…..revisited

Det er nå en gang slik med ost som sikkert med mye annet at det går litt i sirkler, nok litt elipseformet som også forskyver seg litt og slik sett illustrerer at det er en viss utvikling og ikke bare den samme rundgangen.

Det betyr at jeg spiser mye ost, mye spennende ost jeg ikke har smakt før, for så å vende tilbake til noen kjente, noen gjengangere, noen jeg ikke blir lei av. Men disse kjente gjengangerene er på ingen måte en statisk gruppe oster heller, det har med den elipseformete osteprøvingen å gjøre.

Nå betyr ikke kjente gjengangere Jarlsberg selv om familien av og til som tidligere nevnt spør om det er mulig å få nettopp det. Det er jo fantastisk av og til og kunne være fullstendig mainstream. Tenk det. Et liv på autopilot: Spis Jarlsberg.

Nei, tenkte ikke akkurat på det. Mer så som skikkelig Brie, god chèvre; Valençay for eksempel, Roquefort, Munster for ikke å snakke om godt modne alpeoster. Cheddar. Parmigiano Reggiano. Ja, og noen flere. Spiller ikke så stor rolle om alle er nevnt.

Det blir en slags base. Så kommer noen til; Knuden. Kraftkar på den blå siden. Blå Vägen også. Fjelldronning. Mens andre blir noe mer perifere. Med unntak av Italian Food Festival nå i helgen så har jeg altså tenkt å svinge litt tilbake til gamle kjenninger. Det var vel bare det jeg hadde lyst å si. Derav…revisited.

Så får vi hektisk Amerikabesøk et par dager. Amerikanere er travle mennesker. Så da får vi lete fram noen norske oster. Selvsagt vil vi det. Men ikke Jarlsberg, de får den på hvert gatehjørne der de bor.

PS! Jeg har ikke noe imot Jarlsberg. Men det er en pasteurisert industriost. Jeg foretrekker ost som har fått litt individuell omtanke og hvor lidenskapen rår i ysteriet. Det er der jeg tror Jarlsberg feiler.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.