Den ser litt verre ut enn den smaker, Tarentais. En liten geitost fra Savoie, som vel kan defineres som en av de små og litt hissige oster. Og den er absolutt blant de mer markante; noen vil nok også si sære Chèvre. Fra Tarentais-dalen i Savoie, altså helt øst i Frankrike. Rå geitemelk selvsagt.
Skinnet bedrar
Den ser jo fantastisk flott ut, hvis du har sansen for fargerike skorper, men til Chèvre å være så forstår jeg godt at bare utseendet kan skremme vannet av noen og en hver. Men skinnet bedrar litt. Skjærer du bort skorpen så er den markant, men på ingen måte en ost som får hårene til å reise seg på hodet.
Ulikt de fleste andre Chèvre modnes den opp til seks uker, og det kan selvsagt merkes. Noen ganger skal ost bare være godt og harmonisk, andre gange skal det være markant men i balanse, mens enda andre ganger skal det bite litt. Det er disse forskjellene som gjør ost så fascinerende. Bare for å ha sagt det, ost skal alltid være i balanse, selv om den er skarp.
Camembert Gaslonde
Den andre jeg hadde i kategorien små og litt hissige oster var slik sett ikke liten, men som vanlig kommer det an på perspektivet. Sammenlignet med Tarentais er den stor, men opp mot en skikkelig sveitsisk alpeost er den bare en mygg.
Det er en Camembert, laget på rå melk selvsagt. Camembert Gaslonde. Fra Normandie som Camembert skal være. Den holdt på å gå bortover bordet av seg selv, og det uten at den hadde ligget ute i romtemperatur så lenge. Jeg tenker det er et godt tegn. Osten har sine egen meninger og vet hva den vil. Kan like det. Veldig markant i smaken den også. Kan selvsagt være fordi den er godt moden.
Synes du en ost blir for hissig, kan du runde den av med litt fikensyltetøy for eksempel, eller daddelsirup. Noe søtt altså.
Å drikke til
Drikk lokalt, jeg foreslår Savoie Chignin til Tarentais. Til Camemberten går det med både tørr sider og Calvados. Når det er sagt, så drakk jeg portugisisk til begge. Med stort velbehag. Americo Reserva Encruzado 2013.