De to Emmentalerne

Emmentaler tør være velkjent. Det de fleste kanskje ikke vet er at det er to av dem. En sveitsisk og en fransk. Den sveitsiske er originalen og omtales ofte som Emmentaler, men også Emmentaler Switzerland. den fransk omtales oftes som Emmentaler de Savoie hvord en kommer fra.

Store oster dette, smaksmessig, men jeg tenkte mest på volum. En hel sveitsisk Emmentaler veier 100 kilo. Så er det bare å begynne å kutte. Blir omtrent som å skulle spise en elefant. Den franske versjonen er noe mer moderat så den veier bare 80 kilo.

Emmental de Savoie

Begge variantene kjennetegnes ved sine mange og for Emmental de Savoie også store hull. Osten på bildet er fransk. Den sveitsiske variantene har mange hull, men de er temmelig små, så slik sett er det lett å skille dem. Den franske er oså litt gulere i fargen enn den sveitiske.

For begge disse ostene kan du oppleve at det ligger små vanndråper i hullene, tårer. Det er et kvalitetstegn.

Konsistensen er litt gummiaktig, eller chewy som engelskemennene ville sagt. Dette er jo en fast ost så det er tyggemotstand. Smak av nøtter og en litt søtlig touch. Begge disse ostene finnes som gårdsoster, samt kommersielle varianter. Da er det ikke tvil om hva jeg anbefaler. Gårdsostene har også vesentlig mer smak, de er mer intense. Upasteuriserte. Vellagret er også bedre enn fersk. I hvert fall om du er på jakt etter mest mulig smak. Dette er oster som er lette å like.

Hva drikker du til Emmentaler da? Jeg har på siden om forskjellige oster fremhevet god rødvin til denne osten. I dag vil jeg slå et slag for hvitvin. Chardonnay. Gjerne fra regionen, altså for eksempel Jura. Uansett hva du velger så er dette en flott ost som krever en flott vin.

Vel bekomme.

Hvilken ost ville jeg ha servert?

Det var på ingen måte noen nedtur, men litt ost skulle jeg gjerne hatt inni der. Uten forkleinelse for måltidet som var særdeles vellykket. Kamskjell, Salma laks, andeconfit of Creme Brûlet. Det var det. Puligny-Montrachet med kamskjellene. Rheingau Riesling med laksen, Ch. Cantemerle til anden.

Min favoritt var nok den rå Salmalaksen, med en varm saus laget av soyasaus, sesamolje og ingefær. Det hele rikelig overdrysset med frisk koriander. Rieslingen som hadde et snev av restsødme satt som et skudd.

Hva kunne jeg ha tenkt å servere av oster da dersom det var opp til meg? Dette var et måltid med enkle rene smaker. Jeg setter pris på det. Derfor tenker jeg at to oster hadde holdt, og to oster som hadde fungert med rødvinen vi drakk til hovedretten. Da er vi i Bordeaux. Det var en forholdsvis fersk vin, 2005, så den hadde litt tanniner i seg. Det setter noen begrensninger.

Siden måltidet hadde et ikke uttalt tema med de rene klare smakene, samt at jeg tenker vi fortsetter med rødvinen til hovedrette, vil jeg velge oster som er avdempet, i hvert fall i duft, men har sine rene smaker. En moden Brie hadde funnet seg godt til rette der. Den er myk. For å gi litt kontrast hadde jeg valgt Emmental de Savoie. Hard, flott farge og delikat fin nøttesmak. Dertil noe dråper Akasiehonning. Det hadde vært alt.

Dette var en hypotetisk drodling, måltidet var fantastisk som det var.