San Michali

Som du kanskje forstår har jeg en liten drive på gresk ost akkurat nå, selv om de er pasteurisert alle sammen. Har i hvert fall ikke maktet å finne en upasteurisert ost. Leser rett nok på Wikipedia at Feta kan være både pasteursert og upasteurisert, men sistnevnte tror jeg greske regler setter en stopper for.

Etter at vi hadde «flyktet» fra Naxos, var vi en god tur innom Mykonos med skikkelig prisforhandlinger på kaia. Billedvakkert, uten så mange nordmenn heller, men definitivt på alle måter high end. Barna skal også ha sitt, så basseng var flott.

Syros

Vi gjorde deretter noe ikke så mange gjør; dro til Syros. Administrasjonsøya i Kykladene. Her bor det også flest folk, over 20 000 og byen Hermoupolis er stor, men veldig sjarmerende (bortsett fra et rustent skipsverft i den ene enden av havna). Her finner du det ekte Hellas fordi det ikke er så mange turister her. En tur hit skal også være litt planlagt for det er ikke bare å hoppe på en båt til Piraeus.

Galissas

Vi bodde på vestsiden av øya, i en liten jordbrukslandsby som heter Galissas. Et funn hvis du er i slow-modus. En fantastisk strand innerst i en bukt. En kort stripe med det du trenger, inkludert nok restauranter slik at du kan variere hver dag selv om du er der noen dager.

En bondegård ble vår base. Ikke noen dyr; bare fiken, sitroner, lime, laurbær, vin, tomater, osv.

San Michali – Syros

San Michali - Syros
San Michali – Syros
Her fant jeg også osten San Michali. Da jeg først hadde funnet den fant jeg den selvsagt senere også i Hermoupolis. Slik er det jo. Fast kumelksost som lages kun på Syros. Av melk fra en gammel kurase som ble brakt til øya av venetianske munker på 1500-tallet. Munkene har dratt men kyrne er blitt igjen og har tilpasset seg en tørr og karrig tilværelse. Modnes minimum fire måneder og får en ganske krydrete smak. Det har nok litt med hva kyrne spiser å gjøre også. På ingen måte grønn og frodig denne øya midt på sommeren. Salt så det holder, osten altså. Det er nok fordi den ligger i ca 20% saltlake i 12 dager før den legges på modningslageret. Må ellers modnes på øya.

Osten har POP-beskyttelse – ΠΟΠ – (Prostateuomeni Onomasia Proeleusis), det er det som på EU-språk heter PDO.

Skal vi sette osten i bås så må det vel bli en parmesantype. Vi spiste den også fritert, noe som for så vidt var godt, men saltsmaken ble kanskje vel konsentrert.

Å drikke til

Vi drakk lokal rosévin til denne vi. Tåler nok en lettere rødvin også. Kanskje en hvit med en søtlig touch også siden den har et visst saltpreg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.