Edel Frue

Det er ikke så ofte jeg skriver om pasteurisert ost. Jeg spiser det imidlertid oftere enn jeg skriver om det. Ikke noe hatforhold her. Produsenter må få gjøre som passer den enkelte best. Så er det i bunn og grunn smaken som avgjør.
SONY DSC
Kjøpte med meg en Edel Frue på Matstreif. Lenge siden jeg hadde spist den og jeg visste den ville være der. Ellers er det en ost som er godt tilgjengelig i hvert fall her i Oslo, så noe Heureka var det jo ikke.

Success is the progressive realization of a worthy goal

Jeg blir så imponert over folk som starter opp og får det til. Får du deg et slag i midten så du går ned for telling, reiser deg opp igjen og går videre så er det desto mer imponerende. Vi snakker om å lykkes og mislykkes. Ingen har mislykkes før de gir opp. Å tryne på veien er en læring som du kan ta med deg videre. Spiller ingen rolle hvorfor du tryner. Det kan være utenforstående grunner eller det kan være dine egen mer eller mindre heldige beslutninger. Uansett så er det surt og fortvilt. Men det er da denne evnen til å reise seg og gå videre er gull verd. Earl Nightingale, en amerikansk «ned på jorden» selvutviklingsguru som er død forlengst, har definert suksess slik: Success is the progressive realization of a worthy ideal. Så kan du bytte ut ideal med mål slik at det er mer til å forstå. Så det å ha suksess er å være på vei. Straks du har oppnådd målet har du hatt suksess. Noe å tenke på for noen og en hver. Det gir dessuten håp, det er flere enn som så som har suksess.

Akkurat den digresjonen hadde jo sitt utgangspunkt i Tingvollost, men gjelder sikkert mange andre også. Aurenes for eksempel. Det handler om ikke å gi opp.

Hvordan er nå Fruen da?

Edel Frue var etter min mening perfekt moden. Silkemyk og smidig i smaken, rund og behagelig melkesmak som bare leker seg i munnen.

En uke senere er fruen blir noe mer bestemt, men ikke mer enn at jeg smiler litt for meg selv og synes hun fremdeles er god.

Å drikke til?

Nå drakk jeg te til osten denne gangen, men dette er en Camemberttype og da funker det med rødvin, dog vil jeg anbefale en lett og fruktig en. Det bringer oss gjerne til Beaujolais, men også Loire; mange fine røde perler der. Et glass Champagne er heller ikke å forakte. Men det trenger ikke være den heftigste og mest vellagrede årgangschampagnen, for damen er sart på innsiden og ost og drikke skal være et samspill, ikke noe overfall.

Litt slapt

Første til å innrømme det; en håpløs tittel. Ingen oppmerskomhetsvekker akkurat, og SEO-messig så vil det jo ikke funke. Hvem søker etter slappe oster. Slappe andre ting kan hende, men ikke oster. Jeg har altså vært litt lite aktiv her på bloggen. På ingen måte fordi jeg har skrevet om de oster som er å skrive om, mer fordi jeg har gått litt tom, samt og dette er det viktigste; jeg har startet i ny jobb og det tar om ikke annet en del energi.

Har ingen ting med ost å gjøre, dessverre på en måte. Jeg rekrutterer folk, til næringsmiddelindustrien. Enten for innleie eller for ansettelse. Kommer mest an på stillingstypen det. Jeg skal mest rekruttere. Dette var ikke ment som et markedsføringsstunt.

Drømmen er jo å kunne leve av å jobbe med ost, skrive om ost, reise rundt og besøke ysterier, holde kurs og foredrag osv. Der er jeg jo i mitt ess. Formidle er jeg veldig glad i. Ganske flink også. Det var reklamen. Men min arbeidsgiver kan slappe helt av. Går ikke med noen planer om å bryte ut. Det får bli pensjonisttilværelsen min det. Det er jo hovedgrunnen til at det har vært litt slapt her inne, fokusen har vært annetsteds. Naturlig nok.

Har nesten ikke handlet ost heller siden før påske. Et unntak på Matbua på Stranda i denne uken. Det ble en Edel Frue. Osteutvalget var vel ikke det beste. Det er veldig lavsesong nå så det er naturlig. Men den osten var til gjengjeld god. Helt på grensen til å være overmoden. Men på riktig side. Fint det når du treffer osten slik.
SONY DSC

Tingvollost sier det er en camemberttype. Og det har de vel rett i, men da tenker jeg at den kunne vært litt høyere, eller tykkere om du vil. Diametermessig er den øyemålsmessig veldig korrekt. Hvitmuggen er vel Penicillum Camemberti, uten at jeg vet det. Ville være naturlig i hvert fall. Etter min mening da. Så er jeg veldig fornøyd med at den heter det den heter og ikke norsk Camembert eller Tingvoll Camembert eller noe slikt. Den heter Edel Frue, og defineres som en Camemberttype. Camembert er nå en gang fra Normandie, og kun det.

Men altså, det skjer vel ting og jeg skal love å få opp dampen her og bli litt mer synlig. Holder også på å oversette sidene til engelsk, så det tar nå også litt oppmerksomhet. Gjør det selv, så det tar den tiden det tar. Blir et nytt domene det, så osteperler.no blir ikke plutselig på engelsk.

Denne helgen er turen kommet til noe ost som ble til overs fra påske. En Wilde Weide og en Camembert. Går an å glede seg til det.

Gnädige Frau!

Neida, Edel Frue fra Tingvollost er noe helt annet og veldig norsk. Bortsett fra typebetegnelsen som er Camembert. Og nå vil historien ha det slik at Camembert kan alle bruke. Det er langt fra munken om rømte vestover bort fra revolusjonen i Frankrike, overnattet hos en bondekone i Normandie og lærte henne noen ostehemmeligheter fra der han kom fra, Île de Paris. Det var sånn cirka begynnelsen til Camembert.

Så glemte de på et eller annet tidspunkt å beskytte navnet slik at camembert for så vidt kan være hva som helst fra hvorsom helst i verden. Det siste er tilfelle, det første er nok mer en sjeldenhet. De fleste camembertoster er tro mot opprinnelsen.

Det gjelder denne også, fra Tingvollost på Nordmøre.

Edel Frue
Fin og hvit muggskorpe og flott blekgul farge på selve ostemassen.

Dufter av skogsbunn og smaker som sopp. Pasteurisert som de fleste Camembert’er er. Det finnes, så vidt jeg vet bare en gårdsprodusent igjen i Normandie som yster Camembert etter originaloppskriften. Jeg har aldri smakt den men de som har sier at de pasteuriserte er bedre. Der fikk jeg den. Denne fra Tingvollost er pasteurisert og smaker nydelig. Jeg fikk min fra Gutta på Haugen her i Oslo; bor du «annetsteds» 🙂 må du spørre deg fram. Det blir nok en råd. Fin til jul denne, forresten.

Å drikke til? Litt av hvert, faktisk. Champagne på den hvite siden. Ellers synes jeg dette er en typisk rødvinsost. Beaujolais, gjerne et av cru-områdene. Men også en rød Burgunder eller Châteauneuf-du-Pape på den litt kraftigere siden. Moden østside Bordeaux også. Hvis du vil være veldig alternativ så prøv tørr sider uten kullsyre (hvis man får det i Norge) eller Calvados (i moderate mengder).

Velbekomme.