Smeden og Bageren

Rundt 40 prosent av den norske mjølkeproduksjonen går til å lage vanleg gulost. Dagens kronetoll på dei typane ost gjev så lite vern at det berre er snakk om tid før ei eller anna matkjede kunne funne det like lønsamt å byte den ut med importert gulost. Dersom berre ein kjede hadde gjort det, ville det bety kroken på døra for mange mjølkebruk i Noreg. Det kunne vi ikkje sitje å sjå på, seier Vedum.(Nationen)

Fornuftig tiltak?

Fra dette ståstedet ser jeg jo at dette kan være en fare og at tiltaket er et valid argument for å sikre norske melkebønder. Men da må landbruksministeren gjøre noe med dét. Han kunne lagt prosenttoll på all utenlandsk industriprodusert gulost, for å bruke et kjent begrep. Han oppnår selvsagt det med tollgrepet samtidig som han knebler alle småimportørene som importer nisjeost av høy kvalitet fra nisjeprodusenter og i veldig små volumer. Altså retter baker for smed. I diktet reddet dommen i hvert fall en slags dagliglivets fred siden det var to bakere og bare en smed. Da kunne livet fortsatt gå sin gang. Denne tollen slik den fremstår i dag redder kanskje bønder, gjør i hvert livet vanskelig for en gruppe importører og spesialbutikker og lidenskapelige ostespisere. Så nå ser vi med forventning fram til hvordan kvotene blir fordelt når endringen måtte komme og håper det ikke blir for sent.

Mangfoldet knebles.

Jeg mener uansett hvordan andre måtte snu og vende på det at tollen og kvotene i sin tiltenkte form fra nyttår vil kneble mangfoldet av virkelig kvalitetsost, noe som igjen vil gå ut over interessen hos forbruker som igjen vil få en negativ effekt for totalkonsumet av norsk ost generelt og norske gardsoster spesielt. Gårdsmeieriene er avhenging av et osteinteressert marked.

Men å løfte frem gårdsmeierier har vel ikke vært en prioritert oppgave, så den trenden har vel kommet mer på tross av enn på grunn av. At disse overlever har kanskje marginal interesse for landbruket? Hvis det er slik, så tror jeg det er en tankegang på villspor.

Hvorfor så sårbar?

En annen ting som jeg lurer på er hvorfor norsk osteproduskjon er så sårbar som landbruksministeren vil ha det til? Er det resultatene av et historisk sett sterkt tollvern vi ser? Som gjør at Tine, for i hovedsak er det vel Tine det dreier seg om, ikke har brukt resurser i nevneverdig grad, eller i beste fall nok, på å knytte forbrukerne til «fenomenet» norsk ost. Annet enn kanskje brunost da. For dersom vi som norske forbrukere ikke er mer opptatt av hva vi spiser av gulost enn at kjedene ved et fingerknips kan bytte ut all norsk ost med «tilsvarende» importert, ja da er det noen i landbruket og dets markedsorganisasjoner som ikke har gjort jobben sin opp gjennom årene.

Gå utenom, sa Bøygen.

Skal norsk landbruk overleve må det være fordi det har livets rett, og det har det i så fall i kraft av at det leveres produkter markedet vil ha. For industriprodusert norsk ost virker ikke det å være tilfellet slik jeg forstår uttalelsen fra landbruksministeren. Vi kan ikke skalke alt og gåsestappe norske forbrukere med norsk ost enten vi vil eller ei. Da vil vi etterhvert følge rådet til Bøygen; vi går utenom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.