitost av chèvre-type fra Jæren. Ikke kreamtig myk, men litt fast kjerne. En flott ost synes jeg. Har muggskorpe.

Jeg har opplevet en gang med Rocamadour, denne lille geitosten fra Midi-Pyrenée i det sydlige Frankrike. Knudenost kan minne mye om nettopp den, form, størrelse og smak.

Det som den gang skjedde var at den smakte sylskarpt, slik at det sved skikkelig i munnen. Det samme opplevde jeg med Knudenost i dag. Jeg kjøpte den før helgen og har hatt den i kjøleskapet godt innpakket. Men skikkelig ram på smak, svir i munnen i så stor grad at jeg får noe som nesten ligner på en allergisk reaksjon.

Da tenker jeg; er det variasjoner i produksjonen? Eller er den blitt litt for vellagret eller er det en mellomfase slik at den enten burde vært litt ferskere, eller burde ha fått ligge litt lenger for å modnes ytterligere. Noen som har noen tilsvarende erfaring, eller enda bedre; en forklaring?