Skyr

Skyr er altså en ost. Ferskost. Islandsk vil noen si, men det var vikingene som tok den med seg da de utvandret for 1100 år siden eller deromkring. Siden har den gått litt i glemmeboka denne osten her hjemme. Skjønt, jeg er vokst opp med Skjør, og Nordvestlandet er altså et sted hvor den har overlevd i hvert fall til min barndom. Det rett nok noen år siden.

I utgangspunktet var dette en ost laget av sauemelk. En ferskost som ble laget på den enkelte gård for eget umiddelbart konsum. I dag lages gjerne osten av skummet kumelk, og de kommersielt produserte er i hvert fall av kumelk.

Når det lages ost så bruker man gjerne løpe for å få ostemassen til å skille seg fra mysen som da blir igjen. For Skyr så brukte man litt av osten fra dagen før, på samme måten kan man lage yoghurt, på samme måte lager vi surdeig. Så kan man spørre seg hvordan lagde man Skyr første gangen? Det har nok kommet til ved en tilfeldighet, som også for eksempel Roquefort gjorde.

Men i dag brukes altså gjerne kalveløpe, samt at det tilsettes bakterier for å forbedre holdbarheten. Den er pasteurisert så det holder, nesten både en og to ganger. Så dette er trygt. Denne varmebehandlingen er forsåvidt også en alternativ fremstillingsmåte; nemlig at skyren varmes opp, tilsettes bakterier og fermenteres noen dager. På den måten sitter man etter hvert igjen med ostemassen som da er selve skyren.

Her i landet er det Q-meieriene som har tatt opp igjen dette gamle norske produktet, og med stor suksess etter det jeg forstår.

Hvis du ikke har smakt skyr så minner det om noe midt mellom yoghurt naturell og kvark og blir nok brukt på samme måte som yoghurt. Det er nok de færreste som er klar over at dette er en ost. Det er kanskje heller ikke så viktig.

Hvordan er det med deg, er du en ivrig skyrspiser?

Vel bekomme!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.